Isaksen beklager og lover bedre tilsyn med private skoler

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at departementet sov i timen i Westerdals-saken og lover langt tettere oppfølging av privatskoler fremover.
Torbjørn Røe Isaksen og Kunnskapsdepartementet mener strukturreformen skal gi utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Torbjørn Røe Isaksen og Kunnskapsdepartementet mener strukturreformen skal gi utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet.  Foto: Tore Oksholen

Isaksen startet med å beklage og innrømme at departementets oppfølging av en omstridt pengeoverføring i forbindelse med en skolefusjon, var langt fra god nok, da han stilte til høring i kontrollkomiteen på Stortinget onsdag.

Han lovet også langt bedre tilsyn med privatskoler fremover og innrømmet at systemet hadde vært for dårlig i lang tid.

Saksordfører Jette F. Christensen (Ap) mener Isaksen gjorde det han måtte.

– Statsråden har lagt seg flat for Stortinget. Det gjør han klokt i. For saken er at Kunnskapsdepartementet fikk informasjon om et mulig lovbrudd som de ikke gjorde noe med før Dagens Næringsliv rullet opp saken. Det er veldig alvorlig, sier Christensen til NTB.

LES OGSÅ: Lånekassen ser svært alvorlig på Westerdals-saken
LES OGSÅ: Omstridt skoletransaksjon opp i stortingshøring
LES OGSÅ: KD krever mer penger tilbake fra Westerdals

Burde stilt spørsmål

Departementet ble orientert i 2013 om at eierne i Anthon B. Nilsen-konsernet planla å overføre 105 millioner kroner fra sine tre statsstøttede skoler Westerdals Høyskole, NISS og NITH til morselskapet i forbindelse med en fusjon.

Transaksjonen gjorde at pengene ble fritatt fra de strenge utbyttekravene som følger statsstøttede skoler, men konsernet har nektet for at det var formålet.

Isaksen fastslo at departementet den gangen burde ha stilt flere spørsmål og fulgt opp saken tettere, men at ingen i departementet den gangen vurderte transaksjonen som ulovlig.

Først etter avsløringene i Dagens Næringsliv i fjor høst snudde departementet og fastslo at transaksjonen likevel var ulovlig.

Eier i Anthon B. Nilsen-konsernet, Nicolai Løvenskiold, sa i høringen at de i møter oppfattet at departementet ikke hadde innsigelser mot transaksjonen og dermed ga klarsignal til prosessens, noe Isaksen bestemt avviste.

– Vi gir ikke forhåndsgodkjenninger, og vi gjør ikke saksbehandling ved hjelp av kroppsspråk, nikk eller stillhet, fastslo han.

– I god tro

Isaksen måtte også svare på hvorfor den omstridte transaksjonen ikke ble anmeldt. Forklaringen var at departementet mener den skjedde i full åpenhet og i god tro, og fordi pengene ble tilbakebetalt.

– Men la meg legge til at all informasjon er oversendt Økokrim, som på selvstendig grunnlag kan vurdere egne skritt, sa Isaksen.

Nicolai Løvenskiold ble presset hardt av komitémedlemmene om den omstridte overføringen.

– Pengene var ikke utbytte, men et vederlag ved salg av formuesobjekter mellom to selskaper. Vi ønsket å sikre oss verdiskapningen gjennom 15 år når vi solgte NISS og Westerdals til NITH, forklarte Løvenskiold.

Flere av komitémedlemmene uttalte at det var forvirrende at Anthon B. Nilsen sto på begge sider i salgsprosessen og eide alle de tre skolene som da ble solgt og kjøpt seg imellom.

På vei ut fra høringen nektet Løvenskiold å svare på spørsmål fra NTB om hva intensjonen med «å sikre verdiskapningen» besto i hvis det ikke skulle gis som gevinst til eierne.

Komplisert

Både SVs komitémedlem Bård Vegar Solhjell og komitéleder Martin Kolberg (Ap) sier de mener det ikke er noen tvil om at transaksjonen ble gjort for å få utbytte.

– De kaller det noe annet, men formålet er det samme – å skape gevinst for eierne, sier Solhjell til NTB.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalte at han ikke deler synet om at transaksjonen var et åpenbart utbytte, og pekte på at det var snakk om en komplisert transaksjon som ble gjort i full åpenhet.

– Men uansett intensjoner, så var den ulovlig, fastslår han.

Westerdals-saken:
  • Saken startet med flere artikler i Dagens Næringsliv i fjor høst om Anthon B. Nilsen-konsernets drift av sine statsstøttede privatskoler.
  • Anthon B. Nilsen eies av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat. Konsernet eier i alt 13 skoler.
  • Avisen dokumenterte at det ble overført 105 millioner kroner fra de tre statsstøttede skolene Westerdal Høyskole, NISS og NITH til morkonsernet da de tre skolene ble fusjonert til den private høyskolen Westerdal Oslo ACT i 2014.
  • Ifølge DN ble overføringen gjort for å frita pengene fra de strenge utbyttereglene statsstøttede skoler er underlagt. Anthon B. Nilsen-konsernet bestrider dette, men betalte pengene tilbake etter oppslagene i DN for å «skape ro».
  • Kunnskapsdepartementet mener transaksjonen var lovstridig, men har ikke anmeldt forholdet siden pengene er tilbakebetalt.
  • DN har også avslørt at forløperen til Westerdals Høyskole, Westerdals School of Communications (WSoC), oppga uriktig informasjon til myndighetene og mottok uberettiget statsstøtte for tre linjer som manglet godkjenning. I tillegg har elevene fått lån og stipend på uriktig grunnlag fra Lånekassen.
  • Kunnskapsdepartementet har anmeldt forholdet til Økokrim og krever totalt 56 millioner kroner tilbakebetalt.
  • DN har også avslørt at elevene ved skolen betalte altfor høye skolepenger i ti år. Nær 1.000 tidligere elever har skaffet seg advokathjelp for å kreve pengene tilbake. Totalt er det snakk om rundt 70 millioner kroner, ifølge avisen.
  • Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget holder høring om saken og om Kunnskapsdepartementets kontroll med statsstøttede privatskoler 20. april
  • Kilde: NTB
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

En historie om Inspera og eksterne sensorer

Vyene for administrativ effektivisering har gått utover evnen vår til å håndtere kjerneoppgaver.

Forbrukertilsynet ber studenter se opp for urimelige skolekontrakter

Privatskoler kan ha urimelige vilkår i kontrakten de tilbyr studenter, advarer Forbrukertilsynet. De ber studenter sette seg nøye inn i kontraktene.

Regelverket for opptak til høyere utdanning skal evalueres

Regjeringen setter i gang et forskningsprosjekt som skal se på om opptakssystemet til høyere utdanning i Norge fungerer godt nok.

OECD:

Norge med minst privat finansiering

Norsk universitets- og høyskolesektor med lavest andel privat finansiering blant OECD-landene.