«Viktig å ikke være naive og tro at fusjon løser alt»

Onsdag i forrige uke vedtok NTNUs styre, mot de ansattes stemmer, å gå for fusjon med de tre høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund, og Gjøvik.

Kunnskapsdepartementet har for lengst gitt beskjed om at NTNU vil få det som NTNUs styre vil.

- Vi forholder oss til at det blir fusjon og jeg synes dette er kjempespennende, sier Solrun Valen, som leder et av miljøene som er blinket ut som utfyllende til NTNU.

- Respekt for NTNU-ansattes skepsis

- Hvorfor er det spennende?

- Fordi vi gjennom Saks-prosessen har gått grundig gjennom aktivitetene våre, og ser at vi har veldig mye samarbeid med NTNU. Vi utfyller hverandre på mange felt. Når vi blir én organisasjon, blir dette enda mer satt i system.

- Hva tenker du om at samtlige ansatte i NTNUs styre gikk i mot fusjon?

- De miljøene vi kjenner har ulike syn på fusjonen. Vi har respekt for den skepsis ansatte i NTNU har. Dette er noe av grunnen for at jeg mener det er nødvendig å bruke tid på sammensyingsprosessen. Oppmerksomhet, ressursfordelings- og maktstrukturer påvirkes av en slik fusjon, og jeg mener at den nye organisasjonen også kan tilføre disse strukturer noe positivt.

Trekker i samme retning

Solrun Valen sitter på sitt midlertidige kontor, på en midlertidig campus på Tunga, i en midlertidig lederstilling – nå også under en midlertidig arbeidsgiver. En ikke ukjent situasjon i dagens akademia, der endring er blitt en normalsituasjon , som NTNUs rektor Gunnar Bovim sa under NTNUs årlige ledersamling på Oppdal i forrige uke.

Fra 1. august slås HiST sine avdelinger sammen til fakulteter med instituttstruktur. Avdeling for sosial og helsefag som Solrun Valen leder, er allerede et av landets største utdannings- og kompetansemiljø innen helse og sosial. Nå slås de sammen med Avdeling for sykepleierutdanning. Det nye fakultetet får nærmere 3 000 studenter.

- Styret i HiST har vært klare på at den nye modellen er riktig vei å gå. Nå ser vi at det også er riktig med tanke på sammenslåingene vi står foran på neste nivå, sier Valen.

Mye tydeligere utdanningsløp

Solrun Valen tror fusjonen vil gi flere masterstudenter, fordi de vil kunne tilby et utdanningsløp som framstår langt sterkere og tydeligere enn det er i dag. HiST har hovedvekt på bachelortilbud, mastere har i stor grad har vært forbeholdt NTNU.

- Mange som begynner å studere i dag tenker seg egentlig et femårig løp, men veien videre har vært utydelig. Nå tror jeg flere vil se mulighetene som åpner seg, og at effekten blir flere som velger et femårig løp, sier hun.

Samfunnet er blitt mer komplekst og krever mer. Arbeidsgivere etterspør høyere grunnkompetanse enn de gjorde før. For dem er et stor-NTNU godt nytt, mener Hist-dekanen.

Helsesamling på Øya

Også HiST sine campus er godt spredt. I 2006 kjøpte høgskolen Fischetomta på Øya. Den ligger vegg-i-vegg med sykepleierutdanningen i Øya Helsehus, Medisinsk-teknisk forskningssenter og NTNUs medisinske fakultet.

De venter fremdeles på klarsignal for bygging.

Planen er å samle ergoterapi, fysioterapi, sosionom, audiograf, radiograf, barnevernspedagog og vernepleier på campus Øya.

-Vi er fryktelig spente. Håpet er at det kommer et signal om byggestart i år. Denne samlingen har lenge vært viktig for oss. Den er ikke blitt mindre viktig nå.

Skal løfte forskningen

Valen tror fusjonen vil løfte forskningen på HiST, men understreker at det har de vært tydelige på lenge.

- Kapasiteten skal opp, og kvaliteten skal bli bedre. Fusjonen vil gjøre dette enklere å få til. Ingen skal lene seg tilbake å tro at dette går av seg selv. Innlemmet i NTNU kan vi bli bedre på å ivareta profesjonsutdanningene gjennom forskningsaktivitet. Vi får en annen og bedre helhet, understreker hun.

HiST-dekanen trekker fram helse og sosialfagenes nære forhold til det arbeidslivet de utdanner studentene til. Dette er en viktig styrke de tar med seg inn i NTNU, mener hun.

Hun viser også til samarbeid de har med Høgskolen i Gjøvik, som har et nytt tilbud innen velferdsteknologi.

- Velferdsteknologi er en bro mellom helse- og teknologimiljøene. Man kan utvikle mange tekniske duppeditter, men de er ikke verdt noe om de ikke har en nytte og blir tatt i bruk av noen. Der kan vi bidra, gjennom nærkontakt med brukere.

- Hva vil du si til NTNUs forskere som frykter at den lave forskningsandelen ved høgskolene vil trekke NTNU ned?

- Det er forskjell på fordeling av ressurser til våre profesjonsutdanninger i hovedsak på bachelornivå og hovedaktiviteten på NTNU. Både på NTNU og på HiST varierer forskningsaktiviteten mye og at det fins gode enkeltmiljøer også hos oss. Totalt sett er aktiviteten økende.

Vi tror vi sammen kan hente ut mer forskningsaktivitet totalt enn hver for oss.

Krevende ting forut

- Hvilke utfordringer vil sammensmeltingen av fire atskilte miljø by på framover?

- Administrasjon er en krevende bit. Å få ut de gode effektene og mulighetene. Skape dynamikk og nærhet som kan veie opp for at vi er svært spredt geografisk.

En annen utfordring hun peker på, er knyttet til å skulle drive sykepleierutdanninger i ulike helseregioner med ulike sykehus. Høgskolen i Ålesund er dessuten en av flere sykepleierutdanninger i Møre-regionen.

- Men vi må få til dette greit, uten store konflikter. Det vil kreve tid å få det til å fungere godt. Veldig mange store og viktige prosesser skal sys sammen. Det blir en svær organisasjon, med lengre beslutningslinjer enn vi har på HiST i dag.

- Må ikke utmatte organisasjonen

Hun sier hun velger å se det som utfordringer de helt klart finner ut av.

- Vi må ikke la ulempene eller utfordringene få for stor plass. Og så må vi innse at vi skal bruke tid på å komme fram til gode løsninger.

- Saks-prosessen har så langt vært kjørt i meget raskt tempo, men du er nøye på å si at dere må bruke tid. Ser du en utfordring her?

- Ja, jeg ser utfordringen og vurderer at det er helt vesentlig for vellykket fusjon at vi har en felles arbeidsplan som både tillater oss å bli klar for sammenkopling og helhet uten at prosessen utmatter organisasjonen. Vi trenger tid i form av at dette prioriteres, og en forutsigbar prosessplan, der ansatte får medvirke.

Velvilje – iblandet uro

- Har du noe inntrykk av hvordan folk nedover i organisasjonen ser på dette?

- Det snakkes mye om det, mitt inntrykk er at folk synes det er veldig spennende. Mange mener også at det er riktig med én stor utdanningsinstitusjon i Trondheim, sier hun.

Mest spørsmål stilles rundt satelittmodellen, hva slags fakultetsstruktur det blir, og hva slags tidsperspektiv man egentlig har før stor-NTNU er en realitet.

- Jeg oppfatter at det er mye velvilje knyttet til dette vedtaket. Men vi må altså ikke være naive, og tro at dette løser alt. Vi må heller ikke miste av syne at dette ikke skal svekke profesjonsutdanningene. Dét er en uro folk kjenner på. Vi kan ikke lene oss tilbake.