- Hvis vi ikke tilbyr iranere jobb innenfor dette feltet, ødelegger vi mulighetene deres. Det er ikke riktig. Nå håper vi ting endrer seg. Jeg tror UDI og PST har fanget opp signalene etter at rektor og så mange andre engasjerte seg i saken, sier Moan. KRISTOFFER FURBERG
UA møter en optimistisk doktorgradsstipendiat i lokalene til Senter for skips- og havkonstruksjoner, CeSOS. Etter noen turbulente måneder er han tilbake der han ønsker å være. Nå kan han igjen forske på det som først og fremst interesserer ham: beregning av hvordan flytende vindturbiner oppfører seg i sjøen.
Ville til mer multikulturelt land
Ghane smiler og spøker. Humøret er noe helt annet enn da UA møtte ham i mars i fjor. Da var det en fortvilt 30-åring som så forskerkarrieren ligge i grus. PST mente Ghanes forskning ved NTNU innebar en fare for ulovlig kunnskapsoverføring til Iran. UDI nektet ham derfor oppholdstillatelse og ga ham beskjed om at han måtte ut av landet.
Dette ble starten på en serie av artikler i UA om iranere ved NTNU som ble nektet opphold med samme begrunnelse.
Ghane måtte pakke sakene sine og reise tilbake til Iran. Hans siste avskjed levnet ikke norske utlendingsmyndigheter mye ære. I framtida ville han foretrekke et multikulturelt land siden Norge var mer uerfarent i sin håndtering av utlendinger. Og da han seinere fikk visum til Australia, var budskapet krystallklart:
- Norge bør være sistevalg for iranere om visumprosessen forblir slik den er nå, sa han til UA i august.
Og der kunne historien om Mahdi Ghane sluttet for NTNUs del. University of Melbourne hadde kapret den etterspurte stipendiaten. NTNU hadde mistet en talentfull forsker.
Savnet Trondheim
- Det var vel i oktober jeg ble kontaktet av Mahdi, der han fortalte at han savnet Trondheim, forteller professor Torgeir Moan.
Han har vært Ghanes veileder - og støttespiller da det røynet på som verst.
- Ja, og jeg savnet det kalde været, ikke minst, spøker iraneren.
For etter at han begynte i stipendiatstillingen i Australia, fikk han medhold på sin klage til UDI. Han fikk likevel arbeidstillatelse i Norge.
I mellomtida så CeSOS seg også nødt til å ansette en annen forsker for ikke å få for stor forsinkelse i det aktuelle prosjektet som er basert på samarbeid med MIT og Statoil. Men veileder Moan ville gjerne ha Ghane tilbake og skaffet til veie ekstra midler.
- Hvorfor ønsket du å komme tilbake til Norge etter alt det som har skjedd?
- Flere faktorer spilte inn. Det er vindturbiner til havs jeg først og fremst ønsker å forske på, og det er ingen andre steder i verden som er så i front på dette feltet. Dessuten liker jeg å jobbe sammen med Torgeir, sier han og titter smilende bort på veilederen sin.
Dessuten bor Ghanes forlovede i Sverige og er nyutdannet der. Håpet nå er å få familiegjenforening, slik at begge kan bo noen år i Trondheim.
- UDI må stole på oss
- Er dere sinte på UDI etter at det har vært så mye fram og tilbake?
- Nei, ikke nå lengre, ler de begge.
- Men som også rektor har gitt uttrykk for, var iraner-avslagene veldig uheldige for hele NTNU, utdyper Moan.
- Det hadde vært ønskelig at UDI hadde sett grundigere på saken først. Det var åpenbart for oss fra starten av at det var feil å avslå søknaden om arbeidstillatelse. Derfor var det lett for oss å argumentere for motsatt konklusjon. Men nå er vi tilbake til utgangspunktet med et enda sterkere team i vårt MIT-NTNU-Statoil-prosjekt, sier han.
Han innser at det ikke er lett for UDI, som ikke har ingeniørkompetanse, å vurdere hvilken forskning som kan brukes til hva. De er ikke spesialister på området.
- Nettopp derfor må de stole på den jobben vi gjør når vi vurderer kandidatene. Vi må ha prosedyrer basert på tillit.
- Har dere endret rutiner etter at det ble så vanskelig for iranere å få arbeidstillatelse i Norge?
- Med den praksis som UDI hadde, vil jeg tro at veiledere ville tenke seg om to ganger når iranere sto på søkerlista. Hvis en iraner skal toppe lista, bør han virkelig være bedre kvalifisert enn de andre søkerne. Han kan jo få avslag på visumsøknaden og det ville ta flere måneder å få avklart saken. Da ville de neste på lista for lengst takket ja til en annen jobb, resonnerer CeSOS-direktøren.
Moan slår oppgitt ut med hendene.
- Hvis vi ikke tilbyr iranere jobb innenfor dette feltet, ødelegger vi mulighetene deres og vi går glipp av høyt kvalifiserte kandidater. Det er ikke riktig. Nå håper vi ting endrer seg. Jeg tror UDI og PST har fanget opp signalene etter at rektor og så mange andre engasjerte seg i saken.
Mahdi Ghane har også merket seg debatten i Norge i kjølvannet av utvisningssakene. Det var tøft da det stod på som verst. Han dro tomhendt tilbake til Iran uten å vite hva framtida ville bringe. Da hjalp det å vite at mange i Norge støttet iranernes sak.
- Jeg følte jeg hadde mistet alt da jeg dro til Iran i mars. Men jeg fikk bygd meg hus i de to månedene jeg var der. Et hus på 90 kvadratmeter. Jeg tenkte at jeg kanskje har et talent på dette området, smiler han og retter en takk til Moan, NTNU og alle som jobber mot diskriminering i utdanning.
Nå har Ghane arbeidstillatelse i tre år. Hva som deretter skjer, veit han ikke. Hvis situasjonen i Iran endrer seg, håper han å dra tilbake dit.
- Jeg vil være med på å bygge landet og å gjøre noe positivt som hjelper folk. Bruke kunnskapen min til å skape noe bra, avslutter han.
Moan sier imidlertid at det kan åpne seg gode jobbmuligheter for Ghane i Trondheim når han er ferdig med stipendiatet.
Fakta
Iranersaken
En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Torgeir Moan er svært glad for å ha Mahdi Ghane tilbake i Trondheim.KRISTOFFER FURBERG
Fakta
Iranersaken
En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Etter at han dro til Australia, fikk Ghane medhold på sin klage til UDI. Han fikk likevel arbeidstillatelse i Norge. Problemet nå var at en annen forsker i mellomtida hadde blitt ansatt i prosjektet. Men veileder Moan ville gjerne ha Ghane tilbake og skaffet til veie ekstra midler.KRISTOFFER FURBERG
Fakta
Iranersaken
En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Ghane vet ikke hva han skal gjøre når han er ferdig med doktorgraden, men Moan sier til UA at han tror det vil åpne seg gode muligheter for jobb i Trondheim.KRISTOFFER FURBERG
Fakta
Iranersaken
En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Fakta
Iranersaken
En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
Fakta
Iranersaken
En rekke iranere har blitt nektet opphold i Norge på grunnlag av utlendingsforskriftens paragraf 6-35, første ledd. Den omhandler blant annet forbud mot overføring av sensitiv teknologi til Iran.
Norges fremste ekspert på Iran, Sverre Lodgaard, mener PSTs holdning og de stadige utvisningene av iranske forskere har blitt en belastning for forholdet mellom Iran og Norge.
Fagmiljøene til stipendiatene ved NTNU har gitt dem sin fulle støtte, og mange har stilt seg uforstående til myndighetenes praksis. Det er stilt spørsmål ved hvorfor UDI i noen tilfeller har brukt 7-8 måneder på å behandle søknader, dersom feltet er så sensitivt at det medfører terrorfare.
NTNU har sendt inn klager på flere av avgjørelsene, og rektor Gunnar Bovim har skrevet et brev til UDI der han utrykker bekymring over lang saksbehandlingstid.
UDI har snudd og tatt flere klager fra iranere, som først har blitt nektet oppholdstillatelse, til følge.
NTNU-stipendiaten Hamideh Kaffash har stått i fronten for en kampanje som kjemper mot det de mener er diskriminering av iranske studenter i Norge. Hun måtte forlate landet i september, men har varslet at hun vil saksøke norske myndigheter for å kunne fullføre doktorgraden ved NTNU.
Støtteorganisasjonen Sedai har samlet inn over 20 000 dollar. Dette skal brukes til å finansiere et søksmål mot norske myndigheter. Sedai står for Stop Educational Discrimination against Iranians.
