Nord universitet støtter nikabforbud

Med 7 mot 6 stemmer vedtok styret ved Nord universitet tidligere i uka en høringsuttalelse hvor man gir sin støtte til regjeringens forslag om å innføre forbud mot å bære nikab ved universiteter og andre offentlige områder.

Rektors forslag til vedtak hadde følgende ordlyd:

«Styret ber rektor oversende høringssvar til Kunnskapsdepartementet som støtter det alternative forslaget som betyr at dagens regelverk opprettholdes og at det innføres plikt til samtale med de som eventuelt møter med ansiktsdekkende hodeplagg.»

Under møtet fremmet styrerepresentant Espen Leirset følgende alternative forslag:

«Nord universitet støtter framlagt forslag til lovendring.»

Leirsets forslag ble altså vedtatt med én stemmes overvekt. Rektor Bjørn Olsen og styreleder Vigdis Moe Skarstein havnet på mindretallets side.

LES OGSÅ Studenttinget går mot nikab-forbud

LES OGSÅ En kule varmt i kommentarfeltet

Nord skiller dermed lag med en rekke andre universiteter som ikke støtter regjeringens lovforslag.

LES OGSÅ: NTNU støtter ikke forbud mot nikab

- Et dilemma

Rektors innstilling gikk i utgangspunktet mot regjeringens lovforslag om nikabforbud. Under styrets behandling kom styrets flertall altså fram til et standpunkt hvor man gir sin tilslutning til regjeringens forslag.

Rektor har ikke stemmerett i styret. Ledelsen ved Nord universitet har overlatt til styreleder å uttale seg i media om denne saken. Styreleder ved Nord, Vigdis Moe Skarstein, sier til UA at hun støttet rektors innstilling under tvil.

- Dette er et dilemma. Her er det ulike hensyn som må veies mot hverandre i tillegg til vurderingen om hvorvidt en vil oppnå det en ønsker med å gå lovens vei. Mindretallet støttet jo det alternative forslaget, som betyr at dagens regelverk opprettholdes og at det innføres plikt til samtale med de som eventuelt møter med ansiktsdekkende plagg. I dette dilemmaet delte styret seg altså omtrent midt på, slår styrelederen fast.

Moe Skarstein legger til at dette var en utfordrende sak også fordi spørsmålet om forbud mot heldekkende slør er et politisk spørsmål.

- Et universitetsstyre er ikke et politisk organ, med det i mente forsøkte vi å håndtere spørsmålet på beste måte, sier Vigdis Moe Skarstein.

Utfordrer liberale verdier

Styremedlem Leirset, som er stipendiat i statsvitenskap, begrunner sin støtte til regjeringens forslag slik:

- Dette er en vanskelig sak å ta stilling til. Nikab berører både praktiske vanskeligheter i undervisningen, men representerer også et verdisyn som utfordrer vårt liberale samfunn. I sum mener jeg det er urimelig dersom den enkelte skole eller den enkelte lærer skal måtte ta stilling til bruk av nikab i sitt klasserom. Dette er en beslutning som hører hjemme på landets øverste politiske nivå, og derfor bør regjeringens lovforslag støttes, mener han.

- Men å forby nikab: Blir ikke det litt som å forby oppbevaring av elefanter i garasjen – man kan mene at det ikke er bra, men hvor stort er problemet egentlig?

- Jeg mener det faktum at det ikke er mange som bruker heldekkende slør i dag, er et godt argument for å ta tak i dette tidlig, før det blir et stort problem.

Lover har normativ effekt

- Hva med filosofiprofessor Materstvedts resonnement om at et liberalt samfunn må godta illiberale uttrykk som for eksempel nikab?

- Materstvedts argument er interessant, men jeg synes den strenge grenseoppgangen han setter mellom ulike illiberale ideologier er vanskelig å forstå. Ja, KKK er rasistisk, men det samme kan man si om visse religiøse praksiser, der det gjøres legitimt å bruke vold mot annerledes troende. Jeg mener at liberale samfunn må gå opp en grense mot det illiberale, og da blir det krevende å skille mellom ulike typer illiberal praksis, mener styremedlemmet.

Slike hodeplagg uttrykker meninger og holdninger som står det liberale samfunn temmelig fjernt.

- Vi må huske at lover også har en normerende effekt. Det er bedre å innføre en lovhjemmel som kan praktiseres nennsomt, og med fornuftig skjønn, enn at lærere og rektorer ikke skal ha verktøy for å håndtere mennesker som vil skjule sitt ansikt, konkluderer styrerepresentant Espen Leirset ved Nord universitet.