Statsbudsjettet:

- Det er grenser for hvor mye vi kan kutte

NTNU-rektor Gunnar Bovim forventer at det legges opp til flere administrative kutt, men advarer mot å la det gå for langt.

Rektor Gunnar Bovim forventer administrative kutt også i neste års budsjett, men mener grensen snart er nådd. Her sammen med fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim tidligere i høst.
Publisert Sist oppdatert

- Det er en grense for hvor lenge vi kan fortsette med den administrative effektiviseringen når vi allerede har gjort så mye, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim dagen før regjerningens forslag til statsbudsjett for 2018 legges frem.

Han tror det kommer kutt også i dette budsjettet, og forteller at NTNU allerede budsjetterer med dette for neste år.

- Men hvis reduksjonen fortsetter lenge er det ikke mulig for oss å hente disse innsparingene på å kutte i ren administrativ kapasitet. Da må vi se på andre deler av virksomheten også, sier han, og presiserer at hele sektoren er i vekst, noe som også betyr økte bevillinger fra år til år når en ser på totalen.

Han påpeker at NTNU allerede har en av landets slankeste administrasjoner.

- Poenget mitt er at vi ikke kan drive avbyråkratisering i evigheten. En god administrasjon er kjempeviktig for et universitet.

LES OGSÅ: NTNU har kuttet helt inn til smertegrensen

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Rektorens forventninger

Denne økningen tror Bovim også vil komme NTNU til gode når forslaget til statsbudsjett for neste år legges frem torsdag.

- Vi forventer å få en økt bevilling i tråd med vår økning i utdanningsportefølje. Vi har gode resultater der. I tillegg forventer vi også å få de 50 millionene som er var bebudet til arbeidet med nytt campus.

I tillegg til forventninger om hva som vil bli bevilget har rektoren også noen forventninger til hva de ikke kommer til å få penger til.

- Vi hadde et håp om at det kombinerte idretts- og undervisningsbygget i Elgeseter gate 10 skulle få midler til igangsetting i dette budsjettet. Ettersom det ikke har kommet noen signaler om det tror jeg ikke det kommer til å skje, men det gjør det til gjengjeld desto viktigere at vi får det inn i neste budsjett.

Her kan du lese mer om planene for det nye bygget i Elgeseter gate 10.

Når det gjelder utviklingsavtalen NTNU og fire andre universitet og høyskoler, har hatt med Kunnskapsdepartementet forventer ikke rektoren å se noen økonomisk gevinst komme ut av dette foreløpig.

- Her forventer jeg ikke at det kommer noen penger, men at statsbudsjettet forklarer hvordan midlene skal knyttes til avtalene, og hvordan dette skal ivaretas.

- Bør være føre var

Bovim understreker at han som rektor ikke bare er opptatt av hva som kommer inn til NTNU, men også hvilken retning landet beveger seg, slik som det grønne skiftet.

- Budsjettet bør ta inn over seg denne omstillingen. Vi bør få et budsjett som hjelper landet i å ta del i det vi har forpliktet oss til, blant annet gjennom Parisavtalen. Innenfor vår sektor er det derfor viktig at Norge er med på internasjonale forskningsbidrag, bærekraftmål og lignende, sier han.

Han trekker også frem den økte digitaliseringen som et felt det bør satses på i budsjettet, og hvor UH-sektoren spiller en viktig rolle.

- Forskningsmiljøene er sentrale i disse feltene. Derfor bør budsjettet peke i den retningen, og legge til rette for økt kompetanse her. Også helse og omsorg blir det mer og mer bruk for etter hvert som vi får en større andel eldre. Vi er den viktigste sektoren Norge har for å møte disse utfordringene, og vi er villige til å gjøre den jobben. Men da bør vi også være føre var, sier han og legger til:

- Skal landet gjennom disse endringene er universitetene, og i særlig grad NTNU, sentrale.

Han mener landet er tjent med en økning i utdanningskapasitet og kompetanse.

- Denne regjeringen har gjort gode forskningssatsninger gjennom store forskningssentre og innbetalinger til forskning i EU-systemet som øker kvaliteten på det som gjøres, og det arbeidet bør fortsette.