Regjeringen snakker om økt kvalitet i høyere utdanning som ett av sine viktigste prosjekter. I dag legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram oppskriften på hvordan det skal gjøres.
Blir det andre boller nå? Kunnskapsministeren. Torbjørn Røe Isaksen skal snart legge fram Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Bildet er tatt en travel dag på kontoret. Tore Oksholen
Se strømming av konferansen i videovinduet øverst i saken. Konferansen starter klokka 10.00
Da Torbjørn Røe Isaksen inviterte UH-sektoren og andre aktører til innspill var beskjeden helt klar: Å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning er tvingende nødvendig. Ikke fordi tilstanden er så dårlig, men fordi det ligger store samfunnsutfordringer og endringer forut.
Det er knapt ett år siden høringsbrevet gikk ut. I dag, på regjeringens kontaktkonferanse, får toppene i UH-Norge presentert hovedtrekkene i meldingen, utfordringer og tiltak, av statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Deler av innholdet har allerede kommet ut i små drypp. Undervisning er det aller viktigste. Prestisjen skal styrkes, og det skal innføres en belønningsordning til de beste underviserne ved alle landets universiteter og høgskoler.
Et annet punkt er karakterkrav. Ministeren har selv vært ute og meldt at det nå skal være opp til utdanningsinstitusjonene selv å bestemme sine opptakskrav.
På den måten mener ministeren at man får flere prestisjefylte utdanninger. Opptakskravene har til nå vært fastsatt av departementet, og universitetet og høgskoler har måttet søke om å få innføre høyere krav. I Kvalitetsmeldingen foreslås det at institusjonene kan bestemme dette selv, så lenge de ikke legger seg under politisk bestemte minstekrav.
Seks klare mål for meldingen
Regjeringen har som mål at alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier. På dagens konferanse vil studentene være høyst til stede for å si sitt om det regjeringen nå presenterer.
Det er blitt identifisert seks klare mål for meldingen:
- At alle studenter skal møtes som ansvarlige deltagere i egen læring og integreres bedre i det sosiale og akademiske fellesskapet.
- At studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og ha god helhet og sammenheng.
- At alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes.
- At studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet.
- At alle studenter skal møte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse
- At utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia.
Meldingen vil også løfte fram det regjeringen mener er god praksis på god undervisning, håpet er at deling vil føre til at flere lar seg inspirere.
Fikk 10 spørsmål om læringsutbytte
I høringsbrevet lå det også en bestilling på 10 spørsmål til institusjonene (se faktaboks). Ett av dem går på hva som er de viktigste utfordringene nasjonalt for å løfte kvaliteten i norsk høyere utdanning.
Her er det mange som nettopp har pekt på å styrke status for undervisning og få et meritteringssystem på plass. Universitetet i Bergen peker på at det er viktig å satse mer på studentaktive læringsformer, samt å få til praksis i alle studiene. UiB understreker universitetenes fortrinn med forskning i stort omfang, og at studentene må trekkes inn i forskningen fra første studiesemester.
Dette koster, men UiB er klare på at dette krever nasjonal prioritering og finansieringssystem som dekker opp en slik satsing.
Frykter mindre selvstyre
Flere universiteter opplever også at deres egne handlingsrom snevres inn, og er bekymret for selvstendighet og selvstyre.
Universitetet i Oslo mener at om universitetene skal lykkes med sitt kvalitetsarbeid, krever dette handlingsrom til faglige endringer og trygghet til å eksperimentere med for eksempel undervisningsopplegg.
UiO peker på at feltet er allerede regulert både gjennom internasjonale føringer, nasjonale føringer og regelverk, og institusjonelle regler og prosedyrer. UiO mener også at det er skjedd en vridning, der Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har gått fra å drive systemrevisjon til å vektlegge «institusjonenes samlede kvalitetsarbeid».
Uro for Nokuts utvidede rolle
Både UiO og UiB mener det er uheldig at det blir lagt opp til at myndighetene skal definere hva som er studiekvalitet og hva som er tilstrekkelig faglig kvalitet og faglig bredde i studieprogram, ved at denne vurderingen flyttes fra institusjonene til Nokut.
- Det er fint at Nokut bidrar i kvalitetsutviklingsarbeidet, men det blir feil dersom Nokut setter rammene for den faglige kvalitetsutviklingen, understreker UiO.
UiO frykter at Nokuts mer omfattende tilsynsvirksomhet vil fremme en primært kvantitativ og administrativt målbar forståelse av kvalitet. Dette fryktes igjen å legge beslag på store ressurser på institusjonene i forhold til dokumentasjon, møter og oppfølging.
Arbeidslivets forventninger
På dagens konferanse i Oslo er det også en sesjon med arbeidslivets forventninger til utdanningene. Det er også en sesjon der blant andre tidligere styremedlem ved NTNU, Karin Röding, skal se på det hele utenfra og si noe om meldingen svarer på de norske utfordringene. Röding er statssekretær hos ministeren for høyere utdanning og forskning i Utbildningsdepartementet i Sverige.
Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad skal holde et innlegg om hvordan nasjonal konkurranse kan virke mobiliserende på kvalitetskulturen, mens rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet skal snakke om nytt system for merittering av utdanning.
Se strømming av konferansen i videovinduet øverst i saken.
