Vurderte å avlyse reisen til Brasil

Sâo Paolo: Det offisielle Norge besøker et land ridd av korrupsjon og politisk krise. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier man tenkte nøye igjennom om Brasil-reisen skulle avlyses.
Kunnskapsministeren spiste frokost med noen norske Brasil-studenter. Her er han og NSO-leder MArianne Andenæs flankert av Marte Osen og Lars Hjort-Johansen. Begge studerer ved FGV-EAESP (motsvarer Norges Handelshøyskole) i Sâo Paolo.
(Foto: Tore Oksholen)

Kunnskapsministeren spiste frokost med noen norske Brasil-studenter. Her er han og NSO-leder MArianne Andenæs flankert av Marte Osen og Lars Hjort-Johansen. Begge studerer ved FGV-EAESP (motsvarer Norges Handelshøyskole) i Sâo Paolo. Foto: Tore Oksholen

Kunnskapsministeren har nettopp spist frokost med et knippe norske studenter i Brasil. UA får sitte på med ham på vei til universitetskonferansen hvor han skal holde innledningsforedrag. Her snakker han blant annet om hvor viktig det er å balansere behovet for energi mot nødvendigheten av å gjøre mer for klimaet.

Det har ikke gått ham hus forbi at Brasil sliter med en svær korrupsjonsskandale som involverer både næringslivsledere og toppolitikere. Statsråden møtte brasilianske regjeringskollegaer i Brasilia dagen før, og han hadde små velkomstpresanger i kofferten.

Ga mansjetter og Håvamål i gaver

- Vi tok med norske mansjettknapper og Håvamål som gaver, smiler Røe Isaksen, før han blir alvorlig:

 - Brasil har problemer for tida. De har avsatt presidenten og stilt henne for riksrett. De har Petrobrás-skandalen. Og de har en økonomi som sliter. Disse tingene har gjort at vi vurderte hvorvidt vi skulle avlyse besøket. Men både vår – og Utenriksdepartementets – vurdering var at det ikke var noen grunn til å avlyse besøket. Ett perspektiv er at nettopp det at landet har politiske problemer kan være en grunn for oss til å søke nærmere kontakt på forskning- og utdanningssida. Vi anlegger et langsiktig perspektiv. Dette er ikke noe vi gjør for å få gevinst i løpet av de nærmeste par årene. Det er en satsing for å bygge opp vårt forhold til Brasil på lang sikt.

Presidentavsettelsen gikk etter boka

- Men er du ikke urolig for at norske forskere skal komme borti noe som ikke er bra – av typen forsøk på smøring og bestikkelser og annet som kommer under paraplyen korrupsjon?

- Nei, det har ikke vært noen problemstilling på denne turen i hvert fall. Man må ta i akt at Petrobrásaken omhandler det statlige oljeselskapet, og ulovlig tapping og anvendelse av midler derfra. Vi tar ingen spesielle forholdsregler i Brasil, utover våre vanlige regler for gjennomsiktighet og ryddighet.

- Avsettelsen av Rousseff har vært karakterisert som et legalisert kupp av statsmakten. Hva tenker du om det?

- Min holdning er den offisielle norske holdning: Dette har gått etter boka. Så kan det være ulike meninger om motivasjonen bak, og sympatier kan ligger ulike steder. Men Norges posisjon er at dette har vært gjort i henhold til lover og regler i Brasil.

Korrupsjon ikke tema

- Du har møtt dine kolleger i Brasils regjering. Har korrupsjonsproblematikken vært et tema?

- Nei.

- Hva har dere snakket om?

- Vi har snakket om utdannings- og forskningssamarbeid.

- Så disse sakene har ikke vært et tema overhodet?

- Den eneste måten det preger møtene på, er at begge ministrene vi har møtt (Mendonça Filho, utdannings- og kulturminister og Gilberto Kassab, minister for forskning og telekommunikasjon) er nyutnevnte. Men bortsett fra det har ikke dette vært et tema.

Norge blant 10 viktigste i Brasil

- Hva håper du å få ut av turen?

- Bakteppet er at Norge har økt sin tilstedeværelse i Brasil voldsomt de siste ti årene. Vi er i dag blant de 10 største utenlandsinvestorene i Brasil. Det er over 100 norske selskaper her. Mer enn 22 000 brasilianere jobber i norske selskaper. Det har vært en langvarig satsing på Brasil, den forrige regjeringa hadde en egen Brasilstrategi mens vi har vår Panorama-satsing. Selv om Norge er et lite land sammenliknet med Brasil, oppfattes vi som et interessant land å samarbeide med innen forskning- og utdanningsområdene som Brasil også er opptatt av – energi, olje og gass, klima og akvakultur.

- Hva har du lært så langt på turen?

- Først og fremst er jeg blitt slått av hvor svært et land Brasil er. Verdens femte største befolkning, åttende største økonomi, universiteter av høy standard – men også et land med store økonomiske forskjeller og mye fattigdom. Min brasilianske kollega stilles overfor valg om han skal bruke mer av pengene sine på å få flere barn til å gå på skole, eller om han skal satse mer på elitepreget satsing på de gode universitetene.

Bovim: For få studerer i Brasil

Studentutveksling ble viet noe oppmerksomhet av universitetslederne før alvoret tok til og de tunge forskersesjonene startet. NTNU-rektor Gunnar Bovim fortalte salen at man har gjennomgått en fusjon det siste året, og at universitetet han leder nå har om lag 39 000 studenter.

- Alt for få av dem studerer i Brasil, la han til.

Bovims rektorkollega ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, åpnet sin velkomsttale med å berette om sitt møte med to UiB-studenter i Brasilia, og om hvor fornøyde de var med sine studieopphold.

- All god undervisning må være forskningsbasert. Derfor ser jeg fram til det jeg skal får høre i dag, avsluttet Olsen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»