NTNUs åpne interesse for samarbeid med israelske olje- og gassforskere har fått mye oppmerksomhet denne høsten, ikke minst fordi sonderingene pågår samtidig med at to NTNU-studenter er nektet innreise til landet.
LES MER: NTNU-student anholdt og utestengt fra Israel i 10 år
Torsdag denne uken skal NTNUs rektor Gunnar Bovim ha et møte med Liv Thommesen og de utviste studentene. Fredag deltar han i en etikkdebatt i regi av De nasjonale forskningsetiske komitéene om det mulige samarbeidet mellom NTNU og israelske petroleumsforskere.
- Det er interessant å høre hva NTNUs ledelse nå tenker. De sender ansatte på en offisiell delegasjonsreise for mulig samarbeid på olje og gass. Samtidig har de studenter og ansatte som nektes adgang, sier Thommesen.
For kort tid siden ble også en britisk forsker utestengt for 10 år, da han var på vei til det palestinske Birzeit-universitetet for å holde en forelesningsrekke.
Ser ut til å godta forskjellsbehandling
Thommesen er professor ved Institutt for bioingeniørfag, og hun betrakter NTNUs opptreden med undring. For to år siden ble hun selv nektet innreise til Israel, og ilagt et 10 år langt innreiseforbud.
- Min forseelse er at jeg har gjort en jobb for Palestina i internasjonale helseteam, sier Thommesen, og sikter til den forskjellsbehandlingen mellom ansatte som NTNU nå synes å godta.
Helt siden slutten av 70-tallet har hun i perioder jobbet for Den Palestinske Røde Halvmåne, både i Libanon, Syria, i Gaza og på Vestbredden. Hun og lege Per Mæhlumshagen fra Tromsø var også de første norske helsearbeiderne som slapp inn etter massakrene i de palestinske flyktningleirene Saba og Shatila i Vest-Beirut i Libanon høsten 1982.
Invitert av rektor
Gunnar Bovim har invitert henne fordi han ønsker å høre hennes erfaringer. Selv vil hun gjerne stille NTNUs rektor noen spørsmål.
- Jeg vil spørre ham om hans holdning til at enkelte vitenskapelig ansatte ved NTNU er, eller kan bli, nektet adgang til Israel, mens andre får slippe inn. Jeg vil gjerne også få forklart hvordan NTNU kan si at de ikke tar stilling og bare følger offisiell norsk politikk. Ut fra den praksis vi ser nå, der ansatte forskjellsbehandles, så kan de jo ikke være upolitiske?
De to utviste NTNU-studentene Sigrid Sivertsen Haugan og Vilde Aarethun er også invitert til møtet. Haugan studerer nå i Beirut, men opplyser til UA at hun har ytret ønske om å delta i møtet via Skype.
Begge studentene er blitt avvist i den israelske grensekontrollen på Ben Gurion-flyplassen i høst. Aarethun var på vei til feltarbeid i Ramallah og Jerusalem i forbindelse med en master i psykologi. Haugan studerer sosialantropologi, og var på vei til studier i arabisk ved Birzeit-universitetet på Vestbredden.
LES MER: Legger ikke skjul på at hun løy, mener politiet gjorde det samme
Begge ble returnert til Norge, Haugan ble også ilagt 10 års innreiseforbud til Israel. Birzeit er samarbeidsuniversitet til NTNU og Bovim har kalt behandlingen av de to studentene for totalt uakseptabel. I møte med Israels ambassade i Oslo har han bedt om forklaring på behandlingen av studentene.
LES MER: "Ikke akseptabelt av Israel"
LES MER: "Latterlig å påstå at vi hindrer studenter i å dra til Palestina".
Israels representanter i Norge viser til at studentene ikke har fortalt sannheten om hva de skulle i landet.
Ble stoppet i Jordandalen
Thommesen var med i et privat reisefølge på vei til Jerusalem da hun en høstdag for to år siden ble tatt til side av israelske grensevakter ved Allenby Bridge. Grensestasjonen ligger i Jordandalen, der elven skiller Israel og Jordan. Denne grenseovergangen er den eneste som kan brukes av personer med palestinsk opprinnelse.
- Jeg ble holdt tilbake av tungt bevæpnede, unge israelske grensesoldater. Jeg svarte åpent på alle spørsmål, og fortalte at jeg hadde jobbet for palestinske Røde Kors og blant annet vært i Gaza under krigen i 2004.
Det hun ikke svarte på, var spørsmål om navn på venner, kolleger og andre personer hun hadde kontakt med i Libanon, Gaza og andre steder. Hun har også tidligere blitt holdt tilbake, på Ben Gurion-flyplassen, men fikk da reise inn da hun ble etterlyst av kongressen hun skulle på for molekylærbiologer.
Thommesen beskriver hendelsen ved Allenby Bridge som ubehagelig. Som den eneste i sitt følge ble hun holdt tilbake i 6 timer før hun ble returnert til Jordan. Ved utreisen fikk hun stemplet 10 års innreiseforbud i passet – av sikkerhetsgrunner. Forbudet innbefatter også deltakelse på vitenskapelige konferanser i Israel.
Boikott eneste løsning
Thommesen er en av de NTNU-ansatte som støtter kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel.
- Det er dessverre eneste veien å gå. Det har vært så mange år med forgjeves forsøk på å få løsninger via avtaler og forhandlinger. Israel neglisjerer alt, og situasjonen blir bare verre og verre, sier Thommesen, som har gode palestinske venner som har levd hele livet i flyktningeleire i Libanon.
- Folk jeg traff da vi var 25-åringer, og overbeviste om at alt, absolutt alt ville være annerledes når vi ble 50. Nå er vi over 60, og situasjonen er mer håpløs og frustrerende enn noensinne.
Betent oljesatsing – burde undersøkt
NTNU-professoren mener NTNU burde undersøkt nøyere før de sa ja til å sende to NTNU-ansatte på offisiell delegasjonsreise med olje- og energiministeren tidligere i høst.
LES MER: "Håper å finne forskningsfelt som kommer verden til gode"
Områdene for Israels oljeinteresser er sterkt omstridt. De ligger i okkuperte områder på Golan og i havområder der grenselinjene er uavklart.
- Det må jo være en grunn til at internasjonale oljeselskaper ikke for lengst er inne. Selv om NTNU følger offisiell norsk politikk og det ikke foreligger boikott, så er ikke universitetet pålagt å gå inn i et forskningssamarbeid. De etiske retningslinjene åpner for at det er på sin plass å la være. Det later ikke til at dette en gang er vurdert av ledelsen, sier hun.
Øyenvitne etter massakrene
- Jeg er enig med kolleger som kaller dette mulige samarbeidet flaut og pinlig. Det er helt utrolig om NTNU skal fremstå som stolte over dette samarbeidet, legger hun til.
Hun er opprinnelig utdannet bioingeniør, og har jobbet poliklinisk i palestinske flyktningeleire. Hun har deltatt i vannrenseprosjekter for Unesco, jobbet som ambulansesjåfør, og i internasjonale arbeidsbrigader med å håndtere sanitær- og avfallsproblematikk.
I 1982 var hun medisinsk koordinator for etableringen av et feltsykehus i Beirut, da massakrene i Sabra og Shatila fant sted. Mellom 800 og 2500 ble drept på grusomt vis. En granskingskommisjon fant senere Israels forsvarsminister Ariel Sharon personlig ansvarlig.
- Min måte å takle disse grufulle opplevelsene på i ettertid, var å reise land og strand rundt for å fortelle hva som faktisk hendte og vise bilder. Jeg har opplevd ting, og jeg har ikke lagt skjul på det, sier Liv Thommesen.
