Unge forskere fra Europa ønsker å gjøre forskningen mer tilgjengelig

De unge akademiene i Europa har i fellesskap tatt stilling til hva de skal mene om Open Access og Open Data.
- Jeg synes Open Access er veldig viktig og bør bli regelen, sier Katrien De Moor, som er medlem i Akademiet for yngre forskere.  
        
            (Foto: Akademiet for yngre forskere)

- Jeg synes Open Access er veldig viktig og bør bli regelen, sier Katrien De Moor, som er medlem i Akademiet for yngre forskere.   Foto: Akademiet for yngre forskere

Nå har de sendt inn et innspill til Europakommisjonen, sammen med Global Young Academy. Målet var blant annet å skrive ned noen felles prinsipper og anbefalinger rundt Open Access og Open Data fra et ungt forskerperspektiv.

LES OGSÅ: De hever stemmen på vegne av unge forskere

Katrien De Moor fra NTNU har vært Norges representant i det internasjonale arbeidet i regi av de yngre forskerne. De Moor er medlem i Akademiet for yngre forskere og til vanlig postdoktor ved Institutt for telematikk. I arbeidsgruppa satt også yngre forskere fra akademiene i Belgia, Nederland, Danmark, Skottland, Polen, Det globale akademiet og Det europeiske akademiet.

Katrien De Moor forteller at det har vært en positiv opplevelse å være med i dette internasjonale arbeidet.

- Personlig synes jeg overgangen til Open Access er veldig viktig og bør fremmes slik at Open Access blir regelen. Likevel medfører Open Access store endringer som får vesentlige konsekvenser – ikke minst for forskerne selv – og som det bør tas hensyn til, sier hun i et intervju på hjemmesida til Akademiet for yngre forskere.

De unge akademiene er innspillet positive til ønsket fra Europakommisjonen om å gjøre Open Access til en grunnpilar når de skal utforme en politikk for Open Science. De yngre forskerne mener åpen tilgang er et viktig verktøy for å gjøre forskningsresultatene tilgjengelige både for beslutningstakere og for innbyggerne – som sammen er med på å finansiere forskningen.

I uttalelsen er de også opptatt av at de europeiske beslutningstakeren må sikre at Open Access blir en bærekraftig publiseringsform.

LES OGSÅ: Akademienes innspill om Open Access

I innspillet om Open Data skriver de unge akademiene at Open Data trenger økt støtte og bør implementeres som en del av flere forskningsfelt.

Representantene fra de unge akademiene definerer Open Data som all data som er fritt tilgjengelig for eksterne parter til å bruke, lenke og redistribuere slik de ønsker utan noen form for restriksjoner, og uavhengig av datatype (akademisk, ikke-akademisk).

De yngre forskerne mener det kreves økonomiske ressurser og investeringer i infrastruktur, for å få til en effektiv utvikling og innføring av Open Data.

De unge akademiene mener dette haster i større grad enn med Open Access-feltet som er kommet lenger i utviklingen. Derfor anbefaler de en trinnvis implementering av Open Data.

LES OGSÅ: Akademienes innspill om Open Data

Akademiet for yngre forskere er dannet for å være et tverrfaglig forum for unge forskere som er interessert i formidling og forskningspolitikk. Det er Det norske Videnskaps-Akademi som tok inititiativet til å opprette det nye akademiet. Foreløpig er 20 unge forskere tatt opp som medlemmer, men etterhvert skal akademiet bestå av 40 medlemmer.

Internasjonalt finnes det ca 30 slike akademi for yngre forskere.

LES OGSÅ: Norge får akademi for yngre forskere

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Akademisk frihet vs. ytringsfrihet:

- Varsellampene bør blinke når en leder «vil ta en prat»

Hvem skal avgjøre når en forsker som uttaler seg i det offentlige rom går utenfor eget kompetanseområde? - Ingen andre enn forskeren selv, mener Espen Leirset.

Gjesteskribenten:

ABE-«reformen» – når er det nok?

Det er klart at en årlig reduksjon av budsjettet på 0,5–0,8 prosent må slutte på et tidspunkt. Kunsten er å vite når nok er nok.

Koronaviruset:

Må holde seg hjemme etter besøk i Italia

Sosiolog Arve Hjelseth kom fra Nord-Italia på mandag. I dag har han hjemmekontor i tråd med NTNUs reiseråd.

Korona i Firenze:

- Her går livet som normalt

- Personlig tar jeg dette med relativt stor ro, sier professor Kristian Steinnes på telefon fra sitt kontor i utkanten av Firenze.