UiB satser på Futurelearn:

- Fantastisk mulighet for Internasjonal profilering

Universitetene i Oslo (UiO) og Bergen (UiB) er alene i Norge om å tilby internasjonale Moocs på den britiske plattformen Futurelearn.
Satsing som vekker interesse. - Vi har truffet et marked det er interesse for, sier UiBs viserektor for utdanning, Oddrun Samdal om universitetets satsing på internasjonale Moocs. Her er hun på videolink. Arkiv. 

Satsing som vekker interesse. - Vi har truffet et marked det er interesse for, sier UiBs viserektor for utdanning, Oddrun Samdal om universitetets satsing på internasjonale Moocs. Her er hun på videolink. Arkiv. 

- Moocs er en fantastisk mulighet til å profilere norsk utdanning i utlandet, sier UiBs viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

UiBs samarbeid med plattformen, som er den største utenfor USA, ble lansert i mars 2015. Fra dag én har Samdal vært klar på at dette er en måte å nå ut til enda flere på med forskning og utdanning fra UiB.

Ingen studiepoeng – ingen inntekter

- Så langt har vi større utgifter enn inntekter på dette, men så har vi da heller ikke satset på Moocs for å tjene penger, sier hun til UA.

Ifølge Samdal er man opptatt av å dele kompetanse der universitetet er i forskningsfronten. Mooc-ene som tilbys så langt, årsaker til klimaendringer og arbeidsmedisin i utviklingsland, gir ikke studiepoeng – og følgelig heller ingen inntekter. De springer ut fra programmet DigUiB, der man jobber med hvordan teknologi kan understøtte gode læreprosesser.

- Vi har tenkt at det er viktig å finne ut hvordan Mooc kan hjelpe oss til ta i bruk digitale verktøy. Når vi har valgt å legge såpass mye i det, så er det primært fordi vi ser det som et rekrutteringsverktøy. Vi synliggjør fagområder vi har sterk kompetanse på, og tenker at det kan bidra til at folk vil komme hit for å studere, sier hun.

Større andel fullførte UiB-Moocs

Universitetet i Oslo satser også på internasjonale Moocs via Futurelearn, med kursene What Works: Promising Practices in International Development og Music Moves: Why Does Music Make You Move?

NTNU har to norske nettkurs tilgjengelige, Smart Læring og IKT i Læring som ligger på portalen mooc.no.

De to kursene UiB tilbyr kjøres begge for andre gang nå i høst. Klimakurset hadde 8 000 påmeldte i fjor høst, arbeidsmedisinkurset nesten 6 000. Interessen er fortsatt stor.

- Det er tidlig å si noe om resultater, men vi er veldig fornøyd med den høye deltakelsen. Vi har truffet et marked det er interesse for. Vi forstår det også slik at det var en større andel som fullførte hele kursene hos oss, enn på mange andre Moocs, sier Samdal.

UiBs viserektor sier de har lagt vekt på at de skal gi faglig gode tilbud, og en undervisning som stimulerer til aktivitet og samhandling.

Trapper opp satsingen

- Det mener vi at vi har lykkes med, ut fra den høye andelen som fullfører, sier hun.

Kostnadene ved å utvikle Mooc-ene er dekket av DigUiB, som i år har et budsjett på 14 millioner kroner. Satsingen er trappet jevnt opp siden starten for tre år siden, og programmet dekker en god del mer enn Moocs.

- For oss er dette en riktig investering i forhold til arbeidet vi har satt i gang for å ta i bruk og utvikle digitale læringsverktøy, sier Oddrun Samdal.

Venter på aktiv oppfølging av NOU

Hun mener UiB har tatt et aktivt skritt og sier de har forpliktet seg til å gjøre mer som gagner utviklingen Hun registrerer at de ligger et hestehode foran de fleste andre norske læresteder.

- Det er gått snart to og et halvt år siden Mooc-utvalget kom med sine anbefalinger til regjeringen. Hva har skjedd?

- Vi venter fortsatt på en aktiv oppfølging av utredningen. Det var en omfattende høringsrunde, blant annet på dette med studiepoenggivende aktivitet. Så vi venter på svar. Vi forstår at det er krevende problemstillinger som må tenkes grundig igjennom.

Fantastisk mulighet for internasjonal profilering

For universitetene er det viktig å få delt kompetanse, og samtidig opprettholde gratisprinsippet. Det er også juridiske utfordringer i forhold til å dele ut vitnemål. Det ligger mye studentaktivitet i Mooc-ene, men universitetene må få mer kontroll på at de faktisk forplikter seg, og at de faktisk lærer, understreker UiBs viserektor.

- Når det blir studiepoenggivende, må vi få på plass en vurderingsform som vi er trygge på, sier hun.

Samdal presiserer at det er viktig å få avklart hvordan man skal ta dette videre nasjonalt og internasjonalt.

- Blant annet bør vi få på plass en plattform for Norge, mener Samdal.

Mooc gjennom massiv endring

Mens Universitetet i Delft i Nederland skal bruke over 50 millioner kroner i året av egne midler på å utvikle og tilby Moocs, bruker norske universiteter svært lite.

Moocs har gjennomgått en massiv endring fra de første rene nettkursene så dagens lys allerede i 2008, via hypen i 2012-2014, til i dag. Nå skjer det mye mer samspill mellom online-kurs og campus med fysiske adresser.

LES OGSÅ: UiB bruker Mooc som lokkemat

LES OGSÅ: Fra massiv til minimal interesse
LES OGSÅ: ”Byråkrati og juridiske kjepper ligger i veien”

Vi synliggjør fagområder vi har sterk kompetanse på, og tenker at det kan bidra til at folk vil komme hit for å studere.

null
Moocs under press og stadig endring:
 
        
            (Foto: Skjermdump, NOU Mooc til Norge)

  Foto: Skjermdump, NOU Mooc til Norge

  • M-en i Mooc står for massiv, i betydning at kursenes deltakerantall er skalerbart og at det ikke er noen begrensninger i antallet som kan følge dem. Selv om enkelte, tidlige kurs har fått oppmerksomhet for enorme deltakerantall, er antallet av mindre betydning.
  • O-en står for Open. Det betyr at det ikke stilles krav eller forutsetninger for deltakerne, annet enn at de har tilgang til pc eller annet mobilt utstyr - og internett. I prinsippet kan altså Mooc-ene tilby kurs og utdanning til alle, uansett utdanningsmessig eller kulturell bakgrunn. Kursene er gratis, mens deltakere må betale for kursbevis eller sertifikat.
  • O nummer to står for Online. Dette er altså ren onlineundervisning, og ingen form for fysiskfremmøte er påkrevet for å delta.
  • C-en står for Courses. Undervisningen som tilbys er lagt opp som et kursforløp med definerte læringsmål, undervisning, undervisningsmateriale og tester av læringsutbytte.
  • Mooc som begrep er under konstant endring, både det massive, det åpne og selve kursformen er under press. En ny dansk rapport, "Moocs kvalitet og perspektiver", slår fast at det eneste sikre er at det handler om undervisning og at det tilbys online.
  • Men også til det siste, er det et forbehold, fordi flere Moocs etterhvert følges opp av mindre, lokalt forankrede grupper som møtes fysisk. Noen Moocs tilbyr også eksamener i fysiske testsentre.
UiBs Klima-Mooc viser fram fag, universitet og by.  
        
            (Foto: Skjermdump Causes of Climate Change UiB)

UiBs Klima-Mooc viser fram fag, universitet og by.   Foto: Skjermdump Causes of Climate Change UiB

Rekruttering. - Når vi har valgt å legge såpass mye i det, så er det primært fordi vi ser det som et rekrutteringsverktøy. Vi synliggjør fagområder vi har sterk kompetanse på, og tenker at det kan bidra til at folk vil komme hit for å studere, sier viserektor Oddrun Samdal om UiBs Mooc-satsing. 
        
            (Foto: UiB)

Rekruttering. - Når vi har valgt å legge såpass mye i det, så er det primært fordi vi ser det som et rekrutteringsverktøy. Vi synliggjør fagområder vi har sterk kompetanse på, og tenker at det kan bidra til at folk vil komme hit for å studere, sier viserektor Oddrun Samdal om UiBs Mooc-satsing.  Foto: UiB

Relaterte artikler

UiB bruker Mooc som lokkemat

Universitetet i Bergen tar flere steg videre med sin første klima-Mooc. Målet er at noen av de som studerer online, faktisk også kommer til Bergen og tar studiepoeng neste høst.

”Byråkrati og juridiske hindre ligger i veien”

Tre år etter at han lanserte Norges første Mooc, er digitalmisjonær og professor Arne Krokans vei i online-universet fortsatt brolagt med utfordringer.

Fra massiv til minimal interesse

Først trodde man Mooc-ene ville legge campuser øde, så ble de erklært døde. Nå lever de åpne nettkursene videre i samspill med fysiske læresteder, og sammenlignes med pedagogiske sandkasser.

Vil bare gjøre verden til et bedre sted

- Det har ikke skjedd noe innovasjon på Mooc-fronten. Det er med på forklare at Mooc ikke har lyktes, mener Clayton Christensen, en av verdens mest innflytelsesrike tenkere innen økonomifaget.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA mener:

Dekantilsettinger: Utvalget av kandidater er for skrint

Prosessen med å ansette prorektorer er avsluttet. Snart skjer tilsetting av NTNUs dekaner. Sikrer dagens ordning at man får et godt nok utvalg av kandidater? Tja.

Gjesteskribenten:

Jeg valgte å si nei til cellegift

Mitt såkalte valg var jo ikke noe som ble gitt meg. Det oppsto fordi jeg stilte spørsmål.

- Hvorfor er det viktig å diskutere medvirkning?

- Debatten om medvirkning kommer aldri opp ved utenlandske universiteter. Hvorfor er den så viktig i Norge? spurte eksternt styremedlem Maria Strømme.

PST: Kina og Russland spionerer på norsk oljeteknologi

PST mener russiske, kinesiske og andre lands etterretningsorganisasjoner henter informasjon om den Norske oljesektoren.