Veileder reagerer på UDI-avslag

– At UDI nekter Mahdi Ghane opphold i Norge, er uforståelig, sier CeSOS-direktør Torgeir Moan. Han viser til at forskning gjort av ph.d.-kandidater blir offentlig tilgjengelig.

CeSOS-direktør Torgeir Moan skulle vært veilederen til Mahdi Ghane. Men nå må iraneren ut av landet om halvannen uke.
Publisert Sist oppdatert
Iranske Nima Darabi fikk opphold for 6 år siden. I dag tror han at han ville fått avslag han også.
Mahdi Ghane: Kom fra Iran for å ta doktorgraden ved NTNU, men blir nektet opphold av UDI.

Professoren ved Senter for skips- og havkonstruksjoner er veilederen til Ghane, som UA skrev om tidligere i dag.

Nå kastes iraneren ut av landet fordi UDI mener hans tilknytning til NTNU vil innebære «…en fare for ulovlig kunnskapsoverføring av sensitiv teknologi…»

Ingen militær tilknytning

Ghane trenger oppholdstillatelse for å delta på et forskningsprosjekt om flytende vindturbiner til havs, men blir rammet av sanksjonene fra EU og FN mot Iran.

- Men hele verden kan jo bruke informasjonen vi kommer fram til i disse forskningsprosjektene. Det er en forutsetning for å drive forskning. Det er helt utrolig at UDI ikke ser dette poenget, sier Moan.

CeSOS-direktøren opplyser at han tidlig gjorde det klart for Mahdi Ghane at hvis han har hatt tilknytning til militær forskning, så måtte han gi beskjed. For det ville bety trøbbel.

- Men det har han ikke hatt. Han har jobbet med prosjekter i sivil industri, og som lærer ved et iransk universitet, sier han.

Ufarlig forskning

Den iranske stipendiaten anker nå avslaget fra UDI, og både NTNU International Researcher Support og veileder Moan hjelper ham så godt de kan.

Statoil finansierer delvis forskningsprosjektet «Dynamic analysis of floating wind turbines», som er et samarbeidsprosjekt mellom amerikanske MIT, Statoil og NTNU.

Moan avviser at noe av forskninga er farlig, eller at iranske spioner kan få tilgang på konfidensiell informasjon.

- Statoil er vel vitende om at vi er nødt til å publisere forskningsresultatene våre. Noen ganger når vi holder på med slik forskning, kunne vi tenke oss tilgang til konfidensiell informasjon fra bedriftene. Det får vi ikke tilgang til. Det må vi leve med. Våre ph.d.-kandidater må gjøre jobben uten denne informasjonen og deretter publisere sine funn. Det er altså et ufravikelig krav at forskningen gjøres fritt tilgjengelig, gjentar han.

Ja i USA, nei i Norge

University of New Hampshire ønsket også å ansette Mahdi Ghane, og han fikk både innreise- og oppholdstillatelse i USA. Der skulle han være ph.d.-kandidat i "Mechanical Engineering program." Da han bestemte seg for å komme til Norge, måtte han frasi seg det amerikanske stipendet.

- De var tydeligvis ikke redde siden han ble innvilget opphold der. Og USA har alltid vært veldig følsom for lekkasje av teknologi. I dette tilfellet er det altså norske myndigheter som sier nei, poengterer Moan.

Nå håper han at UDI snur, men er ikke særlig optimistisk. Slik han har forstått det, er det bare et fåtall som får medhold når de anker.

- Diskriminerende

Studentaktivisten Nima Darabi blir ofte kontaktet av iranere i Trondheim når de trenger hjelp til noe, og også av norsk media når de ønsker synspunkter på iranske saker. Men nå har det skjedd noe nytt. I det siste har han fått henvendelser fra iranere som skal sendes ut av landet.

- Min mening er at disse restriksjonene er unødvendige og diskriminerende, Mens andre land blir mer liberale, så blir Norge mer restriktive overfor iranske akademikere. Det bør bli en offentlig diskusjon om det som nå skjer med de iranske studentene og forskerne, sier han.

Darabi kom til Norge for seks år siden og har nå permanent oppholdstillatelse i Norge. Han er i ferd med å fullføre doktorgradsavhandlingen sin ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, og har jobbet de to siste årene som dataforsker i dataselskapet Zedge.

- Jeg antar at med dagens sanksjoner ville jeg heller ikke fått opphold her hvis jeg hadde søkt i dag, konstaterer han.

Mot regimet

Han har kontakt med mer enn 500 iranere på Facebook og linkedin, som jobber eller studerer innenfor akademia over hele verden. Ingen av dem har hatt problemer i det siste, bortsett fra nyansatte i Norge.

Disse kommer ikke hit for å skaffe seg kunnskap som kan misbrukes, mener Darabi:

- Vi har den høyeste hjerneflukten i verden og studentbevegelsen i Iran er svært prodemokratisk. De fleste iranere som studerer i utlandet, er imot regimet – men ikke alle tør å si det offentlig. Når de kommer seg ut av Iran, vil de ikke tilbake.

Han har snakket med flere iranere som nå får avslag i Norge. Han sier iranere er usikre på hva framtida bringer og hva som vil skje med dem.

- Inntrykket mitt er at det er letter for iranere å oppholde seg i Sverige og i USA, sier han.

LES OGSÅ: Fortvilt stipendiat fra Iran kastes ut