Fire millioner til mer likestilling

NTNU-professor Vivian Anette Lagesen har fått fire millioner kroner for å bedre kjønnsbalansen ved NTNU.
 
        
            (Foto: Picasa)

  Foto: Picasa

I alt skal 12 institutter plukkes ut til prosjektet «likestilling nedenfra».

- NTNU har utfordringer med lav kvinneandel i toppstillinger, selv om det varierer veldig. Det er ikke tvil om at det finnes kulturer som er problematiske. Endringer må skje fra bunnen og oppover, og for å få til dette må vi tenke inklusjon, snarere enn eksklusjon, sier prosjektleder Vivian Anette Lagesen til kifinfo.no.

Lagesen er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Tildelingen er en del av Forskningsrådets Balanse-pott, der 30 millioner kroner nå er fordelt på fem universiteter og to høgskolerVed NTNU skal alle fakultetene være representert i Lagesens prosjekt, og blant de 12 instituttene skal det både være miljø som sliter veldig med kjønnsubalanse og institutt som har mer likevekt.

Selv om problemene vil være forskjellige fra institutt til institutt, tror Lagesen likevel at vi kan lære noe fra de som lykkes. Prosjektet skal jobbe i flere faser. Kifinfo skriver at etter kartlegging med innsamling av tallmateriale, skal det jobbes med fokusgrupper, intervjuer av stipendiater og postdoktorer og gjøres en survey av instituttledere. Videre skal det jobbes  med workshoper, der representanter fra instituttene skal diskutere problemforståelse og mulige tiltak. Deretter skal de ta med seg kunnskap tilbake til egne institutter og prøve ut tiltakene der.

I siste fase skal alle samles og dele erfaringer, og evaluere hvordan tiltakene har virket.

På spørsmål om hvordan det vil se ut ved NTNU når prosjektet er ferdig, svarer Lagesen at målet selvsagt å er å bedre kjønnsbalansen på toppstillingsnivå. Et viktig delmål er også økt kunnskap om kjønnsbalanse og -ubalanse for de instituttene som deltar, men også ved hele institusjonen. Kunnskap alene vil ikke endre noe, men vil bidra til at vi kan utforme tiltak som virker bedre. Økt kunnskap og refleksjon i organisasjonen vil også i seg selv være et forbedrende tiltak, mener Lagesen.

- Tiltak ovenfra er viktig, men fungerer ikke alene. Varig forbedring krever kulturendring. Kunnskap som utelukkende fokuserer på hva som ekskluderer kvinner, er ikke tilstrekkelig for å designe gode tiltak for å inkludere kvinner. Eksklusjonskunnskap er en kunnskap det er vanskelig å gjøre noe ut av. For å få til varige endringer, må vi jobbe nedenfra og innenfra.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Medisinstudentene vil tilbake til pasientene

Medisinstudentene mener den pasientnære undervisningen bør starte opp igjen så raskt som mulig. – Det er en stor del av utdanningen vår, sier leder for medisinstudentene,

Ytring:

Ap, Sp og FrPs lek med spåkula

Vi stiller oss spørrende til hvem som skal ha denne definisjonsmakten på hva som er arbeidsrelevant, og hvordan man kan vite hva arbeidslivet har behov for i de kommende årene?

Dette er medisin mot frafall i videregående

Gjennom solidaritetskorpset kan ungdom mellom 18 og 30 år jobbe frivillig i et annet land i Europa. Det ga meg tryggheten jeg trengte, skriver Sondre Hansen.

Gjesteskribenten:

Hvordan har vi klart oss på NTNU under pandemien?

Hvordan har vi klart oss på NTNU så langt? spør Helge Holden. Her diskuterer han noen av erfaringene med å holde det gående under en pandemi.