Vil ha klare seniorlinjer

Styret ved NTNU slår fast at den eldre garde av professor emeriti er en ressurs for NTNU. Nå vil det ha klare retningslinjer for hvordan denne gruppen skal behandles.

Publisert Sist oppdatert
Viktig. - Viktig å få slå fast at ledelsen ser seniorene som en positiv ressurs, sier Bjarne Foss. Her i samtale med styrerepresentant Kristin Melum Eide.

- Jeg er veldig fornøyd med utfallet av dette, at styret tar dette på alvor og at vi har fått slått fast at aktive seniorer er en ressurs for NTNU, sier styremedlem Bjarne Foss til UA.

I kjølvannet av den mye omtalte saken rundt 71 år gamle professor Arnulf Kolstad, løftet Foss problematikken rundt forskjellsbehandling av emeriti opp på styrets bord tirsdag.

Varierende praksis

Kolstad er nektet emeritus-status ved sin tidligere arbeidsplass Institutt for psykologi. Dette medfører blant annet at han ikke får tilgang til epost og bibliotekbaser. Dermed legges begrensninger på den profilerte professorens sterke ønske om fortsatt å bedrive aktivt med forskning og publisering. Saken har vakt oppsikt, og gjennom UA har det kommet fram at praksis rundt behandlingen av den eldre garde er svært varierende.

- Denne saken er viktig, understreket Bjarne Foss under tirsdagens styremøte.

Han viste til at mange i denne gruppen både fungerer som mentorer, de underviser og de veileder. Emiriti utgjør en rimelig ressurs som vi får mye igjen for å ta vare på, mente den erfarne representanten for de fast vitenskapelig ansatte.

NTNU trenger dem

- I lys av NTNUs ambisjoner, universitetets strategi og visjonen om kunnskap for en bedre verden, så er vi faktisk avhengig av dem. Vi trenger det vi kan få av ressurser og gode venner for å få til det vi ønsker. sa Foss, som etterlyste en grunnleggende positiv holdning til denne gruppen fra ledelsen ved NTNU.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby slo fast at myndigheten i disse sakene er delegert til fakultet og institutter. Etter en enkel utsjekk på praksis, er fasit at denne varierer sterkt. Allikevel, hovedinntrykket er at det, med noen få unntak, fungerer godt.

Vil ha ny sak

Ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk søker over 80 prosent av pensjonistene emeritus-status. Ved andre fakultet er andelen forsvinnende liten.

Styreleder Per-Kristian Foss sa også at seniorene er en ressurs NTNU bør vite å ta vare på.

- I tillegg ønsker jeg å få en sak tilbake til styret om retningslinjene. Nå fremstår de som litt uklare, med litt ulikt skjønn og ulik praksis rundt om, sa Foss.

-Belastende for NTNU

Helge Holden hadde flere eksempler på særdeles arbeidsføre emeriti med stort engasjement, som var å finne på kontorene både sent og tidlig, hverdag som helg. Også hans hovedinntrykk er at ting håndteres godt lokalt.

- Men utad har vi sak nå. Den er en belastning for NTNU, for den avspeiler ikke virkeligheten, sa Holden, med referanse til oppstyret rundt Arnulf Kolstad.

I forrige uke gikk Ida Munkeby og personalsjef Arne Hestnes ut i UA, og varslet at de vil «vurdere en mer tydelig og felles policy for emeriti.» Dette skjedde etter at Hestnes tidligere hadde uttalt til UA at han ikke så noe behov for klarere regler.

- Slik jeg leser det ledelsen har sagt til nå, synes jeg de signaliserer en nokså nøytral holdning. Det er bra, men jeg vil gjerne se uttrykt en mer positiv holdning til dette, understreket Bjarne Foss.

Det fikk han, i form av en protokoll der det ettertrykkelig fastslås at «Rektor betrakter emeriti som en ressurs. Styret ønsker en orienteringssak om retningslinjer og praksis for emeriti».

- Jeg er glad styret tok dette på alvor, sier Foss til UA.

Kolstad ble brekkstang

Kolstad-saken er et resultat av årelange kontroverser og personkonflikter ved instituttet. Den nye ledelsen ved fakultetet ønsker ikke å gjøre om på utestengelsen som ble vedtatt under tidligere dekan Jan Morten Dyrstad.

Dermed er det slik at Arnulf Kolstad, hvis sak har virket som en brekkstang på å løfte NTNUs seniorpolitikk, fortsatt holdes ute i kulden.

Rektor Gunnar Bovim er klar på at myndighet er delegert og at ledelsen ikke skal overprøve lokale vedtak.

Til UA sier han at spørsmålet er om NTNU har hatt en klar nok holdning til hva universitetet ønsker å få ut av seniorene, og hvilke hensyn som må tas videre.

- I en tid der folk i arbeidslivet generelt oppmuntres til å stå lenger i jobb, så gjelder det selvsagt også at vitenskapelig ansatte skal få mulighet til det. Vår prinsipielle grunnholdning er at seniorene er en ressurs vi vil ha med på laget, sier Bovim til UA.