Samling av campus

"Har skjønt at vi må heve stemmen"

Om NTNU-ledelsen ikke hører bedre etter hva kommunen vil, risikerer man at byggeprosjektet blir stanset, advarer kommunalråd for Høyre Berit Tiller.

- Vi har skjønt at vi må begynne å bruke utestemmen i campussaken, sier Høyres Berit Tiller.
Publisert Sist oppdatert

Samme dag som NTNU presenterer de 5 finaleforslagene av de 36 ideskissene for en samlet campus, skriver kommunalråd for Høyre Berit Tiller et innlegg i Adressa. Der argumenterer hun for å legge KAM-senteret (kunst, arkitektur, musikk) til Leütenhaven på Kalvskinnet. Dette er et forslag hun poengterer ikke er ment som noen endelig plan, men som et innspill i en prosess hun ønsker skal ende med en byintegrert campus.

Inn til sentrum

Tiller er kanskje den kommunepolitikeren som har tatt klarest til orde for at NTNU må gå inn for en samlet løsning, som fører til at universitetet er mye tettere integrert i bysentrumet enn hva NTNU-rektor Gunnar Bovim ønsker. Han vil ha et universitet med tyngdepunktet i og omkring Gløshaugen ned mot Elgesetergate og Øya.

LES OGSÅ Hvilken vei ser NTNU?

LES OGSÅ Fengselstomta kan bli park

Berit Tiller er kritisk til prosessen ledelsen ved NTNU har kjørt i denne saken.

- Politikerne har kommet med klare signaler som ikke er blitt tatt hensyn til, i hvert fall ikke før i den aller siste tida. Nå inviterer Bovim til debatt. Da må han forvente at en del av de innspillene som kommer blir tatt imot og reflektert rundt og ikke bare avvist. For så langt har jeg ikke følt at vi er blitt lyttet til. Verken våre klare signaler om å bevare parken eller ønsket om en større tilstedeværelse i midtbyen er blitt tatt hensyn til.

- De har ikke lyttet

Manglende lydhørhet har preget NTNU-ledelsens holdning til kommunens innspill, ifølge Høyres kommunalråd.

- De har ikke lyttet. Kommuneadministrasjonen har flere representanter med i prosjektgruppa, og det har vært flere åpne møter med deltakere fra universitetet og fra kommunen. Det har kommet innspill som jeg ikke kan se er tatt med. Det kan se ut som man vil spille på lag, men om man kommer med innspill så vil man jo gjerne bli hørt. Her virker det som et hurtigtog har satt fart, hvor NTNU har bestemt hvordan det skal være og hvor innspill som kommer bare preller av.

- Kjenner du og dine politikerkolleger på en avmaktsfølelse i denne saken?

- Nei, det vil jeg ikke si. Rollefordelinga er klar. Det er kommunen som legger til rette for kommuneplanen som planmyndighet, og det er vi politikere som er premissleverandører i forhold til hva som aksepteres i disse parkområdene. Så når det ikke innledes til dialog om disse temaene, så risikerer man en boomerang i form av at kommunen sier nei til utbyggingsplanene. Så jeg er litt bekymret for at man skal komme i en situasjon hvor det blir full stopp.

- Er det en fare for at hele utbyggingen blir stanset?

- Vi har i hvert fall sagt hvor vi står, og jeg regner med vi blir stående der den dagen reguleringsplanen kommer.

- Hva er ditt hovedankepunkt mot planverket så langt?

- Først og fremst handler det om at vi må få en byintegrert campus. Nå er en del på Kalvskinnet, historisk sett et av de viktigste områdene for gamle NTNU. Men dernest er parken viktig. Vi har en byromsundersøkelse på bordet, og der peker alle på høgskoleparken. Det er der ungene vil leke, denne parken er et av de viktigste byområdene for Trondheim.

De kan bumpe borti vanlige folk også

Tiller mener integrasjon mellom by og universitet bør være viktig også for NTNU.

- Bovim trekker stadig fram dette med at man skal ”bumpe borti” hverandre. Men jeg vil tro at det ikke bare er en gruppe homogene unge mennesker som skal bumpe borti hverandre – men at det er bra om disse bumper borti for eksempel kunstnere, byborgere og annet folk?

- Men hva er galt med et universitet samlet på ene sida av elva, bysentrum på den andre?

- Jeg tror det vil være verst for NTNU. Universitetet har godt av å være integrert i en vanlig hverdag, hvor det urbane livet pulserer i og omkring de akademiske aktivitetene – hvor det er liv og røre kvelder og helger.

- Du mener NTNU-ledelsen burde vært mer lydhøre. Men kunne ikke dere kommunepolitikere vært tidligere frampå, mer våkne da denne saken begynte å bli viktig?

- Nå har jeg vært i Rådhuset et år nå. Min første befatning med saken var i august 2015, og allerede den gangen tok jeg opp både parkområdene og byintegrert campus. Så jeg føler vi har vært på ballen. Så ser vi at våre innspill ikke tas hensyn til. Så roper vi litt høyere.

- Så dere har talt, men dere har ikke brukt utestemmen før nylig?

- Ja, vi har kjent at vi har måttet heve stemmen.