Realnedgang på 600 mill. i budsjettet for forskning

Torsdag la finansminister Siv Jensen fram statsbudsjettet for 2017, og fra kunnskapssektoren vanker både ris og ros.

- Hele kunnskapsnasjonen Norge har grunn til å glede seg med oss i dag, skriver rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo i en pressemelding.

UiO har omsider fått klarsignal for realisering av Livsvitenskapsbygget, som Stølen sier vil få stor nasjonal betydning når det står ferdig i 2023.

Regjeringen foreslår, i sitt forslag til statsbudsjett for 2018, å bevilge 50 mill. kroner i startbevilgning til livsvitenskapsbygget ved UiO. Når bygget står ferdig blir det Norges største forsknings- og undervisningsbygg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

For svak oppfølging av humaniora

UiO er ikke fornøyd med humaniora-satsingen, og mener humaniora-fagene må integreres langt bedre i regjeringens prioriteringer.

- Vi forventer at det endelige budsjettet vil inneholde en mer offensiv satsing på humaniora, sier Stølen, som også er skuffet over at hans universitets store behov for midler til vedlikehold av bygg og infrastruktur ikke innfris.

- Budsjettet bidrar i for liten grad til å løse vedlikeholdsutfordringene i sektoren. Moderne bygg er en forutsetning for god studiekvalitet og for å ta i bruk nye læringsmetoder. Dette har ikke regjeringen fulgt opp i sitt budsjettforslag, sier Stølen.

Realnedgang i forskningsbudsjettet

Forskningsrådet viser til at det etter flere år med realvekst nå kommer en realnedgang til forskning på om lag 600 millioner kroner. Dermed blir de samlede offentlige FoU-bevilgningene på 35,4 milliarder kroner. Tross i realnedgang i forskningsbudsjettet, når regjeringen fortsatt sitt mål om én prosent av BNP innen 2018.

− Vi ser at regjeringen følger opp sentrale prioriteringer og forpliktelsene i langtidsplanen, og det er vi godt fornøyd med, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen i en melding.

De tallfestede opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, med en betydelig nivåheving til forskningsinfrastruktur og EU-mobilisering, blir innfridd i år. Opptrappingsplanen for rekruttering av forskere er også i stor grad innfridd.

−Fordi regjeringen viser at de leverer på de langsiktige forpliktelsene, er langtidsplanen blitt et kraftfullt planleggingsverktøy for norsk forskning. Forutsigbarheten det gir er svært verdifull både for oss og for forskningsmiljøene, sier John-Arne Røttingen.

For puslete på klima

I 2017 utgjør forskningsbudsjettet 1,05 av BNP, mens det for 2018 blir 1,04 prosent.

− Det kan vi ikke være fornøyde med når målet som ble fremmet i valgkampen er 1,25 prosent, sier Røttingen.

Budsjettet for 2018 gir svak vekst til klima og miljøvennlig energi, til tross for at klima- og energiutfordringene blir stadig mer påtrengende.

- Det er svært uheldig. Her har Norge også forpliktet seg internasjonalt til en dobling av investeringene, understreker Røttingen.Forskningsrådet får for første gang sitt virksomhetsbudsjett samlet på en post i statsbudsjettet. Dette kan se ut som et økt budsjett, men bevilgningen reduseres med 30 millioner kroner.

- Dette vil kreve mer av effektiviseringsarbeidet i Forskningsrådet, og det vil også innebære at tilbudet av tjenester ikke vil kunne ha samme omfang som før, heter det i meldingen.

HiOA glad yrkesfag styrkes

Høgskolen i Oslo og Akershus får flere studieplasser og rekrutteringsstillinger ved yrkesfaglærerutdanningen.

- Et gledelig bidrag til vår egen satsing på dette fagmiljøet. HiOA er også fornøyd med en god realvekst for HiOA på over 3 prosent, sier rektor Curt Rice i en melding.

LES MER: Styrker yrkesfagene med 65 millioner

HiOA får 10 millioner kroner som er øremerket til 30 nye studieplasser til desentralisert yrkesfaglærerutdanning og 5 nye rekrutteringsstillinger til fagmiljøet.

- Dette er en viktig og riktig satsning fra regjeringen. For å sikre at fremtidens fagarbeidere får kompetansen de trenger for å møte fremtidens arbeidsmarked, trenger vi høyt kvalifiserte yrkesfaglærere med oppdatert kunnskap, sier rektor Curt Rice.

Strammere budsjett krever prioriteringer

– Med et stramt budsjett burde regjeringen prioritert utdannings- og forskningssatsinger som får stor betydning for norsk omstilling, sier rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen, om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018.

– En mindre oljesmurt økonomi krever tøffere satsing på tiltak som gir landet styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, sier Olsen i en melding.

Han uttaler at det er bra at regjeringen prioriterer åpne konkurranse-arenaer for forskning, slik som frie forskningsmidler, EU-midler og ordningen med støtte for fremragende forskningssentre og innovasjonsmiljøer.

Samtidig han om at det ennå er mye å gå på når det gjelder å prioritere forskning og utdanning i Norge.

– Jeg skulle gjerne sett at regjeringen satset enda mer på studieplasser og rekrutteringsstillinger innen de marine fagene. De norske investeringene i forskning og innovasjon ligger under gjennomsnittet blant OECD-landene, og langt bak nordiske. Den offentlige satsingen på forskning må fortsatt styrkes for å holde tritt med utviklingen i andre land, sier Olsen, som også savner en tydeligere profil i satsingen på universitetsutdanningene. I likhet med kollega Svein Stølen ved UiO peker han på at Humaniorameldingen og Kvalitetsmeldingen legger viktige strategiske føringer som burde ført til en tydeligere prioritering i statsbudsjettet.

Studentene er skuffet

- Det er skuffende at regjeringen ikke opprettholder tildelingen til studentboliger fra tidligere år, mener studentene i Velferdstinget i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.

Tallet på foreslåtte studentboliger er 2 200, 300 færre enn i fjor. Siden partiene på stortinget har programfestet en økning, er studentene skuffet.

-Det er skuffende å se at satsningen vi har sett på studentboliger de siste årene ikke opprettholdes, eller økes. sier Thomas K. Eriksen, leder av velferdstinget. Ifølge NSOs studentboligundersøkelse mangler det over 14 000 boliger for å nå en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent. Studentene er fornøyde med at regjeringen opprettholder satsningen på midler til psykisk helse og rusforebyggende tiltak, og med at opptrappingsplanen som vil sikre 11 måneder studiestøtte i 2020 videreføres i budsjettet.

- Vi er dog skuffet over at regjeringen ikke legger opp til en økning i selve studiestøtten. Vi mener at studiestøtten skal knyttes til 1,5 G i folketrygden, for å sikre heltidsstudenten, og lik rett til utdanning, heter det i meldingen fra Velferdstinget.