Fakultetene har helt ulike ordninger:

Midlertidig ansatte med små barn behandles ulikt på NTNU

Er du midlertidig ansatt ved NTNU og gravid eller har småbarn, bør du helst være tilsatt ved Det humanistiske fakultet. Der er smidigheten størst, mener Lina Ingeborgrud og Guro Busterud.

Mer trygghet. - Vi må tydeliggjøre de retningslinjene som gjelder, folk må føle at de praktiseres likt på alle fakultet og at de har et trygt regelverk i ryggen, sier Dion-leder Lina Ingeborgrud (til høyre) og Guro Busterud som representerer de midlertidig ansatte i NTNUs styre.
Publisert Sist oppdatert

- Det er et stort problem at det ikke finnes noen felles praksis på NTNU. Ulike fakultet har ulike ordninger. Det gjelder både permisjoner, fravær i forbindelse med barnehagestart, syke barn eller ammefri. Det er også store forskjeller mellom NTNU og universitetene i Oslo og Bergen, sier Guro Busterud.

Hun er representant for de midlertidig ansatte i NTNUs styre. Også Lina Ingeborgrud, leder for Dion, interesseorganisasjonen for stipendiater, postdoktorer og midlertidig vitenskapelig ansatte, er bekymret for at NTNUs regelverk praktiseres ulikt.

Stor usikkerhet om reglene

- Vi får mange henvendelser om dette. Det er mye usikkerhet blant de midlertidige om hvordan reglene tolkes, og vi erfarer at mange får for dårlig informasjon fra arbeidsgiver, sier Ingeborgrud.

Det er « forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat» som skal være førende for all praksis. Ett punkt er eksempelvis at fravær som skal gi grunnlag for forlengelse av arbeidsperioden, må utgjøre minst to uker sammenhengende.

- Dette er en regel som tolkes ulikt. Noen fakultet tolker den bokstavelig, andre mener det er greit å legge sammen kortere fravær – og forlenge ansettelsesperioden tilsvarende, forklarer Ingeborgrud.

HF går foran

Denne siste praksisen følges ved Universitetet i Bergen, mens det ved NTNU er Det humanistiske fakultet som synes å ha lagt seg på den smidigste linjen. Både Ingeborgrud og Busterud mener HF er et foregangsfakultet. Fakultetet som ledes av dekan Anne Kristine Børresen, praktiserer blant annet ammepermisjon ved at det telles timer som omgjøres til dager for forlengelse.

- Det er et tillitsbasert system. Man rapporterer dette når perioden er over, forklarer de to.Den ansatte får forlenget kontrakten med én dag i uka, så lenge ammeperioden varer. Noen krever legeattest for amming ut over 9 måneders alder, andre, som HF, nøyer seg med en bekreftelse fra Helsestasjon.

Da Guro Busterud sist sommer foreslo et gjenoppstartstipend for hele NTNU for universitetets styre, hadde HF praktisert dette for stipendiater siden 2007.

Lavere gjennomføringstid med stipend

Ordningen går ut på at en stipendiat med mer enn 6 måneders sammenhengende 100 prosent sykmelding eller foreldrepermisjon kan søke om én måneds gjenoppstartsstipend. Dette skal kompensere noe for den ekstra tiden det tar å komme inn igjen i doktorgradsarbeidet etter et lengre opphold.

De siste tilgjengelige tallene fra HF ved NTNU viser at mellom 2 og 6 prosent av doktorkandidatene har mottatt stipendet hvert år mellom 2007 og 2015. 85 prosent av dem får det på grunn av foreldrepermisjon. Tallene viser også at netto gjennomføringstid, det vil si fratrukket permisjoner, sykdomsperioder og ventetid etter innlevering av avhandling, for disse er lavere enn ellers ved NTNU.

Ingen av de 28 (hvorav 23 er kvinner) som har mottatt stipendet har avsluttet sin stipendiatperiode uten å disputere.

UiB går lenger

Universitetet i Bergen har gått lenger enn forskriften når det gjelder ammepermisjon, eget sykefravær eller fravær på grunn av barns sykdom. Fakultetene der betaler for den ekstra tiden de ansatte får. Dokumenter UA har sett, viser at universitetet argumenterer med at «når universitetet har investert så mye i stipendiatene ville det vært sløseri å la dem strande ved målstreken».

- UiB viser til undersøkelser som bekrefter at UiBs stipendiater hadde høyere gjennomføringsgrad enn landsgjennomsnittet, og at en årsak kunne være bedre velferdsordninger, sier Lina Ingeborgrud.

Skulle ønske det gikk raskere

Ifølge Guro Busterud ble forslaget om gjenoppstartstipend oversendt gruppen som arbeider med NTNUs nye handlingsplan for likestilling. Handlingsplanen skal være klar til sommeren.

- Jeg har fått flere henvendelser fra folk som lurer på hvor saken står, og om det har trådt i kraft. Det er åpenbart at det er ønsker og behov for dette, sier hun.

Det er snart ett år siden hun fremmet saken første gang. Busterud hadde gjerne sett at prosessen kunne gått raskere.

Dion gjør for tiden en stor undersøkelse blant midlertidige, der de er spesielt interessert i gruppen som har barn. Informasjonen de får, dokumenterer den vidt forskjellige praksisen fakultetene i mellom, ifølge Lina Ingeborgrud.

Jobbpress i permisjonstiden

Hun forteller at flere opplever uvilje fra arbeidsgivers side. Det kan være i forhold til å forlenge permisjon i forbindelse med spesielle forhold rundt fødsler. Flere har opplevd jobbpress selv om de er i permisjon. Det finnes eksempler på at folk i perm er tvunget til å ta undervisning, at stipendiater med flere fødselspermisjoner har sakket akterut lønnsmessig, og at ferie opparbeidet i fødselspermisjon er forsøkt trukket inn, ifølge Ingeborgrud.

- Det er mange utfordringer her, som gruppen som jobber med ny handlingsplan for likestilling bør ta tak i, mener Guro Busterud.

Tiltakene i dagens plan, som er forlenget fram til en ny er på plass, rettes i hovedsak mot faste vitenskapelige stillinger og rekruttering til disse.

Midlertidige ikke representert

Det er et problem, mener Busterud. Hun sier dette er viktige satsningsområder, men synes det burde settes igang flere tiltak rettet mot midlertidige, fordi det er nettopp her mange kvinner faller fra.

- Jeg etterlyser tiltak som gjør det lettere å kombinere forskerkarriere og familieliv, også som midlertidig, sier Busterud.

Hun synes det er merkelig at det ikke er noen midlertidig ansatte i den 13 personer store gruppen som jobber med handlingsplanen.

- Det er jo så mange utfordringer som angår denne gruppen, så de burde absolutt være representert i dette utvalget.

Absurd timing i forhold til karriere

Én av fire professorer i norsk akademia er kvinner, mens 53 av dem som disputerer er kvinner.

- Det viser at svært mange kvinner faller fra i løpet fra midlertidig til fast stilling. Det er nettopp i denne perioden behovet for tiltak er størst, mener Busterud. 

Snittalderen for å få fast jobb er 43 år. Det betyr at kvinner i akademia vanligvis får barn og har tilhørende lange avbrudd med foreldrepermisjon mens de nettopp er midlertidig tilsatte. Alle kjenner på at hver eneste fraværsdag, er en tapt arbeidsdag i et ansettelsesforhold som har en sluttdato.

- Det er absurd at det nettopp er i denne perioden, når livet er som mest hektisk, man sover tre timer per natt og er temmelig utslitt, at man må legge grunnlaget for en akademisk karriere. Det gjelder både kvinner og menn, sier Guro Busterud

Ukultur og slengbemerkninger

- Ekstra tungt blir det når man ikke har et regelverk som kjennes trygt i ryggen. Det blir en dobbel straff. Vi kan ikke ha det slik at det framstår som akademisk selvmord å få barn, sier hun.

De to representantene for de midlertidige ved NTNU får også tilbakemeldinger om ukultur ved NTNU. Stipendiater som er mye borte, eller som får flere barn i perioden forteller om alt fra slengbemerkninger og vitsing til at de anklages for å utnytte systemet. Ingeborgrud og Busterud er opptatt av at slike ting ikke må få stå uimotsagt, fordi det ellers lett utvikler seg en ukultur.

- Slike ting hører ikke hjemme ved NTNU. Det som legges fram som en uskyldig spøk, kan ramme hardt. Det er helt uakseptabelt, sier de to.

LES OGSÅ: Det handler ikke om kvinner, det handler om mannskultur