Skarp debatt i UA om forbud mot nikab

Bør det bli forbudt å bære nikab på norske universiteter? Regjeringen sier ja, NTNU-ledelsen nei. I kveld behandler Studenttinget forslaget.

Statsrådene Per Sandberg og Torbjørn Røe Isaksen under pressekonferansen da de foreslo lovforslaget om nikab-forbud ved utdanningsinstitusjonene.
Publisert Sist oppdatert
Marte Øien: Nei til forbud.
Ulrika Mårtensson: Nei til forbud.
Lars Johan Materstvedt: Nei til forbud.

I mellomtida går det ei kule varmt i UAs spalter.

«Jeg er studiekonsulent ved NTNU og jeg kan ikke forstå at Nikab skal være lovlig ved universitetet», skriver Toril Helene Molnes i kommentarfeltet etter denne artikkelen. Hun fortsetter:

«Jeg vet at jeg vil føle et sterkt ubehag/redsel om jeg får en person inn på kontoret som er heldekket og der du bare kan se øynene. Jeg sitter alene på kontoret. Det vi daglig opplever av terror i verden har klart å skape redsel. I utgangspunktet vet vi egentlig ikke om det er en kvinne eller mann bak denne heldekkende personen. Jeg kommer til å reservere meg mot å ta imot studenter der jeg ikke kan se ansiktet» slår hun fast, og fortsetter: «Denne problemstillingen må ledelsen ved NTNU ta stilling til dersom de åpner for dette.»

Molnes får motbør fra Olve Hølaas og Martin Strand.

«Opphausinga rundt dette er nesten helt ubegripelig. Personers klesdrakt har da ingenting å gjøre med vedkommende sin intensjoner, så å hekte terrorfrykt, som i seg selv er ulogisk i trygge Norge og statistikken enkelt forteller oss at terror her i landet mest sannsynlig vil bli utøvd av enslige unge menn med lyst hår og lyse øyne som viser ansiktet sitt og hører til langt til høyre i det politiske registeret, opp i heldekkende ansiktsplagg er komplett irrasjonelt. Birøktere, dykkere, skjeggete menn og kvinner med ansiktsslør er alle sannsynligvis trivelige mennesker med psyken i vater og som vil få lov til å drive med det de driver med i all lovlydighet. Det er frykten vi møter de med som er problemet, og det problemet ligger hos den som har frykten,” mener Hølaas, mens Strand opplyser at han blir «kraftig provosert« av innlegget til Molnes.

«Hele basisen for et byråkrati er at hver enkelt skal behandles likt. Statlige ansatte har ingen reservasjonsrett når det kommer til hvem man vil gjøre jobben sin overfor.

Det er ikke universitetets jobb å bestemme hvilke klær folk skal få lov til å bruke, og så lenge et enkeltindivid ikke opptrer ubehagelig, plikter alle ansatte ved universitetet å ta i mot den personen profesjonelt og godt. Etter hvert møte med en student, må man nullstille seg. Det den forrige sa, kan ikke påvirke hvordan man skal behandle den neste», mener Strand.

Forslag ut på høring

I fjor høst startet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen arbeidet med å forby heldekkende ansiktsplagg på norske skoler, høyskoler og universitet. Nå er et lovforslag om et slikt forbud ute på høring, med frist for innspill 20. november.

NTNU skal også sende et høringssvar til KD, men svaret er ikke ferdig ennå, fikk UA opplyst tidligere i uka. Dekanmøtet diskuterte imidlertid saken på et møte 5. september. Her framkom det at NTNU ikke ønsker ikke et nasjonalt forbud.

Tidligere har blant annet Universitets- og Høgskolerådete UHR og Norsk Studentorganisasjon NSO uttalt seg mot et slikt forbud.

Torsdag kveld skal Studenttinget ved NTNU avgi sin høringsuttalelser. Arbeidsutvalget har innstilt på å gå i mot lovforslaget.

- Vi tenker at et eventuelt forbud mot ansiktsdekkende plagg må være lokalt forankret. Det bør ikke være et nasjonalt forbud. Det må være faglige begrunnelser for at man tar en slik beslutning, sier leder Marte Øien i Studenttinget til UA.

LES OGSÅ Regjeringen fremmer forslag om forbud

LES OGSÅ NTNU ønsker ikke forbud

Islamekspert: Handler om menneskeretter

Da regjeringens initiativ til nikab-forbud ble diskutert i vinter, skrev NTNU-professor og islamekspert Ulrika Mårtensson et innlegg i UA at få norske muslimer bærer nikab, og at de fleste av disse gjør det av religiøse årsaker. Å forby offentlige uttrykk for religion strider mot menneskerettighetsdeklarasjonens paragraf 18, som sier at man har rett til å vise sin tro både privat og offentlig, individuelt og kollektivt, slår hun fast.

«Om vi får en situation där muslimer bara ”ges” religionsfrihet av majoriteten så länge de ser ut och uppträder på samma sätt som majoriteten, så har de mänskliga rättigheterna undergrävts och reducerats till ett maktinstrument mot svaga grupper. För niqabbärande kvinnor är en svag grupp i Norge, på alla sätt», skriver Mårtensson, som avslutter med at man derfor bør slå en ring rundt nikab, som et tegn på vår oppslutning om menneskerettighetene.

- De må ta konsekvensene

I et svar til Mårtensson skrev Berit Bungum at studenter hun har hatt som valgte å bære nikab i undervisningen, også måtte ta konsekvensene av det – i form av dårligere oppfølging fra henne som faglærer.

«Det er konsekvensen av at de markerer så sterkt at de ikke vil vise meg hvem de er eller et ansiktsuttrykk. Dermed fikk de også dårligere oppfølging av meg som faglærer fordi de gjennom klesdrakten motsatte seg kommunikasjon», mente Bungum, som ikke synes dette handler om religiøse symboler eller menneskerettigheter.

Gunnar Fehrmann skrev at å tillate nikab i undervisningssammenheng er toleranse på ville veier. Han mener nikab, hijab og burka er uniformeringen av politisk islam.

«Krav om niqab på universitetene er en måte å ekskludere seg selv fra det akademiske liv. Krav om niqab er å kreve toleranse for en religion og en politisk ideologi som krever toleranse for en uniform som gjør at niqab-bærende kvinner må forbli utenfor meningsfulle kommunikasjonsfelleskap i akademia, som igjen gjør kvinner til redskaper for sin egen umyndiggjøring, og som flytter fronten for politisk islam inn i akademiet», skrev Fermann.

Hva med KKK-hetten?

En av dem som gikk ut med prinsipiell støtte til Mårtensson, var NTNUs filosofiprofessor Lars Johan Materstvedt. – et liberalt samfunn må godta hijab, var hans soleklare standpunkt: Man må gjerne la seg moralsk forarge, men om man blander jus og moral og innfører forbud på moralsk grunnlag, opptrer man som moralpoliti.

Men hva med andre hodeplagg som også har til hensikt å skjule hode og ansikt – som balaklava og KKK-hetten (Ku Klux Klan)?

Filosofiprofessorens analyse er som følger: KKK-hetten tilkjennegir et politisk standpunkt av rasistisk art. Balaklava er i utgangspunktet nøytralt, men har en praktisk funksjon – beskyttelse mot kulde, eventuelt at man ganske enkelt vil skjule ansiktet sitt.

- Av disse to plaggene er KKK-hetten greit å forholde seg til, mener Materstvedt, i og med at aktiv, åpen rasisme er forbudt etter norsk lov.

- Dermed kan man også forby dette plagget. Balaklava er i en mer diffus posisjon – om man går rundt med finlandshette over hodet uten at det er kaldt, er det berettiget å stille spørsmål ved motivet for å gjøre det. Når det gjelder niqab, derimot, er det slik at den som bruker det synliggjør egen kulturelle tilknytning og religiøsitet, noe som ytres nettopp ved at man bærer dette klesplagget, og i Norge hersker både ytrings- og religionsfrihet, slo filosofiprofessor Materstvedt fast.

LES OGSÅ Senterpartiets Kjersti Toppe støtter Nikab-forbud

LES OGSÅ Et liberalt samfunn må godta nikab