Risa utfordrer trege kolleger til debatt

- Mange venter med å engasjere seg til to dager før vedtak. Det må ikke skje i debatten om fakultetsorganisering. Der brenner det nå, sier fusjonstillitsvalgt Øystein Risa.

- Dessverre fins det en tradisjon blant mine vitenskapelig ansatte kolleger for å utsette slike debatter til det er for seint, sier Øystein Risa.
- Her i Ålesund kunne vi ha et fakultet for havromsinnovasjon, sier Hans Marius Martinsen.
- Jeg tenderer mot å ønske et eget bachelorfakultet for å sikre mangfoldet, sier Ronny Kjelsberg.

- Jeg vil utfordre mine vitenskapelig ansatte kolleger. Dessverre fins det en tradisjon blant oss for å utsette slike ting i det lengste. Vi holder på med vårt til like før vedtak. Da er det for seint. I de verste tilfellene kommer vi til og med etterpå og spør hvor det ble av medbestemmelsesretten vår. Det må ikke skje denne gangen. Jeg mener rett og slett at nøkkelen til suksess for fusjonen er at vi får i gang debatten om fakultetsorganiseringen med det samme.

«Den mest kritiske fasen»

Øystein Risa er øverste felles tillitsvalgte for alle fagforeningene hos alle fusjonspartnerne. Det er han som representerer de ansatte i styringsgruppa. På kontoret hans henger en stor tavle. Øverst har han festet plansjene over fakultets- og avdelingsorganiseringen på NTNU, HiST, HiG og HiÅ, til sammen sju fakultet, fjorten avdelinger og et museum.

Under plansjene er et stort, tomt felt med plass til den nye strukturen. Om et drøyt svangerskap skal den være på plass. Alle erkjenner at det er rimelig kort tid. På ntnu.no/fusjon står følgende etter onsdagens møte i styringsgruppa:

«I saksframlegget til styringsgruppas siste møte blir det pekt på at en risikofaktor i tidsplanen er å sikre nok tid underveis til medvirkning fra de ansatte. Den mest kritiske fasen vil antagelig bli tiden fram til det fattes vedtak om ny fakultetsorganisering rundt nyttår 2016.»

Stormfullt svangerskap

Svangerskapet tegner til å bli alt annet enn kjedelig. Blant x mulige tilnærminger kan en tenke seg en akse. I den ene enden blir alle høgskoleavdelingene puttet inn i dagens fakultetsstruktur på NTNU. I den andre enden blir alle baller kastet opp i lufta. Og kanskje er det helt feil å bruke en slik akse som tankemodell. Styringsgruppa har laget mandat for gruppa for faglig organisering. Der heter det blant annet:

«Før 15.06.2015 skal gruppa lage et diskusjonsgrunnlag som kartlegger ulike aktuelle modeller og prinsipper for organisering av den faglige virksomheten ved det framtidige NTNU og vurdere fordeler og ulemper ved disse. Med ulike modeller menes for eksempel organisering i form av fakulteter, skoler, forskningssentra med videre. Ett premiss er at det framtidige NTNU fortsatt skal ha enhetlig og tilsatt ledelse.»

Mange mener, men ikke offentlig

Universitetsavisa er kjent med at det fins mange og sterke synspunkter på fakultetsorganiseringa. Vi har snakket med ledere på høyt nivå, og med tillitsvalgte både for studenter og ansatte. De fleste kvier seg for å mene noe offentlig. De vegrer seg for å ta ordet først. Men god tid på seg har de ikke. Mange premisser vil være lagt allerede når diskusjonsgrunnlaget presenteres 15. juni. Neste frist er 1. november. Da skal gruppa for faglig organisering legge fram konkrete alternativ til organisering, med høringsfrist 15. desember. Vedtak skjer like etter årsskiftet, på godt og vondt:

- Jeg ser absolutt poenget med at midlertidig organisering ikke er heldig over lang tid, men vi må sikre egen medvirkning, kommenterer Øystein Risa. Han er helt klar på at hans egen fagforening Tekna må ha eget medlemsmøte om saken i god tid før sommeren.

Egne fakultet i Ålesund og Gjøvik?

Heldigvis er noen villige til å snakke organisering nå. Én av dem er Hans Marius Martinsen på Høgskolen i Ålesund. Sammen med Maria Honerød fra NTNU representerer han studentene i gruppa for faglig organisering. Mens Honerød ber seg foreløpig fritatt på telefon fra Dublin, er Martinsen klar til å snakke. Samtidig presiserer han at det han bedriver på dette stadiet er høyttenking, og at den kun står for egen regning. Med et sånt utgangspunkt kan man tillate seg å ha flere tanker i hodet samtidig:

- Den ene er at vi må tenke faglig organisering på tvers av geografi. Ellers har fusjonen ingen hensikt. Samtidig mener jeg vi skal tørre å se for oss egne fakultet med base i Ålesund og Gjøvik.

- Noen spesielle du har i tankene?

- Her i Ålesund kunne vi ha et fakultet for havromsinnovasjon.

- Hvor mye har du følelsen av at folk gruer eller gleder seg til ny organisering?

- Jeg har i alle fall inntrykk av at realfag og maritime operasjoner gleder seg sterkt til å komme i gang i ny struktur.

Tid for omkamper?

NTNU-professor Kristian Steinnes skal representere de ansatte i gruppa for faglig organisering. Han er blant de mange som helst vil vente med å mene noe høyt. Ronny Kjelsberg på HiST blir en av vararepresentantene hans. Han vil ikke konkludere, men mener det kan være riktig å løfte fram noen debatter som går:

- Folk diskuterer ivrig, blant annet hvem som hører heime i eventuelle nye lærerutdannings-, økonomi- og helsefakultet. Skal for eksempel psykologene ved SVT til helse? Hvor skal sosialfagene ved HiST?

Så har du diskusjonen om omkamper. Jeg vet at mange var mot da matte og fysikk skilte lag i forrige fusjonsrunde på NTNU, selv om situasjonen ikke nødvendigvis er den samme nå. Ofte er det jo sånn at ansatte finner fornuftige omveger til kloke løsninger når ledelsen fatter ukloke beslutninger.

Egne bachelorfakultet

En annen diskusjon på HiST er hvorvidt bachelorutdanningene vil bli lagt under sivilingeniørutdanningen på Gløshaugen, og de som vil ha egne bachelorfakultet.

- Selv tenderer jeg mot sistnevnte løsning her og nå, uten å ha noen sikker konklusjon. Jeg er absolutt åpen for motargumenter. Kjernen her er frykten for mangfoldet i sektoren. Hvis utdanningene blir for like, kan de praksisnære verdiene på høgskolene bli svekket. Dette handler blant annet om at studenter, som andre folk, er forskjellige.

Selv tok jeg fysikk på NTNU. Jeg gikk sammen med en kamerat som snart fant ut at han ville flytte til HiST, og som trivdes mye bedre der, forteller Ronny Kjelsberg.