UiOs påtroppende rektor:

Han er bekymret for at kunnskap ikke spiller samme rolle som før

- Vi har fått mange deloffentligheter hvor det ikke leses forskningsrapporter og som ikke forholder seg til kunnskap, sier Svein Stølen.
I skjorteermene. Da Svein Stølen ble invitert ut i regnet for billedtaking, kom det smått eksistensielle spørsmålet om det skulle være med eller uten jakke. Han besluttet å stille med oppbrettede skjorteermer -

I skjorteermene. Da Svein Stølen ble invitert ut i regnet for billedtaking, kom det smått eksistensielle spørsmålet om det skulle være med eller uten jakke. Han besluttet å stille med oppbrettede skjorteermer - "fordi dette kommer til å være mitt foretrukne arbeidsantrekk i tida som kommer."  Foto: Tore Oksholen

Svein Stølen overtar som rektor ved Universitetet i Oslo fra første august. Han overtar for Ole Petter Ottersen. Stølen gikk seirende ut av valgkampen, med Hans Petter Graver som motkandidat. Kjemiprofessor Stølen er i dag prodekan ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet.

LES OGSÅ Stølen vant valget

- Hvordan kommer ditt universitet til å være synlig med deg som rektor?

- UiO er et internasjonalt breddeuniversitet av europeisk klasse, det er det vi må vise fram. Vi er en ekstremt viktig samfunnsaktør som er med og påvirker landets utvikling. Vi må vise fram at vi er gode på forskning, for vi er en betydelig utdanningsinstitusjon. Nasjonalstaten Norge er skapt av mennesker som, mange av dem, er utdannet her. Vi er også en kulturinstitusjon. Vi har to viktige nasjonale museer som jeg ser det, naturhistorisk museum og kulturhistorisk museum. Når vi skal kommunisere dette må vi kommunisere som den breddeinstitusjonen vi er.

Om Kvalitetsmeldingen

- Vil folk ved NTNU og ved andre universiteter og høgskoler rundt om i landet får øye på Svein Stølen – kommer du til å være synlig i sektorlandskapet?

- Det tror jeg nok. Jeg skal være synlig både forskningspolitisk og utdanningspolitisk. Sektoren er i bakkant noen ganger, mens vi kunne vært mer i forkant.

- Hva tenker du på?

- Nå sist på Utdanningsmeldingen, «Kultur for kvalitet.» Om vi hadde vært mer frampå, vært tydeligere på å definere disse målene selv for hva som er god kvalitet i utdanningen, ville meldingen kanskje vært overflødig. Slik burde vi bidra til å sette dagsorden. Dette er det i første rekke fagekspertisen som skal definere.

Om Trump

- Når jeg sier Trump, hva sier du da?

- At jeg er bekymret for kunnskapens rolle i dagens samfunn, at vi opplever at fagekspertisen ikke spiller samme viktige rolle som den kanskje hadde, som den burde. Vi har fått mange deloffentligheter hvor det ikke leses forskningsrapporter, som ikke forholder seg til kunnskap. Det er ekstremt viktig å jobbe videre med den nordiske samfunnsmodellen, det egalitære samfunnet hvor utdanning er gratis, hvor vi har forholdsvis kort avstand mellom styrer og styrt – og hvor vi har en politikk som er forsknings- og kunnskapsinformert. Det kopler tilbake til utdanningsfunksjonen vår. Det er svært viktig at vi reflekterer omkring samfunnseffekten av et godt breddeuniversitet. Forskning og innovasjon er viktig, og vi skal fortsette og jobbe for å bli bedre her, men vi må ikke glemme utdanningsoppgaven vår.

- Og Trump…

- Vi må tenke mer på hvordan vi kan bruke universitetene som et forsvarsverk mot en uheldig utvikling.

Om styringskåte politikere

- I hvilken grad ser man en tendens av at politikere – utenlands som innenlands – er blitt mer opptatte av å styre forskningens, og forskernes, aktiviteter?

- Om vi holder oss innenlands, er vi relativt heldig med et politisk system som forstår hva akademisk frihet betyr. Så har du politikere som begår feilskjær, men som er satt kontant på plass. Men det er viktig å passe på her. Norge er likevel ikke det vanskeligste landet her.

- Hva skal til for at du går ut og tar stilling i kontroversielle politiske spørsmål?

- Det skal jeg ikke gå inn på her. Men man kommer nok til å se eksempler på det i løpet av de fire årene som kommer.

Om rankinger

- Alle snakker om eksellens nå til dags. Hvor viktig er det for deg at UiO klatrer på disse globale rankingene?

(Dette intervjuet ble gjort før QS World University Rankings sendte UiO ned 29 plasser på årets kåring, red.anm)

- Det er viktig å ha et godt universitet hvor det tenkes kvalitet i alt vi gjør. Så er vi ved UiO opptatt av langsiktig, grunnleggende forskning. Så vi skal lykkes med ERC, SFF’er og mer til. Rankinger har jeg dog et meget avslappet forhold til. De sier en del om hvordan vi lykkes, men langt fra alt. Det kan ikke få styre oss. Så får vi håpe på at det er et samsvar mellom våre verdibaserte prioriteringer og å gjøre det bra på slike målinger. Men jeg synes de får alt for mye oppmerksomhet nasjonalt. Ole Petter (Ottersen, utgående rektor, red. anm) har vært meget konsistent på at vi ikke skal la oss drive av rankinger, jeg tenker å fortsette den linjen.

Om å ikke være størst

- Når vi er inne på din forgjenger: Hvordan kommer du til å skille deg fra han?

- Det får framtida vise. Jeg er ikke opptatt av å beskrive meg i forhold til ham. Kan vi ikke heller snu på det og spørre hva vil jeg folk skal tenke om meg som UiO-rektor: Jeg opptatt av at vi lever opp til det som er hovedbudskapet i vår valgplattform som er samspill. Vi skal få med hele organisasjonen i dette. Det er bra at vi ikke har store restruktureringer foran oss, for vi har mange store fakulteter med ulike kulturer, og å få til samspill mellom disse tror jeg er ekstremt viktig for universitetet. Jeg tror det er mye hente på tverrfaglighet, og dette ønsker jeg å bli målt på. Dette, og vårt samspille med samfunnet rundt oss. Vi skal fungere som en katalysator for Oslo-regionens utvikling.

- Ulikt samtlige av dine forgjengere blir ikke du rektor ved landets største universitet. Har du noen tanker om det?

- Nei, det bekymrer meg ikke. Jeg tenker at jeg er rektor ved et meget godt forskningsuniversitet, som gjør det bra i europeisk sammenheng. Det er en formidabel oppgave å utvikle dette videre. Størrelse er jeg ikke så opptatt av.

Om valgdeltakelse og universitetsdemokrati

- Din forgjenger ble første gang valgt for åtte år siden, da med en valgdeltakelse blant de vitenskapelig ansatte på nesten 60 prosent. Da du ble valgt, stemte noe under 44 prosent. Det er ikke så bra?

- Nå har vi ikke de eksakte, sammenliknbare tallene, så jeg skulle gjerne visst mer. Jeg skulle likt å vite hvordan valgoppslutningen er for de fast vitenskapelig ansatte, post.doc-er og stipendiater. Vi vet at antallet av de to sistnevnte kategoriene har økt kraftig i løpet av disse åtte årene.

- Og disse grupperingene har generelt vesentlig lavere valgdeltakelse…

- Det vet vi ikke noe om. Når vi snakker om valgdeltakelse, er det viktigste for meg å få de fast ansatte til å stemme, det er tross alt de som har UiO som arbeidsplass. Det er også bra at ulike kategorier midlertidige stemmer, men det er de fast ansatte som er viktigst. Men ingen tvil om at vi må ha høyere politisk deltakelse.

- Er du tilfreds med universitetsdemokratiet som det er i dag?

- Universitetsdemokratiet handler om mer enn valg versus tilsatt rektor. Det er også om hvordan prosesser går på grunnplanet. Dette er ting jeg har vært opptatt av, både som instituttleder og som prodekan.

Om Japan

Etter avlagt doktorgrad hadde Stølen et lengre forskningsopphold i Nagoya i Japan.

- Hvorfor dro du til Japan som ung?

- Det er vel fordi jeg er glad i ukjente ting, tror jeg. Jeg kunne jo dradd til USA som alle andre gjorde. Jeg er opptatt av å søke utfordringer som bringer en selv litt ut av komfortsonen.

- Er det derfor du søkte deg til denne jobben du begynner på første august?

- Kanskje det? Nei, det er nok i første rekke kjærligheten til kunnskapsinstitusjonen UiO. Jeg er glad i dette universitetet. Undring og nysgjerrighet er også viktig. Det er undringen vi lever av. Undring har jo det ved seg, at den har en tendens til å bringe deg litt ut av komfortsonen.

Svein Stølen
  • Svein Stølen er norsk kjemiker og professor i kjemi ved Universitetet i Oslo (UiO).
  • Stølen ble valgt til rektor ved Universitetet i Oslo for perioden 1. august 2017 fram til 31. juli 2021 i rektorvalget 20. april 2017.
  • Stølen har før dette vært prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Et virus skal ikke stoppe meg!

To ganger i året går Klovneløpet av stabelen i studentbyen Trondheim. På grunn av koronaviruset gjennomføres vårens etappe med én mann – og ikke i Trondheim.

Kommentar:

Åpne landskap post covid-19

Det skal bli interessant å følge NTNU-ledelsens kamp for å tvinge ansatte med cellekontor ut i åpne landskap til høsten. Pleksiglassprodusentene kan gå gode tider i møte.

Forskningsleder går av etter konflikt med EU

Professor Mauro Ferrari går av som leder for Det europeiske forskningsrådet (ERC) i frustrasjon over måten koronapandemien håndteres på i EU. Men han var allerede bedt om å trekke seg.

Doktorkandidat overlevar på under 3000 kroner i månaden

Når han har betalt husleiga, har doktorkandidat Seid Mussa Ahmed 2648 kroner igjen å leva av. Statsråd Henrik Asheim vil no ta opp situasjonen til internasjonale studentar.