Tror forskningen ved NTNU får dårligere vilkår

NTNU-styremedlem Helge Holden frykter at rammebetingelsene for å være forsker ved NTNU kan bli dårligere enn ved UiO og UiB.

NTNU-rektoren skulle helst hatt et samlet styre bak seg, men fikk gjennomslag for sitt innspill med minst mulig margin.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg tror det. Enkel matematikk tilsier det, sier Holden til På Høyden.

Slik kan det, etter Holdens mening, bli for mange NTNU-forskere. NTNU skal inn i en fusjon med tre høyskoler som har liten eller ingen forskningstid. Tid til forskning blir et brennhett tema i kjølvannet av fusjoner.

Universitetene vil bevege seg i retning høyskolene når det gjelder tid til forskning, mener prorektor for forsking ved NTNU, Kari Melby.

Fusjonen mellom NTNU og de tre høyskolene presser fram spørsmålet om rettferdigheten av at alle forskere har grunnfestet samme den 50/50 fordelingen mellom forskning og undervisning.

– I lengden ser vi det ikke som rimelig at de som yter lite eller ingenting med hensyn til dokumenterte forskningsresultat, skal ha en like raus forskningsressurs som de som drar det tyngste lasset, sier prorektor for forskning ved NTNU, Kari Melby, til Forskerforum.

Trondheimsrektoratet er på kollisjonskurs med forskere. Samtlige ansattrepresentanter stemte mot et knappest mulig flertall i fusjonsspørsmålet ved NTNU i slutten av januar.

- Mindre til grunnforskning

Holden advarer om at de nye signalene fra rektoratet kommer til å få konsekvenser for svært mange førsteamanuenser og professorer på NTNU, ikke bare de få. Ikke minst vil dette gjelde for dem som driver grunnforskning. Fripro og ERC er viktige finansieringskilder.

– Innvilgelsesprosenten er rundt ti prosent. Alle kan regne seg fram til at det da kan bli vanskelig for mange, sier han.

Svarene fra ledelsen har variert i løpet av prosessen, mener Holden. Han er ikke fornøyd med hvordan styret er blitt holdt informert gjennom fusjonssamtalene. Tidlig i samtalene med Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund ble det uttalt at det var en forståelse fra høyskolenes side, at institusjonene skulle beholde sine nåværende praksiser.

Senere var signalene at forskjellene kanskje ikke var bærekraftige over tid, mener matematikkprofessoren.

– Nå kommer dette.

Deler forskningstiden med høyskolene

Hvis derimot Melby får rett i at en differensiert forskningstid presser seg fram på alle universitetene, blir bildet et annet, understreker Holden.

NTNU vil legge seg på samme prinsipielle linje som høyskolene de slår seg sammen med, hvor faglige ansatte får tildelt forskningstid etter avtale og på grunnlag av dokumenterte resultater.

I utgangspunktet har mange av høyskolene avsatt en halv fredag – eller 10 prosent - til egenutvikling eller faglig oppdatering. For eksempel har fusjonspartner Høgskolen i Gjøvik 10 prosent til «egenutvikling» som utgangspunkt. Reell forskningstid avtales individuelt.

Forskerforbundet mellom barken og veden

Holden er overrasket over at en fagforening som Forskerforbundet - den dominerende på universitetene og statlige høyskoler - så langt har sittet passive i dette spørsmålet.

Petter Aaslestad er leder av Forskerforbundet. Han er også professor ved NTNU. Forskerforbundet er oppmerksomme på problemstillingen, strekker Aaslestad seg til.

– NTNU-saken vil jeg ikke kommentere utover det jeg har sagt i Forskerforum. Samtidig vil jeg si at det er en selvfølge at våre medlemmer ikke skal miste rettigheter ved en fusjon. Men det kan bli endringer. Vi går nå fra å tegne kartet, til å diskutere hva fusjonene innebærer.

Aaslestad skal representere interessene til forskere både på universiteter og på høyskoler. Han vil ikke love kamp for 50/50-prinsippet på universitetene.

Dette spørsmålet dukker opp fra tid til annen, men blir som regel lagt dødt. Men denne gangen er det alvor på NTNU, tror Forkerforbundets leder ved UiB, Steinar Vaagland.

– Men jeg har ikke oppfattet tilsvarende signaler på UiB, sier han.