Høsten 2013 skrev NTNU historie ved å tilby den første mooc i Norge. Prorektor Berit Kjeldstad medgir at universitetet ikke har rigget seg godt nok til å følge opp.
Mooc og motivasjon. Berit Kjeldstad er sjefen for utdanning ved NTNU - og ledet det nasjonale Mooc-utvalget.Sølvi W. Normannsen
- Men mye ansvar ligger også i fagmiljøene, sier Kjeldstad som er prorektor for utdanning ved NTNU. Hun har forståelse for frustrasjonen NTNU-professor og pionér Arne Krokan målbar i UA tirsdag. Krokan innledet om mooc onsdag formiddag under lederseminarets andre dag.
Som pioner sto Krokan bak Norges første og NTNUs hittil eneste moocs (massive open online course). Til UA sa han at organisasjonen ikke er rigget for å takle utfordringene som følger med de nye kursene. Han etterlyste også en større tydelighet på hva NTNU vil med mooc, nettkursene som er åpne for alle, gratis, og hevdes å ville revolusjonere høyere utdanning over hele verden. Tallet på tilbud på portalen mooc.no har økt fra tre sist sommer til 12 ved årsskiftet.
Foruten å være sjef for NTNUs utdanningstilbud, ledet også Berit Kjeldstad utvalget som overleverte NOUen "Mooc til Norge" til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i juni i fjor. Beskjeden fra utvalget kunne sammenfattes slik: Mer tempo og mer penger.
I dette epostintervjuet gir Berit Kjeldstad Arne Krokan rett i mye.
Ansvar hos fagmiljøene
- Det er gått halvannet år siden NTNU åpnet den første norske mooc. Hva har institusjonen gjort i ettertid, for å ta sin plass i mooc-universet ?
- Vi har ikke gjort noe spesielt utover å motivere de fagmiljøene som selv har hatt et ønske om å lage mooc. Men vi har satt i gang noen prosjekter som skal bygge oppunder bruk av e-læringsverktøy generelt, og som en forlengelse av dette vil vi også se på mooc-tilbud, skriver Kjeldstad.
Bibsys drifter portalen mooc.no, der norske tilbydere kan registrere seg og nyte godt av felles markedsføring. I dag ligger det 12 moocs her, og Bibsys´direktør Frode Arntsen sa til UA mandag at noe av forklaringen kan være at aktører sitter på gjerdet. NOUen Berit Kjeldstad ledet arbeidet med, anbefalte årlige investeringer på inntil 380 millioner kroner i fem år om Norge skal få fart på mooc.
Venter på e-læringssystemet
På spørsmål om også NTNU avventer det politiske utfallet av NOUen, svarer Kjeldstad:
- NTNU venter ikke på politiske beslutninger. Vi jobber nå med å anskaffe nytt e-læringssystem, så vi har valgt å vente med en institusjonell beslutning på teknisk plattform for mooc. Disse to må ses i en sammenheng. Inntil videre benytter vi muligheten Bibsys gir oss med Canvas. Dette er en bevisst strategi. Så langt er det bar Arne Krokan som har gående MOOC kurs, men jeg vet at det er flere som har planer om dette. Jeg kan ikke si nå når vi lanserer andre kurs enn de vi har.
NTNU vil ikke få signert en ny kontrakt på e-læring før mot slutten av året. På grunn av rot i anbudsprosessen, med påfølgende rettstvister og forlik, er prosessen satt i gang på nytt. Det nye systemet vil ikke være fullt i bruk før høsten 2017, to år etter den opprinnelige planen.
Motivasjon foran penger
Mooc-utvalget konstaterte at digitaliseringen av norsk høyere utdanning ikke har hatt høyt nok tempo. Det mente gjennomføringskraften ved institusjonene har vært for svak, og at nasjonale tiltak må til..
- Er man, også ved NTNU, avhengig av om det kommer noen midler fra KD for å ta aktivt tak i dette?
- Nei, egentlig ikke. Vi har teknisk støtte for video-opptak ved multimediasenteret. Men det kreves motivasjon i fagmiljøene til å prioritere dette. Vi har ikke etablert et godt støtteapparat for å bruke mooc plattformen som benyttes i dag. De som ønsker å sette i gang er forberedt på at det vil kreve en innsats å lære seg å bruke dette. NTNU Videre har administrativ erfaring fra de kurs vi har tilbudt, sier Kjeldstad.
Det finnes eksempler på at motivasjonen er høyst tilstede. På tampen av 2013 inviterte NTNU fagmilljøene til å søke midler til Innovativ utdanning. Språkforskerne Olaf Husby og Jacques Koreman ville utvikle en språk-mooc, «The LanguageMOOC», men ble dypt skuffet. Selv om fakultetene kunne sende inntil tre søknader, valgte Det humanistiske fakultet å sende kun to, og språk-moocen var ikke med.
Også støttetjenestene ved NTNU merker stor interesse fra fagmiljø som ville ta i bruk nye undervisningsformer. Arrangørene av den årlige Tekpedkonferansen opplevde rekordstor tilstrømming foran Tekped 2014.
Toppundervisning nytt program
- Arne Krokan forteller om kurs som tar et par måneder å klarere – med det til resultat at det blir svært lite tid til markedsføring og kampanjer. Hva er din kommentar til det?
- Det har han nok rett i. Vi setter nå i gang et program vi kaller toppundervisning. Det inneholder flere prosjekter. Blant annet er det et prosjekt som skal se på hvordan vi kan koordinere ulike støttefunksjoner på en slik måte at bruk av e-læring i undervisningen skal bli enklere for faglærerne, også de som ikke har rutine på dette fra før. Mooc blir en del av dette.
- Krokan sier også at organisasjonen ikke takler mye av dette nye som mooc medfører; Annen kompetanse, ny type samarbeidspartnere, andre eksamensformer og så videre. Hva tenker du om det?
- Det har han nok også rett i. Regelverket omkring eksamener er tilpasset et annet system. Det er all grunn til å se på dette. Samtidig skal vi holde kvalitet i rutinene omkring vurdering slik at studentenes rettigheter blir tatt vare på.
- Innen toppundervisningsprogrammet er det også et prosjekt som skal se på alternative vurderingsformer. Der skal man se på muligheter og måter å gjøre dette på som tilpasses nye elektroniske verktøy og ikke minst passer til å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbytte.
