Varsler kvalitetsløft for forskning og høyere utdanning

Statsminister Erna Solberg har kalt kunnskap for den nye oljen, og det vil være kvaliteten i universitets- og høyskolesektoren som avgjør om vi lykkes med å realisere kunnskapssamfunnet. Regjeringen vil ta de grepene som trengs. Både finansiering og struktur skal gjennomgås, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

-Gir forutsigbarhet og sikkerhet

– Langtidsplanen vil gi en etterlengtet forutsigbarhet og sikkerhet for utdannings- og forskningsmiljøene. Vi er godt i gang med arbeidet, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ifølge NTB da han tirsdag la fram en liste på sju punkter over områder som skal prioriteres innen høyere utdanning og forskning.

Punktene ble lagt frem i kunnskapsministerens tale til universitets- og høyskolesektoren på Kontaktkonferansen i Oslo tirsdag.

- Noe har gått feil vei siden kvalitetsreformen. Det er store variasjoner mellom lærestedene. Da er det grunn til å spørre om vi tar tilstrekkelig tak i det vi erkjenner at ikke holder mål. Skal vi bli bedre, må vi starte med å innrømme hva som skal tas tak i, og så våge gjøre noe med det, sa Isaksen i talen, ifølge Forskerforum.

Verdensledende forskningsmiljøer

Kunnskapsministeren vil utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge. Han skal også se nærmere på hele strukturen innen universitets- og høyskolesektoren. En egen ekspertgruppe skal gjennomgå hele finansieringssystemet og se hvordan dette påvirker de ulike læringsstedene. Deres viktigste oppdrag vil være å se på hvordan finansiering kan styrke kvaliteten i forskning og høyere utdanning, skriver Kunnskapsdepartementet i pressemeldingen.

Dette er kunnskapsministerens syv punkter for høyere kvalitet:

1. Regjeringen skal oppnevne en ekspertgruppe som skal gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Gruppen settes ned i løpet av våren. Deres viktigste oppdrag vil være å se på hvordan finansiering kan styrke kvaliteten i forskning og høyere utdanning.

– Det overordnede målet er å se på hvordan eventuelle endringer i finansieringssystemet kan bidra til å styrke kvalitet på forskning og utdanning, sier Røe Isaksen.

2. Vi har nå satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Målet med prosessen er å sikre høy kvalitet i alle studietilbudene i universitets- og høyskolesektoren. Vi tar sikte på at stortingsmeldingen legges fram våren 2015.

– Vi skal ikke starte strukturarbeidet med å tegne kartet. Først vil vi sette tydelige kvalitetskrav, så vil strukturen i høyere utdanning følge av disse standardene. Jeg tror likevel det er sannsynlig at en av konklusjonene i prosessen vil være at vi bør redusere antallet institusjoner. Det betyr ikke nødvendigvis en reduksjon i antallet læresteder eller campuser. Men kvalitetskravene må få konsekvenser for strukturen, sier Røe Isaksen.

3. Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Denne vil styrke forutsetningene for å gjøre de langsiktige og strategiske prioriteringene som er viktige for å oppnå høy kvalitet.

4. Norge skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. I dialog med universitets- og høyskolesektoren vil regjeringen finne og satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning i verdensklasse.

5. Vi skal sørge for at Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont 2020. I løpet av våren lanserer vi strategien for norsk deltakelse. En vellykket strategi må ta utgangspunkt i hvordan vi motiverer hver enkelt forsker til å søke.

6. Regjeringen skal se på hvordan vitenskapelig ansatte i varetas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling.

7. Vi skal legge trykk på lærerutdanning. Gode lærere er grunnmuren i kunnskapssamfunnet. De er forutsetningen for hvor godt vi lykkes i universitets- og høyskolesektoren så vel som hele resten av samfunnet.