Næringslivet frykter høyere dørstokk

Både NHO og LO i Trøndelag har blandede følelser for å slå sammen HIST og NTNU. Mange bedrifter synes det er vanskeligere å oppnå kontakt med NTNU, og frykter svekket innovasjonskraft.
Distriktssekretær Kristian Tangen i LO Sør-Trøndelag er bekymret for at innovasjonskraften i næringslivet kan bli svekket om Hist forsvinner. 
        
            (Foto: Albert Collett)

Distriktssekretær Kristian Tangen i LO Sør-Trøndelag er bekymret for at innovasjonskraften i næringslivet kan bli svekket om Hist forsvinner.  Foto: Albert Collett

- Det er viktig å skille mellom høgskoler og universitet. Hver har sin egenart. NTNU ser med rette sine utfordringer i globalt perspektiv, HIST tar regionalt ansvar. De sørger for rekruttering til profesjonsutdanningene, eksempelvis i ingeniørfagene og i helse- og sosialsektoren. Vi deler bekymringen for at høgskolen kan tape hvis den går inn i en stor universitetsbastion. Ressursene i akademia risikerer å bli mindre tilgjengelige for næringslivet, sier distriktssekretær Kristian Tangen i LO Sør-Trøndelag.

Direktør Merethe Storødegård og hennes kolleger i NHO Trøndelag følger også diskusjonen svært tett.

- Vi tar ikke stilling for eller mot sammenslåing, men kommer til å passe nøye på at de som skal bestemme struktur også ivaretar innholdet. Dette trenger vi en god diskusjon rundt, og vi kommer til å vurdere alle alternativ kritisk, sier hun.

"Næringslivet taper"

LO-sekretær Tangen leste med interesse kronikken til Dagfinn Røyset i Adresseavisen i går. Den hadde tittelen "Næringslivet vil bli taperen". Røyset er prosjektleder ved avdeling for teknologi på HIST. Han har lang erfaring fra og omfattende kontakt med næringslivet i regionen.

Røyset ga klar beskjed om at en sammenslåing angår langt flere enn institusjonene selv, og serverte en direkte utfordring: "Regionalt næringsliv, næringslivets organisasjoner og lokale politiske myndigheter som har synspunkter på dette spørsmålet må komme på banen nå!"

Røysets hovedpoeng er at industrien i Trøndelag ansetter 2-3 ingeniører på bachelornivå for hver ingeniør med mastergrad. Mange av HIST-kandidatene har tatt fagbrev i forkant. Disse gjør det jevnt over best på studiet, og er høyt verdsatt i næringslivet fordi de ofte er flinkere til å løse konkrete utfordringer. HIST ivaretar også behovet for videreutdanning, blant annet for fagarbeidere som ønsker å ta en ingeniørutdannelse mens de er i jobb.

Med all respekt...

Overfor Universitetsavisa presiserer Røyset at han ikke frykter fjerning av studietilbud:

- Jeg er heller ikke bekymret for konkurranseforholdet mellom de to miljøene. Vi samarbeider tett og nært. Frykten handler først og fremst om at næringslivet risikerer å få en mindre kontaktflate med utdanningsmiljøene ved en sammenslåing.

- Med all respekt for NTNU: Jeg får stadig tilbakemeldinger fra næringslivet om at det er vanskeligere å oppnå kontakt og vanskeligere å få til samarbeid med NTNU enn med oss. Summen av antall kontaktflater er viktig, sier Røyset.

Tallrike eksempler

På utfordring ramser han opp en serie eksempler fra virkeligheten:

- HIST og Siemens ble nettopp Europamestere i samarbeid mellom skole og næringsliv. Siemens rekrutterer svært mange av medarbeiderne sine fra oss, og er svært stolte over prisen. Industrimiljøet i Verdal er en annen tett samarbeidspartner. Vi har også utviklet et bachelorstudium i MMO, maintenance modification offshore, i tett samarbeid med Aker Solutions, Reinertsen, Statoil og en rekke andre aktører. Vi trekker partnerne direkte inn i undervisningen, og har stor nytte av hverandre. Endelig har vi utviklet en master i instrumentering i samarbeid med NCE Instrumentation. Det er i det hele tatt viktig at industrien har direkte påvirkning på utdanningene, sier Røyset.

Nedenfra

LO-sekretær Tangen deler Røysets bekymring. Han trekker fram enda et element:

- Jeg er sterkt opptatt av medarbeiderdrevet innovasjon, av initiativene og skaperkraften som kommer nedenfra. Akademia må ha nærkontakt med næringslivet, slik at de får møte folkene som kjenner virkeligheten på kroppen. Et mye større NTNU med HIST innlemmet må være seg denne utfordringen bevisst. De må sørge for at det blir et konkurransefortrinn for næringslivet i regionen å ha en bastion i nærområdet.

Næringskjede

Direktør Merethe Storødegård inviterer sin nestkommanderende Jon Uthus og rådgiver Aina Kristiansen med til å legge fram NHOs syn på situasjonen. Til grunn ligger NHOs utdanningspolitiske dokument, der universitetene og høgskolene er tiltenkt hver sine roller. Universitetene skal gjerne tenke regionalt, men da på alle landets regioner.

- Høgskolene står for den praksisnære kompetansen, gjerne på bestilling fra næringslivet. Til sammen danner dette en næringskjede. Denne kjeden er det viktig å ta vare på, derfor følger vi nøye med, sier Storødegård.

Det gjør NHO blant annet gjennom rådene for samarbeid med næringslivet, der Storødegård og Uthus deltar på HINT og HIST, mens Stein Lier Hansen i NHO sentralt sitter i tilsvarende råd for NTNU.

- I strukturdebatten som går nå er vi også opptatt av å få til en arbeidsdeling der bestillingen fra departementet kanskje ikke har vært klar nok hittil, supplerer Uthus.

- NHO er opptatt av regionene, og ønsker seg en utdanningssektor som kan snu seg kjapt. Heldigvis har de mange gode eksempler på at det går an, men de synes departementet gjerne kunne koble bedre mot det regionale innovasjonssystemet.

Felles møte i dag

Spørsmålet om sammenslåing med en eller flere høgskoler skal vedtas av styret på NTNU 28. januar. I dag er ledelsen ved Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Ålesund og HIST invitert til "speed-dating" på Gløshaugen. Næringslivets bekymring kommer ganske sikkert til å bli ett av mange tema.

Prosjektleder Dagfinn Røyset på Hist utfordrer næringslivet til å engasjere seg i debatten om sammenslåing. 
        
            (Foto: Albert Collett)

Prosjektleder Dagfinn Røyset på Hist utfordrer næringslivet til å engasjere seg i debatten om sammenslåing.  Foto: Albert Collett

Rådgiver Aina Kristiansen, direktør Merethe Storødegård og nestkommanderende Jon Uthus i NHO Trøndelag følger debatten nøye. 
        
            (Foto: Albert Collett)

Rådgiver Aina Kristiansen, direktør Merethe Storødegård og nestkommanderende Jon Uthus i NHO Trøndelag følger debatten nøye.  Foto: Albert Collett

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

Gjesteskribenten:

Jeg valgte å si nei til cellegift

Mitt såkalte valg var jo ikke noe som ble gitt meg. Det oppsto fordi jeg stilte spørsmål.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.