Slik vil KD styre fusjonsprosessene

I dag kommer svaret. Kunnskapsministeren legger frem stortingsmeldingen om ny struktur i universitets- og høgskolesektoren.

De oransje, røde, lilla, grønne og blå institusjonene er dem som allerede er i gang med fusjoner. De gule er mulige sammenslåinger som vil utredes, mens de lyserøde er plassert i en kategori der fremtidig plass avklares på grunnlag av kvalitetskriterier. Illustrasjon: Nyhetsgrafikk.no
Publisert Sist oppdatert

Hvordan blir den nye strukturen i høyere utdanning og forskning? Hvilke andre endringer kommer i meldingen om til Stortinget? Spørsmålene stilles i en pressemelding i forkant av det som formelt sett heter Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet.

- Vi vet ingenting

Det er varslet at stortingsmeldingen ikke vil legge føringer på detaljplan, men at den vil tegne et tydeligere bilde av hva UH-institusjonene kan vente seg i fremtiden.

Noen av universitetene og høgskolene har allerede funnet hverandre, mens det er mer uklart hva som skjer med andre. Kunnskapsdepartementet har holdt kortene tett til brystet, og avslørt lite om hva stortingsmeldingen inneholder.

- Vi vet ingenting. Det har ikke vært noen lekkasjer, sier rektor Marianne Synnes ved Høgskolen i Ålesund (HiALS).

HiALS er blant høgskolene som er kommet lengst i prosessen med avtalen om fusjonering med NTNU og høgskolene i Sør-Trøndelag og Gjøvik.

Storstilt omstillingsprosess

- Jeg regner med fusjonsprosessen vår blir omtalt i stortingsmeldingen som en av prosessene som er i gang. Jeg håper jo at det kommer noen positive signaler som er relevante for vår prosess, men jeg tror detaljgraden i stortingsmeldingen kommer til å være lav, sier Synnes.

HiST-rektor Helge Klungland er enig, og sier til UA at en del av de prinsipielle avgjørelsene som må tas i stor-NTNU-fusjonen trolig vil bli tatt i samråd med KD i løpet av våren. Han tror heller ikke det kommer noe nytt om finansieringsplanen i stortingsmeldingen.

- Jeg tror ikke det kommer konkrete føringer som påvirker fusjonsprosessen vår, sier Klungland.

Stortingsmeldingen legges fram for Kongen i statsråd fredag 27. mars. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen møter pressen for å informere om innholdet i meldingen onsdag morgen.

Kunnskapsdepartementet med statsråden i spissen mener universitets- og høgskole-Norge må omstille seg for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. Dette ved å endre strukturen i sektoren for å bruke ressursene bedre og få økt kvalitet innen utdanning og forskning.

En stortingsmelding er et dokument fra Regjeringen til Stortinget om saker de ønsker å orientere om, uten at det er et forslag til vedtak. Stortingsmeldinger blir også benyttet til å trekke tilbake lovforslag.

Trolig ikke ferdigtegnet kart

– Vi skal ikke starte strukturarbeidet med å tegne kartet. Først vil vi sette tydelige kvalitetskrav, så vil strukturen i høyere utdanning følge av disse standardene. Jeg tror likevel det er sannsynlig at en av konklusjonene i prosessen vil være at vi bør redusere antallet institusjoner. Det betyr ikke nødvendigvis en reduksjon i antallet læresteder eller campuser. Men kvalitetskravene må få konsekvenser for strukturen, sa Røe Isaksen til NTB da han la frem syv punkter som en del av en kommende langtidsplan for å øke kvaliteten innen forskning og høyere utdanning i desember.

Langtidsplanen legges frem til høsten. Her skal Regjeringen blant annet også se på hvordan vitenskapelig ansatte ivaretas. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling, samt utvikling av flere verdensledende forskningsmiljø og suksess med søknader til EUs forskningsprogram Horisont 2020.