Åpner for å endre seniorpolitikken

- Det er tydelig at seniorpolitikk opptar folk, og det kan alltids stilles spørsmål om NTNUs retningslinjer er gode og tydelige nok. Det skjer endringer hele tiden, blant annet forventes det at folk skal stå lenger i arbeid. Dette gjør at tiden er moden for en gjennomgang, sier personalsjef Arne Kr. Hestnes.

Sammen med organisasjonsdirektør Ida Munkeby tar han nå initiativet til å sette ned ei gruppe som skal ta en gjennomgang av seniorpolitikken. I et leserbrev i UA varsler de at de vil «vurdere en mer tydelig og felles policy for emeriti.»

Kolstad ute i kulda

De har fulgt med på sommerens debatt i UA etter at det ble kjent at den profilerte professoren Arnulf Kolstad hadde fått avslag på sin søknad om emeritus-status. Dette resulterte i at 71-åringen ikke lenger får kontorplass ved sin gamle arbeidsplass, Institutt for psykologi. Han får heller ikke adgang til telefon, epost, bibliotekbasen og publiseringsdatabasen Cristin. Særlig falt det Kolstad tungt for brystet å miste sin innarbeidete epostadresse, som han mener gjør det vanskeligere for ham å publisere forskningsartikler.

- Seniorene er en viktig ressurs for NTNU, og dette vil vi ha som utgangspunkt for arbeidet i denne gruppa, understreker Munkeby.

Justere og oppdatere

Organisasjonsdirektøren og personalsjefen vil nå kontakte fagforeningene, og andre relevante fora, og involvere dem i dette arbeidet. De opplyser at det ble lagt ned et grundig arbeid da dagens seniorpolitikk ble utformet i 2010, så de ser ikke for seg de store endringene. Men en ny runde vil gi nye innspill og sette saken på dagsorden.

- Vi har mange eksempler ved NTNU på at seniorpolitikken fungerer godt. Vi er en stor organisasjon og da finnes det også eksempler på det motsatte. Nå skal vi sikre at vår policy er oppdatert og i tråd med endringene ved NTNU og i omgivelsene ellers, sier Munkeby.

Pinlig?

- Har håndteringa av Arnulf Kolstads avslag på søknaden om emeritus-status vært en pinlig sak for NTNU. Det er nesten komisk at en pensjonert professor nå har blitt student for å kunne bruke NTNUs epostadresse?

- Vi ønsker ikke å kommentere denne aktuelle saken. Ansvaret for den ligger hos fakultetet og instituttet, og er ikke på vårt bord. Det jeg kan si, er at seniorpolitikk er et viktig område og jeg forstår at det vekker interesse og engasjement. Det vi nå gir signaler om, er at vi skal se nærmere på selve reglementet, sier Munkeby.

Pensjonister og epost

I leserbrevet skriver Munkeby og Hestnes at saken med Arnulf Kolstad har «avdekket at det ikke er samsvar mellom IT-reglementets bestemmelse om at pensjonister ikke kan ha NTNU-epost, - og ønsket om tilrettelegging for mest mulige hensiktsmessige arbeidsforhold for emeriti. Dette misforholdet skal rettes opp.»

- IT-reglementet har en formulering som ikke er nyansert nok. Tolker man den bokstavelig, fører det til at epost-tilknytning slettes når man blir pensjonist, men det blir jo ikke riktig for dem som har emeritus-status, sier Hestnes.

Personalsjefens oppfatning er at jo mindre et gode et, jo lettere skal det være å innvilge.

- Å innvilge NTNU-epost rent teknisk er en enkel sak, fastslår han.

Om dette innebærer at Arnulf Kolstad igjen kan få tilgang på sin innarbeidete epost-adresse vil ikke Hestnes og Munkeby kommentere. De fastholder at det er instituttet og dets fakultet som er gitt myndighet til å bestemme hvem som skal ha emeritus-status, og at de derfor ikke kan overprøve en slik delegert personalmyndighet. Dette er også begrunnelsen de gir når UA spør om de mener fakultetet bør vurdere Kolstads søknad på nytt.

- NTNU er seniorvennlig

- I kjølvannet av denne saken har kanskje noen fått et inntrykk av at NTNU har en seniorfiendtlig politikk?

- NTNU er en av de mest seniorvennlige arbeidsplassene du kan ha, og det er helt vanlig at professorer langt oppe i 80-årene både har kontorplass og er i full aktivitet hos oss. Nei, at vi er seniorfiendtlige, det er feil, sier Hestnes engasjert.

Organisasjonsdirektøren supplerer:

- Det er mange historier ved NTNU om seniorer som trives og har det bra, men det vil alltid være rom for forbedringer. Derfor ønsker vi nå en ny gjennomgang av seniorpolitikken, sier Ida Munkeby.