- SV-fagene dårligere finansiert ved NTNU

- De samfunnsvitenskapelige disiplinene er dårligere finansiert ved NTNU enn tilsvarende fag ved norske breddeuniversiteter, sier SVT-dekan Marit Reitan.
Marit Reitan kritiserer forslaget NTNU-rektor Gunnar Bovim fremmer for styret. 
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

Marit Reitan kritiserer forslaget NTNU-rektor Gunnar Bovim fremmer for styret.  Foto: Kristoffer Furberg

Risikerer de samfunnsvitenskapelige fagene å komme dårlig ut av fakultetsreformen som NTNUs styre beslutter neste uke? SVT-dekanen svarer en bekymret UA-reporter i dette intervjuet, hvor hun blant annet kritiserer forslaget rektor Gunnar Bovim fremmer for styret.

- Nei, jeg snakker ikke ned SV-fagene

- Snakker du ned SV-fagene, slik stipendiatene Silje Aurora Andresen og Thomas Sætre Jakobsen hevder?

- Tvert imot, det har vært et svært sentralt anliggende for meg å snakke opp samfunnsvitenskapene. Jeg er helt enig med dem i at det er viktig å reise diskusjon om de samfunnsvitenskapelige disiplinenes egenverdi, og jeg opplever at jeg har vært med på å bidra til denne diskusjonen. Samtidig mener jeg at disiplinfag og profesjonsfag beriker hverandre, og vil bidra til å utvikle både samfunnsvitenskapene og NTNUs unike profil.

- Rektors forslag er ubalansert

- Jeg har selv hovedfag i statsvitenskap ved NTNU, og nå er jeg oppriktig bekymret for fagets framtid ved universitetet. Hvor bekymret er du?

- Det er svært krevende å lage gode rammer for samfunnsvitenskapene i det forslaget til fakultetsorganisering som rektor har fremmet. Det vil være et fakultet med stor faglig bredde der flere av de samfunnsvitenskapelige disiplinene ikke føler en faglig tilhørighet eller ser sitt utviklingspotensial. Jeg mener at forslaget til organisering på SVTs område ikke er balansert. På den ene siden framhever man behovet for "spissing" for økonomi, og på den andre siden lages den motsatte løsningen for de samfunnsvitenskapelige fagene, psykologi, pedagogikk, utdanningsvitenskap, sosionomutdanning og vernepleie. Det må gjøres et godt stykke arbeid for at statsvitenskap og andre samfunnsvitenskapelige fag skal bli synlige nok i et fakultet med stor profesjonsdominans. Dekanen skal representere spennet fra vernepleiere til statsvitere ved rektors bord. Jeg er redd for at et slik fakultet skal forsterke noen av de utfordringene som dagens SVT-fakultet har med å ivareta en bred portefølje av fagområder og i å kunne være en kraft for fagstrategisk utvikling.

Hvorfor kan ikke SV gå alene?

- Rektor liker å pryde seg med latinforskere som Thea Thorsen når han er på representasjonsoppdrag for NTNU. Spisset økonomifakultet er også bra for renommeet. Men jeg ser ingen i NTNU-ledelsen som er opptatt av at også SV-fagene skal skinne?

- Jeg opplever stadig at rektor, og andre i ledelsen, framhever betydningen av tverrfaglighet og et bredere, samfunnsvitenskapelig perspektiv på hovedprofilen. Jeg mener dette burde ha blitt tillagt større vekt i rektors forslag til fakultetsstruktur. Men jeg ønsker ikke å bygge opp under et bilde om at disse fagene ikke profileres ved NTNU.

- Men hvorfor kan ikke samfunnsvitenskapen få et eget fakultet, slik humanistene har det, slik økonomene nå ser ut til å få?

- SVT har argumentert for å etablere et fakultet der psykologi og pedagogikk organiseres sammen med lærerutdanning og sosialfag fordi dette gir faglige synergier. Når de andre samfunnsvitenskapene ikke får lov til å være sammen med økonomene, står man igjen med tre institutter, og det er for lite. Det er heller ikke rett måte å tenke faglig organisering på, slik jeg skriver i innlegget mitt.

"It's the economy, stupid"

- Noen har skrevet til meg og sagt noe sånt som ’It’s the economy, stupid’. Budskapet er noe slikt som: Marit Reitans problem er å saldere budsjettene til noen fattige SV-institutt, det kan hun gjøre ved å ta penger fra økonomene eller lærerutdannerne. Alternativet er et fattig Rest-SVT som kan ende med å måtte si opp folk. Resonnementet er satt på spissen, likevel: Hva tenker du om det?

- Jeg tror at de fagene vi her snakker om vil ha godt nok ressursgrunnlag gjennom studenter og forskning framover til å gjøre det bra på egen hånd. Denne diskusjonen handler først og fremst om organisering for å oppnå faglige synergier, ikke om kryss-subsidiering innenfor fakulteter. Samtidig ønsker jeg velkommen den diskusjonen som nå kommer om inntektsfordelingsmodellen ved NTNU. Min hypotese er at de samfunnsvitenskapelige disiplinene er dårligere finansiert ved NTNU enn tilsvarende fag ved norske breddeuniversiteter i Oslo og Bergen. Samfunnsvitenskapelige disiplinfag, særlig på bachelornivå regnes som ”billige fag” som tildeles forholdsvis lite ressurser per student for å drive undervisning. Dette påvirker ressurssituasjonen.

NTNU må tenke annerledes

- Hvordan ser du på samfunnsvitenskapene situasjon ved NTNU siste 10-15 år?

 - Det har vært vekst for disse fagene denne tida, særlig når det gjelder antallet studenter, og det har vært gode faglige utviklingsmuligheter.

- Samfunnsvitenskapene ved NTNU er alene om å ha en T i fakultetsnavnet. Hva forteller det?

- Ved opprettelsen i 1996 ønsket man å koble de samfunnsvitenskapelige disiplinene til et teknologimiljø. Nå ser vi at det er ulike oppfatninger om hvor vellykket det har vært. Jeg tror at NTNU også fremover må tenke på en litt annen måte enn det universitetene i Bergen og Oslo gjør.

Fri forskning viktig

- Litteraturprofessor Knut Ove Eliassen mener at nytteperspektivet i New Public Management-tenkningen har fått for stor betydning i humaniora. Gjelder det også for samfunnsvitenskapene?

- Et universitet skal alltid ha et annet perspektiv enn kortsiktig nytte, og denne diskusjonen er særlig viktig for NTNU etter en fusjon som har gjort institusjonen mer profesjonsdominert. Jeg er opptatt av fri og nysgjerrighetsdrevet forskning i disiplinfag som ikke nødvendigvis skal ende opp som støtte for profesjonsfag. Men min bekymring nå er at heller ikke denne forskningen vil ha gode vilkår om man rendyrker disiplinaspektet når det gjelder fakultetsorganisering.

- SV-fagenes framtid avgjøres neste tirsdag. Kjenner du på stundens alvor?

- Fakultetsorganiseringen er viktig for NTNUs utvikling framover. Samtidig er jeg enig med dem som mener at man ikke skal legge for stor vekt på struktur. Det er slett ikke bare NTNU-styrets behandling av fakultetsstruktur som legger premissene for de samfunnsvitenskapelige disiplinenes framtid. Det handler først og fremst om hvilke ambisjoner og hvilken kraft disse miljøene selv mønstrer for sine fags framtid – og det handler om hvordan NTNUs framtidige inntektsfordelingsmodell blir.

Det er slett ikke bare NTNU-styrets behandling av fakultetsstruktur som legger premissene for de samfunnsvitenskapelige disiplinenes framtid. Det handler først og fremst om hvilke ambisjoner og hvilken kraft disse miljøene selv mønstrer for sine fags framtid.

Marit Reitan, SVT-dekan
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Student fant Nord-Norges første viking-handelssted

En UiT-student har ifølge universitetet funnet fram til det første kjente handelsstedet fra 800-tallet som vi kjenner til i Nord-Norge.

Utøya-studie med overraskende funn

Tidlige fysiske plager, som hodepine og magesmerter, etter en traumatisk hendelse kan gi økt risiko for langvarige psykiske plager, ifølge en Utøya-studie.

Misfornøyd med Sits boliginformasjon på nett

Student Victoria Dontsova mener manglende innvendige bilder og plantegninger på Sits nettsider skaper unødvendig merarbeid for flytteklare studenter.

Rapport:

Nesten 1 av 4 undervisningsansatte melder om svekket IT-sikkerhet i hjemmekontor

Flere ansatte i hjemmekontor melder om svekket IT-sikkerhet som følge av at jobben måtte gjøres hjemmefra. Undervisningsansatte er nesten i toppen av listen.