Tung strategi skal bli lettere - på kort tid

INDERØY: Dagens strategi er litt tung og må bli mer tilgjengelig – men oppussingsarbeidet skal skje fort.
Styremedlem Kristin Melum Eide, mente at NTNUs strategi har betydning - for mange ansatte. Hun mener den tar opp i seg verdier som har festet seg hos folk, som påvirker faglige veivalg og er med folk i  det daglige, mente hun. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Styremedlem Kristin Melum Eide, mente at NTNUs strategi har betydning - for mange ansatte. Hun mener den tar opp i seg verdier som har festet seg hos folk, som påvirker faglige veivalg og er med folk i  det daglige, mente hun. Foto: Sølvi W. Normannsen

Styret loves at allerede i neste styremøte i slutten av oktober, skal de få seg forelagt et nytt, revidert utkast av strategien  Kunnskap for en bedre verden

Endelig vedtak skal skje på styrets møte før jul.

Det var prorektor for forskning, Bjarne Foss, som la fram saken. Hovedlinjene i dagens strategi ligger fast, men den må ta opp i seg at både samfunnet rundt og universitetet selv har endret seg siden 2011 da dagens dokument ble vedtatt. De viktigste endringene som tas inn kommer innen forskning, undervisning og nyskaping, ifølge Foss.

Følg Universitetsavisa på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Her kan du selv lese sakspapirene fra styremøtet.

Framstår som tung

- Den framstår også som litt tung nå, vi ønsker å gjøre den litt mer tilgjengelig, understreket NTNUs nye prorektor for forskning.

Fakultetene og NTNU Vitenskapsmusset skal følge hovedlinjene i strategien, men samtlige enheter skal utforme sine egne dokumenter.

- Vi legger opp en relativt stram tidsplan, men vi mener vi argumenterer godt for det. Det er allerede gjort mye arbeid på dette. Ambisjonen er å ha et utkast til strategi på neste styremøte i slutten av oktober, med endelig behandling i desember, sa Foss.

- For knapp tid

Tim Torvatn erklærte at han ikke følte seg trygg på den knappe tidsplanen. Han sa det er avhengig av hva man tenker rundt hva en strategi skal være.

- Er det først og fremst en guideline for toppledelsen og styre kommer man nok i mål, men om dette skal forankres helt ned i organisasjonen er jeg ikke sikker på om vi klarer det til desember. Fire måneder er ikke lang tid, jeg vil ha en diskusjon på tidsaspektet, om det er flere som føler uro, som meg, sa Torvatn.

Torvatn fikk ingen slik diskusjon. Nils Kristian Nakstad viste til at det må være rom for at ledelse og styre justerer på strategien ettersom tidene rundt oss forandrer seg.

- Forankring i ytterste betydning er tidkrevende. I den fasen vi er nå er det fullt ut forsvarlig å lande en revidert strategi innen dette tidsrommet, sa Nakstad.

- Må vi ha en strategi?

Aksel Tjora reiste det mer grunnleggende spørsmålet, om et universitet i det hele tatt strenger en strategi – all den tid det største kjennetegnet ved et universitet er stabilitet og lange linjer.

- Sektoren er gjennomsyret av elementer som er grunnfestet i hele organisasjonen. Og så lenge administrasjonen er tett på kjernevirksomheten er det ikke nødvendigvis et problem, sa Tjora.

Han kunne eventuelt ønsket seg en strategi som var enkel å forholde seg til – og gjerne også så at man fikk en tilbakeskuende diskusjon om hva NTNUs strategier faktisk har ført til.

Gunnar Bovim var raskt ute med å si at hans inntrykk er at NTNU bruker strategien sin aktivt, og at valg som er gjort om satsingsområder og lignende er foretatt med bakgrunn i den. Han vektla også at perspektivet er utvidet, fra bare å vektlegge undervisning og forskning – til å ta opp i seg læring, innovasjon og nyskaping.

Har betydning - utad

- Så den har en betydning på dette nivået, og den har en betydning utad i den politiske verden, sa Bovim.

Bjarne Foss sa seg enig, og viste til at NTNUs strategi ofte blir vist til av institusjoner utenfra. Ett eksempel på det er eksterne evalueringer, som alltid etterlyser strategier og prioriteringer på ulike områder.

Kristin Melum Eide mener at strategien sender kraftige signaler til hele organisasjonen, og at begreper som “kreativ, konstruktiv, kritisk, respektfull, omtenksom og samhandling” påvirker folk.

- På grasrotnivå har dette faktisk en verdi. Det påvirker våre faglige veivalg og er verdier som er med oss i  det daglige, Eide.

Hun sa seg også veldig fornøyd med at nettopp Bjarne Foss forestår arbeidet med strategien.

- Foss har vært tett på den ballen i tidligere styreperioder. Han har alltid vært vår vakthund på dette, og har tenkt mye på det lenge før han startet som prorektor, sa Eide.

Første framlegg. Prorektor for forskning Bjarne Foss har fått som sin første store oppgave å lose oppussingen av NTNUs strategi gjennom organisasjon og styre. Her flankert av prorektor for nyskaping Toril Nagelhus Hernes (til venstre) og prorektor for utdanning, Anne Borg.

Første framlegg. Prorektor for forskning Bjarne Foss har fått som sin første store oppgave å lose oppussingen av NTNUs strategi gjennom organisasjon og styre. Her flankert av prorektor for nyskaping Toril Nagelhus Hernes (til venstre) og prorektor for utdanning, Anne Borg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.