UiB satser på Futurelearn:

- Fantastisk mulighet for Internasjonal profilering

Universitetene i Oslo (UiO) og Bergen (UiB) er alene i Norge om å tilby internasjonale Moocs på den britiske plattformen Futurelearn.

Satsing som vekker interesse. - Vi har truffet et marked det er interesse for, sier UiBs viserektor for utdanning, Oddrun Samdal om universitetets satsing på internasjonale Moocs. Her er hun på videolink. Arkiv.
Publisert Sist oppdatert
UiBs Klima-Mooc viser fram fag, universitet og by.
Rekruttering. - Når vi har valgt å legge såpass mye i det, så er det primært fordi vi ser det som et rekrutteringsverktøy. Vi synliggjør fagområder vi har sterk kompetanse på, og tenker at det kan bidra til at folk vil komme hit for å studere, sier viserektor Oddrun Samdal om UiBs Mooc-satsing.

- Moocs er en fantastisk mulighet til å profilere norsk utdanning i utlandet, sier UiBs viserektor for utdanning, Oddrun Samdal.

UiBs samarbeid med plattformen, som er den største utenfor USA, ble lansert i mars 2015. Fra dag én har Samdal vært klar på at dette er en måte å nå ut til enda flere på med forskning og utdanning fra UiB.

Ingen studiepoeng – ingen inntekter

- Så langt har vi større utgifter enn inntekter på dette, men så har vi da heller ikke satset på Moocs for å tjene penger, sier hun til UA.

Ifølge Samdal er man opptatt av å dele kompetanse der universitetet er i forskningsfronten. Mooc-ene som tilbys så langt, årsaker til klimaendringer og arbeidsmedisin i utviklingsland, gir ikke studiepoeng – og følgelig heller ingen inntekter. De springer ut fra programmet DigUiB, der man jobber med hvordan teknologi kan understøtte gode læreprosesser.

- Vi har tenkt at det er viktig å finne ut hvordan Mooc kan hjelpe oss til ta i bruk digitale verktøy. Når vi har valgt å legge såpass mye i det, så er det primært fordi vi ser det som et rekrutteringsverktøy. Vi synliggjør fagområder vi har sterk kompetanse på, og tenker at det kan bidra til at folk vil komme hit for å studere, sier hun.

Større andel fullførte UiB-Moocs

Universitetet i Oslo satser også på internasjonale Moocs via Futurelearn, med kursene What Works: Promising Practices in International Development og Music Moves: Why Does Music Make You Move?

NTNU har to norske nettkurs tilgjengelige, Smart Læring og IKT i Læring som ligger på portalen mooc.no.

De to kursene UiB tilbyr kjøres begge for andre gang nå i høst. Klimakurset hadde 8 000 påmeldte i fjor høst, arbeidsmedisinkurset nesten 6 000. Interessen er fortsatt stor.

- Det er tidlig å si noe om resultater, men vi er veldig fornøyd med den høye deltakelsen. Vi har truffet et marked det er interesse for. Vi forstår det også slik at det var en større andel som fullførte hele kursene hos oss, enn på mange andre Moocs, sier Samdal.

UiBs viserektor sier de har lagt vekt på at de skal gi faglig gode tilbud, og en undervisning som stimulerer til aktivitet og samhandling.

Trapper opp satsingen

- Det mener vi at vi har lykkes med, ut fra den høye andelen som fullfører, sier hun.

Kostnadene ved å utvikle Mooc-ene er dekket av DigUiB, som i år har et budsjett på 14 millioner kroner. Satsingen er trappet jevnt opp siden starten for tre år siden, og programmet dekker en god del mer enn Moocs.

- For oss er dette en riktig investering i forhold til arbeidet vi har satt i gang for å ta i bruk og utvikle digitale læringsverktøy, sier Oddrun Samdal.

Venter på aktiv oppfølging av NOU

Hun mener UiB har tatt et aktivt skritt og sier de har forpliktet seg til å gjøre mer som gagner utviklingen Hun registrerer at de ligger et hestehode foran de fleste andre norske læresteder.

- Det er gått snart to og et halvt år siden Mooc-utvalget kom med sine anbefalinger til regjeringen. Hva har skjedd?

- Vi venter fortsatt på en aktiv oppfølging av utredningen. Det var en omfattende høringsrunde, blant annet på dette med studiepoenggivende aktivitet. Så vi venter på svar. Vi forstår at det er krevende problemstillinger som må tenkes grundig igjennom.

Fantastisk mulighet for internasjonal profilering

For universitetene er det viktig å få delt kompetanse, og samtidig opprettholde gratisprinsippet. Det er også juridiske utfordringer i forhold til å dele ut vitnemål. Det ligger mye studentaktivitet i Mooc-ene, men universitetene må få mer kontroll på at de faktisk forplikter seg, og at de faktisk lærer, understreker UiBs viserektor.

- Når det blir studiepoenggivende, må vi få på plass en vurderingsform som vi er trygge på, sier hun.

Samdal presiserer at det er viktig å få avklart hvordan man skal ta dette videre nasjonalt og internasjonalt.

- Blant annet bør vi få på plass en plattform for Norge, mener Samdal.

Mooc gjennom massiv endring

Mens Universitetet i Delft i Nederland skal bruke over 50 millioner kroner i året av egne midler på å utvikle og tilby Moocs, bruker norske universiteter svært lite.

Moocs har gjennomgått en massiv endring fra de første rene nettkursene så dagens lys allerede i 2008, via hypen i 2012-2014, til i dag. Nå skjer det mye mer samspill mellom online-kurs og campus med fysiske adresser.

LES OGSÅ: UiB bruker Mooc som lokkemat

LES OGSÅ: Fra massiv til minimal interesse
LES OGSÅ: ”Byråkrati og juridiske kjepper ligger i veien”