Fire millioner til mer likestilling

I alt skal 12 institutter plukkes ut til prosjektet «likestilling nedenfra».

- NTNU har utfordringer med lav kvinneandel i toppstillinger, selv om det varierer veldig. Det er ikke tvil om at det finnes kulturer som er problematiske. Endringer må skje fra bunnen og oppover, og for å få til dette må vi tenke inklusjon, snarere enn eksklusjon, sier prosjektleder Vivian Anette Lagesen til kifinfo.no.

Lagesen er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Tildelingen er en del av Forskningsrådets Balanse-pott, der 30 millioner kroner nå er fordelt på fem universiteter og to høgskolerVed NTNU skal alle fakultetene være representert i Lagesens prosjekt, og blant de 12 instituttene skal det både være miljø som sliter veldig med kjønnsubalanse og institutt som har mer likevekt.

Selv om problemene vil være forskjellige fra institutt til institutt, tror Lagesen likevel at vi kan lære noe fra de som lykkes. Prosjektet skal jobbe i flere faser. Kifinfo skriver at etter kartlegging med innsamling av tallmateriale, skal det jobbes med fokusgrupper, intervjuer av stipendiater og postdoktorer og gjøres en survey av instituttledere. Videre skal det jobbes med workshoper, der representanter fra instituttene skal diskutere problemforståelse og mulige tiltak. Deretter skal de ta med seg kunnskap tilbake til egne institutter og prøve ut tiltakene der.

I siste fase skal alle samles og dele erfaringer, og evaluere hvordan tiltakene har virket.

På spørsmål om hvordan det vil se ut ved NTNU når prosjektet er ferdig, svarer Lagesen at målet selvsagt å er å bedre kjønnsbalansen på toppstillingsnivå. Et viktig delmål er også økt kunnskap om kjønnsbalanse og -ubalanse for de instituttene som deltar, men også ved hele institusjonen. Kunnskap alene vil ikke endre noe, men vil bidra til at vi kan utforme tiltak som virker bedre. Økt kunnskap og refleksjon i organisasjonen vil også i seg selv være et forbedrende tiltak, mener Lagesen.

- Tiltak ovenfra er viktig, men fungerer ikke alene. Varig forbedring krever kulturendring. Kunnskap som utelukkende fokuserer på hva som ekskluderer kvinner, er ikke tilstrekkelig for å designe gode tiltak for å inkludere kvinner. Eksklusjonskunnskap er en kunnskap det er vanskelig å gjøre noe ut av. For å få til varige endringer, må vi jobbe nedenfra og innenfra.