Wroldsen går på fusjonstoget

Vi treffer HiG-rektor Jørn Wroldsen på en kafe på Oslo S. Når intervjuet er over følger vi ham til perrongen. Jernbanen byr på en rad passende metaforer. Vi tar den første:

Hvordan få fusjonstoget i fart

- Folk er naturligvis litt urolig med hensyn til lederskap på alle nivå rundt om på institusjonen. Men jeg sier til mine folk at nå må vi ikke bekymre oss for ting som ennå ikke er på bordet. Det viktige er å komme i gang, sier Gjøvik-rektoren.

Wroldsen er, ulikt kollega Marianne Synnes i Ålesund, ansatt rektor. For ham innebærer fusjonen ingen vesentlig endring i reelt arbeidsinnhold, i første omgang. Når fusjonen har trått formelt i kraft ved kommende årsskifte, går Wroldsen over fra å være rektor for HiG til å bli plassjef (tittelen er foreløpig ikke avklart) ved NTNU campus Gjøvik.

- Jobben min blir omtrent som før, dersom jeg blir daglig leder i Gjøvik. Forskjellen blir at jeg går fra å rapportere til høgskolens styreleder til NTNUs rektor, sier han.

Hvordan unngå avsporing

Nå, som fire forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal få sine systemer harmonisert slik at ansatte og studenter kan jobbe på tvers, dukker de mange muligheter for avsporing opp. Én av dem bringer førsteamanuensis Erik Hjelmås ved HiG fram: Antall poeng per studiemne. Ved NTNU er de på 7,5 poeng, mens HiG holder seg med 10, og 5 poeng, slik normalen ellers er. Her er det NTNU som har valgt en særløsning.

Slik Hjelmås ser det, er det å foretrekke at alle går over på NTNUs løsning.

- For oss i Gjøvik vil det være en fordel om vi kan gå ut regionalt på Østlandet og markedsføre oss med at vi har harmonisert våre forskrifter til løsningen som velrennomerte NTNU har. Slik får vi synliggjort NTNU-linken på en god måte, sier han.

For Hjelmås er uansett det viktigste at man finner en løsning.

Hvordan velge rett spor

- Mitt spørsmål er: Hvorfor kan vi ikke bare ta denne harmoniseringen med én gang? Noen må jo tilpasse seg. Alt blir så mye enklere da.

Man risikerer å komme i situasjoner hvor noen må velge mellom undervisningsbelastning på enten 10 eller 2 x 10, altså 20 poeng, i stedet for 2 x 7,5. Dette er bare ett av en rekke ugunstige situasjoner vitenskapelig ansatte kan komme i.

Hjelmås advarer om at det som vil være vanskelig å leve med, er en uavklart situasjon som varer ved.

- Ingen ønsker å leve i konstant endring. Vi vil gjerne få gjort de nødvendige tilpasninger og så komme videre.

Han nevner ett problem særskilt:

- Én utfordring dukker opp der rammeplanen har et eksplisitt krav om at alle emner som inngår i programmet skal være på minst 10 stp. Hvis vi skal søke om dispensasjon for dette - hvilket vil kunne være smart for å få mest mulig ut av samarbeidet mellom ingeniørutdanningene og sivilingeniørutdanningene - vil det være størst sannsynlighet for å få gjennomslag for det hvis det er et samlet NTNU som søker, sier Erik Hjelmås.

Med NTNU som lokomotiv

Wroldsen ser at problemstillingen Hjelmås bringer opp, kan bli en nøtt å knekke.

- Dette kan bli en kjempejobb, som de fire institusjonenes prorektorer for utdanning må ta tak i, sier HiG-rektoren.

Han medgir at problematikken omkring harmonisering av studiepoeng er en av de tingene han ikke var obs på før noen bragte temaet inn i fusjonsprosessen for et par uker siden.

I det pågående fusjonsarbeidet er hovedfokus rettet mot å etablere en mellomløsning for 1/1-31/12 neste år, slik at man har et fusjonert universitet som både fungerer i overgangsfasen og som vil være operativt i sin endelige form en gang i løpet av første halvår 2017.

- Det er da den endelige løsningen får sin utforming, sier Jørn Wroldsen.