Det stopper ikke NTNU fra å hige etter fortsatt vekst på alle områder hvor resultatene av fagarbeidet skal måles. De neste seks årene skal NTNU blant annet:
• Publisere mer
• Siteres mer
• Publisere mer på nivå 2
• Levere en større andel av de mest siterte publikasjonene
• Levere flere kunstneriske prosjekter i internasjonal toppklasse
• Publisere mer sammen med fremragende utelandske forskere.
Klar onsdag
Det går frem av den nye politikken som gir retningslinjer for hvordan NTNUs arbeid med publisering skal fortone seg frem mot 2020. Politikken skal opp til orientering på styremøtet onsdag, men allerede er formelt godkjent av rektor og dekanmøtet.
Prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby, kaller politikken en konkretisering av det overordnede målet om å styrke kvaliteten i all forskning ved NTNU.
- Politikken er fin og den er tydelig. Den har noen klare budskap, der det viktigste er at flere må publisere mer, sier Melby.
15 prosent publiserer halvparten
Med det at flere må publisere mer, sikter Melby blant annet til tall som viser at 15 prosent av de fagansatte står for produksjonen av 50 prosent av publiseringspoengene ved NTNU.
- Det er viktig å understreke at utgangspunktet for denne politikken er at vi allerede gjør det veldig godt. Men så er det også sånn at vi ser at det er få som drar det tyngste lasset. En gruppe publiserer veldig godt, men det er potensial for at den store gruppen skal løfte seg, sier Melby.
Ingen tallfestinger
NTNU hadde tidligere et mål om en andel på 25 prosent nivå 2-publiseringer som ble droppet og erstattet med et vagere mål om «økning». Heller ikke i den nye politikken er det konkrete tallfestinger av målene.
Melby mener det heller ikke er nødvendig på øverste nivå.
- Jo høyere opp du kommer i systemet, desto mindre treffsikkert blir det å skulle sette seg tallfestede mål. Jeg tror at tallfesting vil være mer effektivt på institutt- og fakultetsnivå, sier Melby.
Mer gulrot
Et av tiltakene som skisseres i den nye planen er å «forsterke interne insentiver til å publisere i tidsskrifter med stort gjennomslag».
- Det kan bety at vi kan komme til å vurdere å legge sterkere vekt på publisering og nivå 2-publisering i vår sentrale fordelingsnøkkel for midler. Men det handler også om noe så enkelt som at publisering er relevant i lønnsforhandlinger. De ansattes ytelser, enten det er forskning eller undervisning, kan belønnes i lønnsforhandlinger, sier Melby.
Mer pisk
Det står også at man vil «sette inn tilpassede tiltak i form av veiledning eller endring av arbeidsoppgaver [...] for faglig ansatte uten dokumenterte resultater av forskning eller kunstnerisk virksomhet».
- Det kan være flere ting. Det vil handle om å legge til rette for at en ansatt med lav eller manglende publisering kan komme videre og publisere. I et mer overordnet perspektiv ser man på hvordan man disponerer arbeidsressursene i en gruppe. Det betyr at man erkjenner at universitetet er en sammensatt virksomhet hvor folk har sine sterke og svake områder. Ved å utnytte ulikhetene godt kan man også øke publiseringen, sier Melby.
NTNUs prorektor vil likevel ikke snakke om krav.
- Er det fruktbart å snakke om krav? Vi har jo å gjøre med mennesker. Det vi kan gjøre er å inspirere, motivere og legge til rette for at vi som institusjon og den enkelte skal nå mål. Jeg vet ikke om vi kommer så langt med krav. Det vi kan kreve er at det arbeides med konkrete publiseringstiltak. Og så er det en tydelig forventning om at når man har forskningstid, skal man levere resultater, sier hun.
Alle skal realisere sitt potensial
Politikken inneholder også mer vidløftige mål. Som at «NTNU skal legge til rette for at den enkelte ansatte kan realisere sitt potensial gjennom hele karrieren.
- Hva legger dere i det?
- Det kan være ulike behov og ambisjoner hos de ansatte i ulike etapper av karrieren. Et mål for oss er å ha fornøyde medarbeidere som får utvikle sine muligheter gjennom hele arbeidsforholdet, sier Melby.
