- 80 prosent av fusjonen kommer etter fusjonen

- Skal vi dømme etter erfaringene fra Tromsø, får vi bare gjennomført 20 prosent av fusjonsjobben i år. Det sier it-sjef Håkon Alstad på NTNU. Han er ikke spesielt redd for «dansk» datahavari.

Håkon Alstad anser faren for svarte skjermer som svært liten når NTNU fusjonerer.
Publisert

Alstad var med da ledergruppa på NTNU besøkte Tromsø like etter at fusjonen var vedtatt. Mye av det han hørte, tar han med inn i egen prosess.

- Eksempelvis hadde de en egen gruppe for sikker drift. Den så til at ting fungerte både før og etter innføring av nye systemer. I en periode kjørte de også med doble brukerkonti for å være sikre på at det nye virket før det gamle ble faset ut. Slik ønsker vi også å gjøre det.

- På en skala fra én til ti, hvor stor er faren for et datahavari som det de hadde i Århus, der både lønn og eksamenspapirer uteble?

- To. Vi kan ikke utelukke at sånt skjer, men jeg tror faren er svært liten.

Videosamtaler først

Fusjonsprosessen er for lengst i gang, forteller it-sjefen:

- Det første vi gikk løs på, var å etablere muligheter for videosamtaler, felles lagring og samskriving. Neste fase blir å sørge for sikker drift. Så må vi se på hvor vi skal bremse.

- Det betyr at dere må trappe ned aktivitet for å kunne prioritere arbeidet med fusjonen?

- Ja, men hvor er ikke klart ennå. Vi er heller ikke ferdige med å klarlegge behov. Noe av dette vil bli oppgaver for arbeidsgruppene som fusjonsprosjektet er i ferd med å etablere.

Ydmyke

På enkelte områder mener Alstad at NTNU er godt rustet for fusjon. Eksempelvis er de 15 e-postsystemene som var i bruk før 2012 redusert til ett. Flere lagringssystem er også samlet til ett.

- Vi har også god prosjektmetodikk. Samtidig ønsker vi å nærme oss fusjonspartnerne med stor ydmykhet, og med øynene åpne for at de er sterkere enn oss på flere områder.

- For eksempel hvilke?

- Gjøvik har et sterkt miljø på datasikkerhet. Det er et typisk eksempel.

- Hvor ulike er systemene hos fusjonspartnerne?

- Vi har ikke full oversikt ennå. Vi vet at HiST har mange av de samme Microsoft-systemene som oss, blant annet Office 365. Det samme tror jeg gjelder Ålesund, mens Gjøvik har gjort en del andre valg, forteller Alstad.

Konglomerat av systemer

Saksbehandling og arkiv er blant områdene som kan bli mer utfordrende. NTNU bruker et system som heter Ephorte, HiST bruker Public 360. Per i dag kjenner ikke Alstad til hvilke system Ålesund og Gjøvik bruker.

NTNU er inne i en langdryg prosess etter at læringsstøttesystemet itslearning ble vraket til fordel for Fronter med påfølgende anke, forlik og nullstilling. Økonomi, lønn og andre administrative systemer skal også samordnes.

- Også der ser jeg for meg at vi kanskje kan finne smartere løsninger på høgskolene, sier Alstad.

Han erkjenner at NTNU trolig er dårligst i klassen på digitale eksamener, video og fjernstudier. HiST ligger også lenger framme på telefoni. På plussida for nåværende NTNUs del, trekker Alstad fram Orakel-tjenesten.

- HiST har ingen sånn hjelpetjeneste per i dag. Vi har alt fått høre fra studentene at de gleder seg til å kunne ta den i bruk.

Nye fakultet

It-strukturen kommer til å forandre seg med ny fakultetsstruktur, som vil bli vedtatt av det nye NTNU-styret.

- Hvor ligger de største utfordringene i dine øyne?

- Først og fremst i at vi blir mye større, og i de geografiske avstandene. Det vil stille nye krav. Dessuten kommer vi nok til å få en diskusjon om sentralisering av tjenester i forbindelse med en eventuell ny fakultetsstruktur.

Alstad ønsker at basisfunksjonene skal være på plass i det fusjonerte universitetet fra 1. januar.

- E-post, lagring og pc-drift bør vi klare å samle til årsskiftet. Resten kommer vi til å bruke mer tid på, sier han.

Gjøvik gleder seg

Dagens NTNU har omkring 100 it-folk ansatt, HiST 25, Høgskolen i Gjøvik 15, Ålesund 9. It-leder Stian Husemoen i Gjøvik ser lyst på jobben han og kollegene skal i gang med:

- Vi gleder oss, rett og slett. Den store fordelen er at UH-sektoren har felles brukerhåndtering. En av utfordringene er studieadministrasjon, men om vi sørger for godt datagrunnlag bør de kunne flyte greit over i hverandre.

- Hvilket tidsperspektiv ser du for deg før fusjonen er fullbrakt?

- Det kommer helt an på de organisatoriske endringene og hvor mye de vil gripe inn i fagmiljøene. Foreløpig er vi i kartleggingsfasen for å finne ut hva som er likt og ulikt.

- Ser du for deg spesielle områder som kan bli ekstra krevende?

- Per i dag er kanskje den største bekymringen at vi er litt for lite bekymret. Vi tror dette komme til å gå bra, sier Husemoen.