Stortingsmelding om utdanningskvalitet:

I dag kommer formelen for hvordan kvalitet økes

Regjeringen snakker om økt kvalitet i høyere utdanning som ett av sine viktigste prosjekter. I dag legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram oppskriften på hvordan det skal gjøres.

Se strømming av konferansen i videovinduet øverst i saken. Konferansen starter klokka 10.00

Da Torbjørn Røe Isaksen inviterte UH-sektoren og andre aktører til innspill var beskjeden helt klar: Å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning er tvingende nødvendig. Ikke fordi tilstanden er så dårlig, men fordi det ligger store samfunnsutfordringer og endringer forut.

LES OGSÅ: Her ser konferansens tema og hvem som innleder

Mer penger til de beste underviserne

Det er knapt ett år siden høringsbrevet gikk ut. I dag, på regjeringens kontaktkonferanse, får toppene i UH-Norge presentert hovedtrekkene i meldingen, utfordringer og tiltak, av statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Deler av innholdet har allerede kommet ut i små drypp. Undervisning er det aller viktigste. Prestisjen skal styrkes, og det skal innføres en belønningsordning til de beste underviserne ved alle landets universiteter og høgskoler. 

LES MER: Isaksen vil belønne gode undervisere

Over til selvbestemte opptakskrav

Et annet punkt er karakterkrav. Ministeren har selv vært ute og meldt at det nå skal være opp til utdanningsinstitusjonene selv å bestemme sine opptakskrav.

På den måten mener ministeren at man får flere prestisjefylte utdanninger. Opptakskravene har til nå vært fastsatt av departementet, og universitetet og høgskoler har måttet søke om å få innføre høyere krav. I Kvalitetsmeldingen foreslås det at institusjonene kan bestemme dette selv, så lenge de ikke legger seg under politisk bestemte minstekrav. 

Seks klare mål for meldingen

Regjeringen har som mål at alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier. På dagens konferanse vil studentene være høyst til stede for å si sitt om det regjeringen nå presenterer.

Det er blitt identifisert seks klare mål for meldingen:

- At alle studenter skal møtes som ansvarlige deltagere i egen læring og integreres bedre i det sosiale og akademiske fellesskapet.

- At studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og ha god helhet og sammenheng.

- At alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes.

- At studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet.

- At alle studenter skal møte lærere med god faglig og pedagogisk kompetanse

- At utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia.

Meldingen vil også løfte fram det regjeringen mener er god praksis på god undervisning, håpet er at deling vil føre til at flere lar seg inspirere.

Fikk 10 spørsmål om læringsutbytte

I høringsbrevet lå det også en bestilling på 10 spørsmål til institusjonene (se faktaboks). Ett av dem går på hva som er de viktigste utfordringene nasjonalt for å løfte kvaliteten i norsk høyere utdanning.

Se alle høringssvarene her

Her er det mange som nettopp har pekt på å styrke status for undervisning og få et meritteringssystem på plass. Universitetet i Bergen peker på at det er viktig å satse mer på studentaktive læringsformer, samt å få til praksis i alle studiene. UiB understreker universitetenes fortrinn med forskning i stort omfang, og at studentene må trekkes inn i forskningen fra første studiesemester.

Dette koster, men UiB er klare på at dette krever nasjonal prioritering og finansieringssystem som dekker opp en slik satsing.

Frykter mindre selvstyre

Flere universiteter opplever også at deres egne handlingsrom snevres inn, og er bekymret for selvstendighet og selvstyre.

Universitetet i Oslo mener at om universitetene skal lykkes med sitt kvalitetsarbeid, krever dette handlingsrom til faglige endringer og trygghet til å eksperimentere med for eksempel undervisningsopplegg.

UiO peker på at  feltet er allerede regulert både gjennom internasjonale føringer, nasjonale føringer og regelverk, og institusjonelle regler og prosedyrer. UiO mener også at det er skjedd en vridning, der Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har gått fra å drive systemrevisjon til å vektlegge «institusjonenes samlede kvalitetsarbeid».

Uro for Nokuts utvidede rolle

Både UiO og UiB mener det er uheldig at det blir lagt opp til at myndighetene skal definere hva som er studiekvalitet og hva som er tilstrekkelig faglig kvalitet og faglig bredde i studieprogram, ved at denne vurderingen flyttes fra institusjonene til Nokut.

- Det er fint at Nokut bidrar i kvalitetsutviklingsarbeidet, men det blir feil dersom Nokut setter rammene for den faglige kvalitetsutviklingen, understreker UiO.

UiO frykter at Nokuts mer omfattende tilsynsvirksomhet vil fremme en primært kvantitativ og administrativt målbar forståelse av kvalitet. Dette fryktes igjen å legge beslag på store ressurser på institusjonene i forhold til dokumentasjon, møter og oppfølging.

Arbeidslivets forventninger

På dagens konferanse i Oslo er det også en sesjon med arbeidslivets forventninger til utdanningene. Det er også en sesjon der blant andre tidligere styremedlem ved NTNU, Karin Röding, skal se på det hele utenfra og si noe om meldingen svarer på de norske utfordringene. Röding er statssekretær hos ministeren for høyere utdanning og forskning i Utbildningsdepartementet i Sverige.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad skal holde et innlegg om hvordan nasjonal konkurranse kan virke mobiliserende på kvalitetskulturen, mens rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet skal snakke om nytt system for merittering av utdanning.

Se strømming av konferansen i videovinduet øverst i saken.

Dette er de 10 spørsmålene ministeren ville ha svar på:
 

Da Regjeringen inviterte til høring i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, bad den UH-institusjonene om svar på disse 10 spørsmålene:

  • 1. Hva ser dere som de viktigste utfordringene i styrets arbeids for å fremme høyere kvalitet i utdanningen?
  • 2. Hvordan følger styret opp at fagmiljøene har høye ambisjoner på studentenes vegne, jf. Også mangfoldet i studentpopulasjonen?
  • 3. Hva er det viktigste deres institusjon kan gjøre på egenhånd og i samarbeid med andre, for å styrke utdanningen? Hvordan kan dere fremme kvalitet gjennom tettere allianser med utenlandske miljøer og integrere utdanning bedre i det internasjonale samarbeidet?
  • 4. Hva er deres viktigste strategiske grep for å sikre god relevans og en fremtidsrettet høyere utdanning som forbereder studentene på et arbeidsliv i kontinuerlig omstilling?
  • 5. Hva er deres viktigste tiltak for å øke gjennomføring og redusere frafallet i høyere utdanning, tatt i betraktning en stadig mer sammensatt studentgruppe?
  • 6. Hvilke tiltak bruker institusjonen for å styrke undervisningskompetansen til deres ansatte? Hvordan kan utdanning vektlegges tydeligere ved rekruttering og i merittering av fagpersonale?
  • 7. Jeg ber om eksempler på utdanningstilbud eller –opplegg med særlig god kvalitet eller gode resulater, med en kort begrunnelse for hvorfor nettopp dette er et godt eksempel. Jeg setter også pris på eksempler på studietilbud hvor det ble avdekket sviktende kvalitet, men hvor man lyktes med å løfte kvaliteten.
  • 8. Hva mener dere er de viktigste utfordringene nasjonalt for å løfte kvaliteten i norsk høyre utdanning?
  • 9. Har dere synspunkter på hvordan departementets styring og virkemidler kan utvikles for å stimulere til kvalitet?
  • 10. Ser dere behov for justeringer i nasjonale rammevilkår, lover eller forskrifter for å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling i høyere utdanning, og i så fall hvilke?
Blir det andre boller nå?  Kunnskapsministeren. Torbjørn Røe Isaksen skal snart legge fram Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Bildet er tatt en travel dag på kontoret.  
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Blir det andre boller nå? Kunnskapsministeren. Torbjørn Røe Isaksen skal snart legge fram Stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Bildet er tatt en travel dag på kontoret.   Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA-kommentaren:

En debatt på nippet til å gå bananas

Det nærmer seg politisk behandling av NTNUs store campusprosjekt. Det er nå det gjelder. Da er det fristende for aktørene å ty til retoriske virkemidler.

To nye meritterte undervisere ved NTNU

Førsteamanuensis Paula Rice og professor Arne Krokan er tildelt stats som meritterte undervisere.

Bevar ironien?

«Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken.» skriver styret ved Studentersamfundet i denne ytringen.

The big challenge: Ein festival for folk flest?

«Store og flotte ord, men handlingar talar som kjend høgare enn ord, og det å setje ein skyhøg pris på billettane gjer festivalen utilgjengeleg for mange studentar. Kven er neste generasjon som skal forsøke å løyse framtidas utfordringar viss ikkje studentane?» skriv studentleiaren i denne ytringa.