Garanterer at ingen mister jobben som følge av fusjon

Fusjonsrektorene møtte HiST-ansatte og studenter: Skrekkfusjonen i Århus, nedbemanning og forskningstid ble tema.

Fusjonspartnerne inviterte til allmøte for ansatte og studenter ved HiST tirsdag.
Publisert Sist oppdatert

Rektorene ved NTNU, høgskolene i Sør-Trøndelag og Ålesund, samt Gjøvik-rektor Jørn Wroldsens stedfortreder Roger Lian, møtte tirsdag HiST-ansatte og studenter til det siste av allmøtene i deres fusjonsallmøteturné.

UA har også dekket møtene i Ålesund og Gjøvik. Les sakene her:
Bovim måtte berolige urolige sunnmøringer
Fusjonsrektorene i dannet møte med ansatte på HiG

Vil ikke legge ned populære studietilbud

Under møtet i Handelshøyskolens lokaler, et steinkast fra Gløshaugen og Høgskoleparken, startet HiST-rektor Helge Klungland med å redegjøre for høgskolens og fusjonspartnernes komplementære fagmiljø og sterke sider.

- Vi vil kunne løfte mye av vår praksisnære forskning til et høyere nivå ved hjelp av NTNU. I den nye organisasjonen vil vi ha tilnærmet alle fagfelt, og dermed være et komplett universitet. Jeg fikk nylig spørsmål fra en elektroingeniørstudent om studiet kom til å fortsette etter jul. Å legge ned studietilbud som er viktige og populære, er ikke noe vi skal gjøre. Men det kommer til å bli endringer, sa HiST-rektoren.

Klungland nevnte også at det er satt i gang diskusjoner om fordeling av forskningstid. I dag har universitetsansatte førsteamanuenser og professorer krav på mer forskningstid enn de høgskoleansatte.

Dette ble også tema da tilhørerne fikk stille spørsmål.

A- og B-lag

Knut Ole Lysø er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved HiST og ville ha svar på om det blir like arbeidsvilkår for førsteamanuenser og professorer som opprinnelig har tilhørt forskjellige fusjonspartnere, og hvordan rektorene vil sørge for at det ikke blir et A- og et B-lag.

- Hvis A-laget er forskning og B-laget undervisning så har vi et skikkelig institusjonelt problem, og en kategorisering jeg ikke er enig i. Jeg er opptatt av å snakke opp undervisningen. Den viktigste delen av samfunnsoppdraget vårt er å utdanne folk. Hvis spørsmålet er hvordan man kan øke forskningstiden for dem som i dag jobber ved høgskolene, er det å få til en arbeidsfordeling som følger den enkeltes ambisjon og det enkelte fagmiljøs behov, sa Bovim.

- Det er ikke slik at alle førsteamanuenser og professorer har samme forskningstid ved høgskolene. Det er allerede en god del på HiST som har samme fordeling som på NTNU. Det handler litt om hvordan man organiserer undervisningen innenfor det budsjettet og det studenttallet man har, tilføyde Klungland.

Lover at ingen mister jobben

Lysø ville videre ha en garanti mot fusjonsrelaterte oppsigelser:

- Vil dere som rektorer gå inn for at det i den kommende omstillingsavtalen vil stå noe sånt som at ingen vil bli sagt opp på grunn av fusjonen?

- Jeg kan svare et ubetinget ja på det. Det skal stå i avtalen, svarte Klungland kontant.

Da Ålesund-rektor Marianne Synnes inntok talerstolen, sa hun at fusjonsprosessen begynte som en teknologifusjon, men at Høgskolen i Ålesund nå ser sterke positive sider i andre miljøer.

- Det er helt avgjørende for at vi skal kunne fortsette å styrke profesjonsutdanningene våre, at vi har med to andre høgskoler i fusjonen. Nå ser vi også at vi kan bli veldig gode nasjonalt innen helse og økonomi. I tillegg kan det marine miljøet vårt bli løftet i dette samarbeidet.

Strabasiøs reise til Trondheim

Gjøvik-rektor Jørn Wroldsen var opptatt i styremøte, og hadde sendt helsedekan Roger Lian som sin stedfortreder. Lians ankomst viste seg som et godt bilde på de geografiske utfordringene i fusjonen.

- Det var så vidt jeg kom hit i tide. Det ble funnet en bulk på flyet mitt, og vi ble forsinket. Det er strabasiøst å komme seg til Trondheim, konstaterte han.

I likhet med Synnes la Lian vekt på at de ser positive ringvirkninger av fusjonen utenfor teknologimiljøene.

- Det er ikke slik at det er fire sammenfallende institusjoner på randen av undergang som har samlet seg for å klamre seg til et isflak. Det er institusjoner med kvalitet og sterke fagmiljøer som skal bli enda bedre sammen, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim da han overtok mikrofonen.

Skal dagens NTNU bestemme?

Da det ble uttrykt skepsis om det som i dag utgjør NTNU kommer til å bestemme alt i fusjonsprosessen, tok Bovim raskt ordet igjen:

- Vi skal raskest mulig komme oss bort fra "jeg er NTNU-er", eller "jeg er HiST-er". Jeg tror at man ganske raskt vil få en sterkere motivasjon i hvilket fagmiljø man tilhører, enn hvilken institusjon man egentlig kom fra. Vi skal bygge en felles kultur.

- Det er ikke innen alle fagmiljøene NTNU er størst idag. Ta helse, for eksempel, fulgte Klungland opp.

Frykt for skrekkfusjon

Ester Hasle i HiSTs FOU-utvalg reflekterte over både fall på rankinglistene og de dårlige fusjonserfaringene fra Århus.

LES OGSÅ: Advarer NTNU mot dansk skrekkfusjon

- Jeg har lest disse uttalelsene, og tenker at dette skal vi lære mye av. Jeg kjenner Århus godt. Den prosessen var gjennomført i løpet av noen uker. Slik skal ikke vi gjøre det, sa Bovim.

- Det er lett å gå i fella og tenke "at vi har det så bra som vi har det". Vi har fått beskjed fra statsråden om at vi er for små, og vi har de samme måleparametrene som alle institusjonene. Vi sliter med rekruttering i noen fag, og har fått påpakning fordi vi har for lite publisering. Slik det er i dag konkurrerer vi med handicap fordi vi er for små, sa Synnes.

Eksempelet fra Århus ble nok en gang tatt opp sammen med et spørsmål om man kunne frykte lignende situasjoner i overgangen til stor-NTNU.

- Jeg skal ikke garantere at det ikke kommer til å skje at folk ikke får lønn eller vitnemål, men vi skal få til dette, sa Bovim.