Endringer i UH-loven på høring:

Stor skepsis til en tredje sensur når karakterene spriker veldig

Landets største universiteter fraråder sterkt en ekstra runde med sensur.
Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe skriver i UiOs høringssvar: «UiO mener at en tilbakeføring av ordningen med åpen klagesensur vil være den mest hensiktsmessige løsningen.»
(Foto: Uniforum)

Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe skriver i UiOs høringssvar: «UiO mener at en tilbakeføring av ordningen med åpen klagesensur vil være den mest hensiktsmessige løsningen.» Foto: Uniforum

Verken Universitetet i Bergen, NTNU eller Universitetet i Oslo støtter forslaget om en tredje sensur. Samtlige er skeptiske, og mener at problemet med sprik i karakterer skyldes blind sensur.

C på eksamen, A etter klage

Forslaget fra Kunnskapsdepartementet er ment å styrke rettsikkerheten til studenter som klager på karakteren, og er en av flere endringer i universitets- og høyskoleloven som har vært ute på høring.

I høringsnotatet fra departementet heter det at hvis karakteren ved ny sensur endres med to eller flere karakterer, uavhengig av om karakteren har endret seg til det bedre eller det dårligere, skal utdanningsinstitusjonen foreta en vurdering av om det siste sensurvedtaket bør omgjøres. Det skal være opp til den enkelte institusjon å finne gode ordninger for dette.

- Det har vært flere saker der studenter som har klaget på eksamenskarakteren, har gått opp eller ned med to karakterer etter klagesensuren. Det er lite tillitvekkende for studentene, sa fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim i en pressemelding da forslaget ble sendt ut på høring i fjor.

LES OGSÅ: Foreslår ekstra sensur ved karaktersprik

LES OGSÅ: Vedtatt: Veileder får ikke være sensor

UIO: - Vil sterkt fraråde dette

UiO slår i sitt høringssvar fast at de ikke støtter den foreslåtte prosedyren og «...vil sterkt fraråde at denne ordningen innføres.»

Videre skriver universitetet: «Departementet mener at vesentlig karakteravvik ikke er forårsaket av ordningen med blind klagesensur, men at den avdekker et underliggende problem, eksempelvis manglende opplæring av sensorer, eller at den enkelte sensor i for stor grad vektlegger egne kriterier. UiO støtter ikke dette resonnementet. Slik vi ser det er økningen av vesentlige karakteravvik en direkte og naturlig konsekvens av blind klagesensur.»

Ordningen med slik blind klagesensur ble innført i 2014 etter ønske fra Norsk studentorganisasjon. Når en student klager, vil ikke den nye sensoren vite noe om hvilken karakter hun fikk på eksamen og hva som var begrunnelsen for den første karakteren.

Universitetet i Oslo frykter også at lovendringene vil bidra til økt byråkratisering og ressursbruk, og at kvaliteten på sensuren kan heves ved at for eksempel sensurveiledningene blir bedre.

De ser for seg at et sensurvedtak kan bli gjenstand for en rekke behandlinger: ordinær sensur, klagesensur med vesentlig karakteravvik, omgjøringsvedtak, klage over dette vedtaket, avslag på klage, opprettholdelse av klage med oversendelse til klagenemnda.   

Og konkluderer:

«UiO mener at en tilbakeføring av ordningen med åpen klagesensur vil være den mest hensiktsmessige løsningen.»

LES OGSÅ: NTNU vil ikke ha individuell klagerett ved gruppeeksamen

UiB: - Problemet er blind sensur

Universitetet i Bergen skriver i sitt høringssvar at alle fakultetene har uttalt seg om forslaget og at alle er kritiske. UiB vil derfor ikke støtte forslaget slik det foreligger:

«Karakteravvik på to trinn eller mer forekom også før blind klagesensur ble innført i loven, men det har tiltatt etter at ordningen ble påbudt. Dette viser etter vår oppfatning først og fremst at blind klagesensur er problematisk.»

Juridiske fakultet ved UiB er ett av fakultetene som har vurdert forslaget. De sier seg enige i at institusjonene bør foreta seg noe når karakteravviket er stort mellom opprinnelig sensur og ny klagesensur, men er kritiske til det nåværende forslaget. Årsaken til skepsisen skyldes at de mener forslaget vil føre til en stor økonomisk og administrativ merbelastning for institusjonene. De hevder også at det vil forsinke sensuren på en tilfeldig og uforutsigbar måte for mange studenter.

LES OGSÅ: - Naivt å tro at vi får bukt med forskjellene i karakterer

LES OGSÅ: Tøffere krav til opptak kan gi tøffere sensur

NTNU: - Krever mange ressurser

Også NTNU mener forslaget vil være ressurskrevende både faglig og administrativt. De skriver i høringssvaret:

«Vi er skeptisk til å innføre en ordning i tillegg som skal bøte på konsekvensene av blind sensur.»

Videre skriver de:

«Ordningen bør enten være at sensorene får informasjon om opprinnelig karakter og begrunnelser eller at det gjennomføres blind sensur. Ny sensur bør kun skje dersom det viser seg at det har vært formelle feil ved sensureringen som kan ha hatt betydning for avviket, f.eks. at det ikke har vært utarbeidet sensurveiledning.»

NTNU mener bestemmelsen om formelle feil sammen med lovens krav om sensurveiledning bør være tilstrekkelig.  

At det skal utarbeides sensurveiledning til alle eksamener, er et annet forslag til endring som høringsinstansene også har sagt sin mening om. Et klart flertall støtter dette kravet. For NTNU sin del er dette allerede innført.

UiT: - Ønsker nasjonal ordning

UiT – Norges arktiske universitet stiller seg positive til forslaget om at vedtak kan omgjøres ved store karakteravvik. De ønsker imidlertid at departementet kommer med en tydelig føring på hvilken fremgangsmåte institusjonene skal velge, slik at det blir lik praksis nasjonalt.

Ifølge UiT kan store sprik i karakteren mellom førstegangssensur og klagesensur tyde på at gjennomføringen av sensuren ikke har holdt høy nok kvalitet. De tror derfor at en god og tydelig sensorveiledning kan forhindre at slike situasjoner oppstår.

NSO: - Ingen tredje blind sensur

Norsk studentorganisasjon støtter forslaget fra regjeringen, men ønsker i likhet med UiT nasjonale retningslinjer for å sikre forutsigbarhet.

NSO mener også at den tredje sensuren skal betraktes som en vurdering av de to foregående sensurene framfor en tredje blind sensur av oppgaven. En tredje vurdering bør gjøres av en nyoppnevnt sensurkommisjon, foreslår de.

«En tredje vurdering bør gjøres av en nyoppnevnt sensurkommisjon. Hvis en student skal gjennom tre sensuromganger vil det ta svært lang tid for studenten å få endelig karakter, som kan være problematisk med tanke på søknad til videre studier eller jobb. Derfor bør det være opp til studenten om man ønsker en tredje sensur av eksamensbesvarelsen», heter det i høringssvaret fra NSO.

Lovforslag før påske

Avdelingsdirektør Lars Vasbotten i Kunnskapsdepartementet svarer slik når Universitetsavisa spør hva som nå skjer videre med lovendringene:

– Det har vært på høring en rekke forslag om endringer i  universitets- og høyskoleloven. Under høringene har Kunnskapsdepartementet fått en rekke innspill som nå blir vurdert. Vi tar sikte på å legge fram en lovproposisjon før påske.

LES OGSÅ: Høringsnotatet og alle svarene

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»