NTNU blir størst, men Oslo vinner forskningskampen

NTNU seiler opp til å bli landets største universitet, men UiO alene slår stor-NTNU på viktige områder.

Publisert Sist oppdatert
En samlet gruppe av ansattrepresentanter avviste rektors ønske om fusjon.
Gunnar Bovim lyttet nøye til styrerepresentantenes synspunkt under styremøtet.
Hele UH-sektoren ventet spent på hva styrerepresentantene på NTNU kom fram til.

Tallene fra den siste tilstandsrapporten om norsk høyere utdanning viser at vitenskapelig ansatte ved NTNU sto for 3 119 publikasjonspoeng i 2013, mens de tre utvalgte fusjonspartnerne hadde 274 poeng til sammen. Til sammenligning har Universitetet i Oslo 3 843 poeng, ifølge statistikken. Uansett om UiO velger å gå alene eller fusjonere, vil universitetet i hovedstaden være størst på publikasjonspoeng.

UiO fortsatt størst på forskning

Andelen publikasjoner på høyeste nivå ved NTNU er 23,3 prosent. De to beste høgskolene, Sør-Trøndelag og Ålesund, ligger rundt 11 prosent. Hver faglig ansatt ved NTNU har 1,08 publikasjonspoeng, litt mer enn de ansatte ved høgskolene har til sammen. Hver ansatt i oslo har 1,18 poeng per faglig stilling.

Tallene er fra 2013, men gir en pekepinn på hvordan startsituasjonen blir for et fusjonert universitet.

Nettopp bekymringen for at høgskolene ville trekke ned nivået på NTNU har vært en av i nnvendingene til fusjonsmotstanderne ved NTNU.

Splittet styre

NTNUs styre var splittet på midten i det historiske møtet onsdag ettermiddag. Tross sterk motstand fra en samlet blokk ansatterepresentanter, sørget de eksterne og studentrepresentantene for å sikre flertall for rektors forslag om å fusjonere universitetet og de tre høgskolene.

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet har tidligere uttalt at departementet ikke kommer til å presse NTNU inn i en løsning universitetet er i mot. Derfor fulgte hele sektoren med i spenning på onsdagens styremøte.

Lite merkbart på ph.d.

Ved NTNU ble det avlagt 371 doktorgrader i 2013. Ved Høgskolen i Gjøvik ble det avholdt to disputaser, mens de to andre foreløpig ikke hadde stipendiater klare for disputas. UiO er også solid vinner av doktogradsproduksjonen, med 524 ferske doktorer i 2013.

UA har også sett på de økonomiske rammene for de fire fusjonskameratene. De viktigste finansieringskildene kommer fram i denne tabellen. Tallene, som Tilstandsrapporten har hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning, viser at NTNU har betydelig mer ekstern finansiering enn høgskolene. NTNUs statstilskudd ligger på 70 prosent. HiST ligger på 90, mens de to andre har 86 prosent statstilskudd.

Bedre uttelling for de små

Når det gjelder uttelling i Forskningsrådet, ligger NTNU dårligere an enn høgskolene – med unntak av HiST. Fagmiljøene ved NTNU sendte i alt 839 søknader i 2012-2013. 32 prosent ble innvilget.

HiG sendte 30 søknader og fikk 14 av dem - eller 47 prosent - innvilget. Forskerne i Ålesund fikk innvilget tre av åtte søknader (38 prosent), mens HiST søkte på 15 prosjekter – og fikk ingen tilslag.

Her har også UiO en del å gå på. Av 1716 søknader fikk Norges ledende universitet en uttelling på 25 prosent.

Mer å gå på i EU

Internasjonalisering og styrking av NTNUs konkurranseevne mot resten av verden har vært et viktig argument for fusjonstilhengerne. Tallene fra DBH viser at NTNU hadde vel 86 millioner kroner i inntekter fra EUs rammeprogram i 2013. De tre partnerne hadde 3,3 millioner kroner til sammen.

UiO hentet 124 millioner kroner fra EUs rammeprogram i 2013.

Den siste statistikken viser at ansatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (uff) ved NTNU utgjør 59 prosent av det totale antall årsverk. HiG har 67,1 prosent, HiST med 59,8, og HiÅ med 59,7.

Universitetet i Oslo ligger dårligere an på dette, som av mange i sektoren er et mål på hvor administrasjonstung en institusjon er. Ved UiO utgjør uff-stillingene 55,9 prosent av det totale antallet årsverk.

I et ferskt blogginnlegg skriver NTNU-rektor Gunnar Bovim at en av de bekymringene han hører oftest, er at det vil bli mindre tid til forskning.

- Jeg minner om at den viktigste driveren for en ny struktur, er å øke kvaliteten i sektoren. En viktig komponent i det, er mer og bedre forskning, skriver han.

Fakta

Fusjonsplaner

Enkelte steder kan man nå se konturen av det nye universitets- og høgskole-Norge:

  • Nord-Norge:     To universiteter i Nord Norge (Tromsø og Nordland).     Høgskolene i Nesna og Harstad kan havne hos en av hver.     Høgskolen i Narvik må gå for sitt andrevalg: Fusjon med Universitetet i Tromsø.
  • Trøndelag:     NTNUs styre har vedtatt fusjon med de teknologitspissede høgskolene i Gjøvik, Ålesund, samt HiST og blir landets største universitet med nesten 40.000 studenter og 6500 ansatte.     Rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag vil nå fusjonere med Unviersitetet i Bodø (2.valg etter at NTNU sa ja til HiST).
  • Vestlandet:   Universitetet i Bergen har langt på vei fått klarsignal om at de kan slippe å fusjonere med noen. Vestlendingene har fått nei fra departementet til en konsortium-modell. Men Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen har hatt samtaler med høgskolene på Vestlandet og kan ha en ny modell på gang. UiB vurderer en utredning om fusjon med HiB - avgjøres i april.     De fleste høgskolene ønsker å stå alene. I desember ble alle utdanningsinstitusjoner på Vestlandet: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Molde og Ålesund kalt inn til ekstraordinært dialogmøte med departementet i desember for å få fart på fusjonsplanene.     Statsråden var på ny visitt til Sogn og Fjordane denne uka.
  • Sør-Vestlandet:     Høgskolen Stord/Haugesund er klar for å bli en del av Universitetet i Stavanger.     Universitetet i Agder er klar for å stå alene etter at fusjonsforhandlingene med Høgskolen i Telemark brøt sammen.
  • Østlandet:     Universitetet i Oslo har også fått signal om at de kan slippe fusjoner.     Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker å fortsette alene og på sikt bli profesjonsuniversitet.     Høgskolen Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark er klare for å fusjonere for å bli et profesjonsuniversitet på sikt. Sistnevnte blir vist til som eksempel til etterfølgelse av statsråden.     Hva som skjer med Høgskolen i Østfold, Lillehammer og Hedmark er foreløpig uklart.
  • (Oversikt laget av Khrono)
Fakta

Fusjonsplaner

Enkelte steder kan man nå se konturen av det nye universitets- og høgskole-Norge:

  • Nord-Norge:     To universiteter i Nord Norge (Tromsø og Nordland).     Høgskolene i Nesna og Harstad kan havne hos en av hver.     Høgskolen i Narvik må gå for sitt andrevalg: Fusjon med Universitetet i Tromsø.
  • Trøndelag:     NTNUs styre har vedtatt fusjon med de teknologitspissede høgskolene i Gjøvik, Ålesund, samt HiST og blir landets største universitet med nesten 40.000 studenter og 6500 ansatte.     Rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag vil nå fusjonere med Unviersitetet i Bodø (2.valg etter at NTNU sa ja til HiST).
  • Vestlandet:   Universitetet i Bergen har langt på vei fått klarsignal om at de kan slippe å fusjonere med noen. Vestlendingene har fått nei fra departementet til en konsortium-modell. Men Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen har hatt samtaler med høgskolene på Vestlandet og kan ha en ny modell på gang. UiB vurderer en utredning om fusjon med HiB - avgjøres i april.     De fleste høgskolene ønsker å stå alene. I desember ble alle utdanningsinstitusjoner på Vestlandet: Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen, Høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Molde og Ålesund kalt inn til ekstraordinært dialogmøte med departementet i desember for å få fart på fusjonsplanene.     Statsråden var på ny visitt til Sogn og Fjordane denne uka.
  • Sør-Vestlandet:     Høgskolen Stord/Haugesund er klar for å bli en del av Universitetet i Stavanger.     Universitetet i Agder er klar for å stå alene etter at fusjonsforhandlingene med Høgskolen i Telemark brøt sammen.
  • Østlandet:     Universitetet i Oslo har også fått signal om at de kan slippe fusjoner.     Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker å fortsette alene og på sikt bli profesjonsuniversitet.     Høgskolen Buskerud/Vestfold og Høgskolen i Telemark er klare for å fusjonere for å bli et profesjonsuniversitet på sikt. Sistnevnte blir vist til som eksempel til etterfølgelse av statsråden.     Hva som skjer med Høgskolen i Østfold, Lillehammer og Hedmark er foreløpig uklart.
  • (Oversikt laget av Khrono)