Regjeringa med den aller første stortingsmelding om humaniora

Én av grunnene er at humanistene ikke lykkes godt nok i konkurransen om forskningsmidler fra EU. – Det er relevant å se på arbeidsdeling, og da i et nordisk perspektiv, sier kunnskapsministeren til Morgenbladet.
Tida er inne for politiske svar, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Derfor vil det i 2017 komme ei stortingsmelding. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Tida er inne for politiske svar, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Derfor vil det i 2017 komme ei stortingsmelding. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Torbjørn Røe Isaksen sier til avisa at han ser ingen grunn til at norske humanister, for eksempel latinforskerne ved NTNU, ikke kan være verdensledende. Men kanskje er ressursene spredt for tynt, spør han?

- Kanskje er det noen ting vi også kan fordele mellom nordiske institusjoner, sier han til Morgenbladet.

Tida er inne for politiske svar

For alle dem som nå er mektig lei av den noe repeterende debatten om humaniora er i krise, kan muligens følgende melding fra kunnskapsministeren være kjærkommen:

- Spørsmålet «hvorfor skal vi ha humaniora», det er vi ferdig med. Men hva vil vi med humaniora? Det har vært en lang debatt som jeg nå mener fortjener et politisk svar.

Arbeidet med stortingsmeldinga begynner på nyåret, og blir lagt fram i 2017. Isaksen skisserer flere problemstillinger den skal prøve å finne svar på. For eksempel melder humanistene oftere enn andre at de føler studiene ikke var relevante for jobben de har.

- Skal vi da ha en politisk plan for å opprette flere arbeidsplasser for humanister? Eller skal vi synliggjøre kompetansen de har bedre? Jeg mener det siste er veien å gå, sier kunnskapsministeren til Morgenbladet.

Og viser til kombinasjonen av kunnskap:

- Næringslivet sier at de gjerne vil ha ingeniører, men enda mer vil de ha ingeniører som snakker tysk. Humaniorakomponenter kan være relevante i flere forskjellige utdannelser. Det er et veldig interessant spor å følge, sier han til avisa.

LES OGSÅ: Flere er interessert i å studere i Tyskland


- Trenger økt oppmerksomhet

Dekan Anne Kristine Børresen ved Det humanistiske fakultet ved NTNU er også intervjuet. Hun setter pris på at det nå kommer ei stortingsmelding:

- En egen melding vil gi våre fag en annen type oppmerksomhet, sier hun til Morgenbladet.

Hun peker på at humanistene i mange år har opplevd at andre forskningsmiljøer, som teknologi og medisin, får mye større oppmerksomhet og muligheter til å søke midler.



UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.