«Ingen friske midler i stort omfang»

- La meg bare si det rett ut: Meldingen inneholder ingen store tiltak som utløser friske midler i stort omfang, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Statsråden kom med denne realitetsorienteringen tidlig i sin presentasjon av Humaniorameldingen onsdag ettermiddag.

Dette må ses i sammenheng med andre meldinger som langtidsplanen, strukturmeldingen og kvalitetsmeldingen, sa Røe Isaksen.

- Alle disse inneholder tiltak for å styrke kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning. Det er her pengene kommer, fortsatte han.

LES OGSÅ: Røe Isaksen slår et slag for fag med dårlig rykte
LES OGSÅ: Håper kunnskapsministeren sier det blir satsing på fremmedspråk

Han viste til tre årsaker til at arbeidet med at meldingen ble satt i gang.

For det første hadde det vært såpass mange prosesser som har diskutert humanioras eksistensgrunnlag: Dannelsesutvalget og Fritt ord-rapporten «Hva skal vi med humaniora?», er to eksempler.

- Jeg mente disse prosessene også fortjente en politisk behandling. Meldingen er det første politiske dokumentet som foretar en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge.

Kunnskap og ferdigheter

- For det andre mener vi at humanistene sitter med kunnskap og ferdigheter og verktøy som brukes for lite i arbeidet med å håndtere store samfunnsutfordringer. Ikke for at humanistene skal endre sin egenart – men fordi de sitter på perspektiver vi er helt avhengige av. Hvis vi ser rundt oss i dagens verden på klimaendringer, migrasjon og raske teknologiskifter, er vi raskt inne på spørsmål om identitet, verdier, religion, kultur og etikk –alt dette skriker etter humanistiske perspektiver, sa statsråden.

Mange av problemstillingene springer ut av menneskelige handlinger. For å forstå motivene folk handler og har handlet ut fra, må vi vite noe om deres forestillinger om verden, ifølge Røe Isaksen.

- Få krav til Humaniora

Røe Isaksen viste til at politikken har vært kritisert for ikke å imøtekomme de humanistiske fagenes behov og egenart godt nok: Norge har vi helt siden andre verdenskrig hatt klare politiske forventninger og krav til fag som naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk. Store offentlige investeringer er gjort i laboratorier og utstyr. Samfunnsvitenskapelige fag har også vært gjenstand for stor politisk interesse.

- Men ingen tilsvarende politiske forventninger eller krav har vært stilt til humaniora, sa han.

- I forskningspolitiske dokumenter har humaniorafagene enten ikke vært nevnt i det hele tatt eller blitt avspist med noen overfladiske bemerkninger, som om de ble husket i siste øyeblikk. Det var til en viss grad også tilfellet da jeg la frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i 2014, sa Røe Isaksen under talens første del.

Stortingsmeldingen om humaniora:

Stortingsmeldingen legges frem onsdag 22. mars mellom klokken 13 og klokken 17.

Det er særlig humanioras relevans på følgende fire områder som skal belyses i meldingen. Slik beskriver regjeringen innholdet: 

Akademia

Det gjøres mye god humanistisk forskning i Norge. Samtidig har norske humanister til nå søkt mindre og lyktes dårligere enn vi kunne ønske på internasjonale konkurransearenaer. Er kvaliteten i humanistisk forskning god nok i form av originalitet og internasjonalt gjennomslag?

Samfunnet

Er dagens humaniora tilstrekkelig samfunnsrelevant? Regjeringens mål er at forskere og nyutdannede kandidater i humaniora skal bidra bedre til Norges innsats for å møte store samfunnsutfordringer knyttet til bl.a. mangfold, flerreligiøsitet, helse, velferd, skole, klima og miljø.

Arbeidslivet

Hvordan kan humanistisk utdanning få økt kvalitet og økt relevans for arbeidslivet? På enkelte fagområder har det vært en god utvikling siden Kvalitetsreformen, men kontakten mellom humaniora og arbeidslivet er fortsatt ikke god nok. 

Skolen

Humaniora har tradisjonelt vært svært viktig for fagene i skolen og for lærerutdanningen, men er humanioras bidrag til norsk skole godt nok satt i system i dag?

Kilde: Regjeringen

Torbjørn Røe Isaksen presenterer Humaniorameldingen onsdag.
(Foto: KD)

Torbjørn Røe Isaksen presenterer Humaniorameldingen onsdag. Foto: KD

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.