Akademisk frihet under press: I midten av april reiser Iselin Nybø til Kina. Hensikten med reisen er å forsterke samarbeidet mellom kinesiske og norske universiteter. Dette skjer i en tid hvor Kina beskyldes for å stramme inn på intellektuelles rett til å ytre seg og muligheten for å kjempe for demokratiske rettigheter.
Innenlands kritiseres regjeringens åpning for å gjøre universitetene om til foretak av dem som anser det som en fare for forskernes frihet.
Iselin Nybø er inne i sin andre måned som statsråd. Både Kina-reisen og foretaksmodellen har hun arvet fra sin forgjenger. I dette intervjuet redegjør ministeren hvordan hun håndterer begge disse sakene.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
LES OGSÅ: Slik vil universitetene bli påvirket av å bli foretak
LES OGSÅ: Til Kina for å åpne dører
- Byr på utfordringer
- Du leder en bredt sammensatt delegasjon til Kina, ledsaget av universitetsrektorer, forskningsledere og byråkratiske ledere innen akademia. Målet er å skalere opp samarbeidet innen forskning, utdanning og innovasjon med gigantnasjonen. Men Kina er et diktatur. Er det et problem å intensivere det intellektuelle samarbeidet mellom de to nasjonene?
- Det er åpenbart en ganske stor interesse rundt om i sektoren for økt samarbeid med Kina. Større enn Brasil, hvor reisen gikk til for to år siden. Når du samarbeider med land rundt omkring i verden så er ikke alle land som oss. Det byr på noen utfordringer. Det kan ikke stikkes under stol. Samtidig er utdanning og forskning i sin natur global. Det handler også om å ha dialog med land på et nivå hvor det går an å samarbeide uten at storpolitikken spiller inn. Også med land som ikke er helt like oss selv, og gjør ting på en annen måte enn hva vi gjør.
Forlegger arrestert
Det er ikke mer enn noen uker siden ble den svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai ble arrestert på et tog på vei til Shanghai. Gui reiste sammen med svenske diplomater da arrestasjonen skjedde, men ble likevel tatt med av kinesisk sikkerhetspoliti. Hendelsen har ført til at det har oppstått en diplomatisk situasjon mellom Sverige og Kina. For kort tid siden gikk PEN i en rekke land, deriblant Norge, ut med krav om at forleggeren må løslates.
- Dette aktualiserer problemstillingen med å jobbe for økt intellektuelt samarbeid med en nasjon som ikke nøler med å slå ned på opposisjonelle intellektuelle?
- Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om dette, det er et spørsmål som utenriksministeren er den rette adressat til. Men jeg opplever også at sektoren selv er ganske bevisst på at det er noen utfordringer med å samarbeide med Kina. Men det er likevel også noen fordeler med dette samarbeidet. Men igjen – storpolitikken er ikke mitt felt.
VIl åpne for samarbeid og dialog
Når Nybø skal forklare og begrunne hvorfor det etter hennes mening tross alt er en god ide å legge ut på denne reisen, tas verbet «å åpne» flittig i bruk. Det handler om å åpne dører, åpne opp for økt samarbeid, åpne for dialog. Samtidig som man er åpen på at dette byr på dilemmaer.
Det fins for øvrig sider av dette samarbeidet som ingen kan være sure for, ifølge Nybø:
- Barnehager! Kineserne er veldig interesserte i måten vi driver barnehager på. Det er også en del av besøket.
Iselin Nybø ser likevel at det kan dukke opp problemstillinger som man ikke ser i dag.
- Vi har jo ikke vært i Kina ennå. Vi må være våkne. Det gjelder framfor alt de som blir værende i samarbeidet etter at vi døråpnere har dratt hjem.
Om Kina byr på sine utfordringer, er likevel gigantnasjonen et for fristende – og viktig – land å være i for akademikere nå om dagen, minner ministeren for forskning og høyere utdanning om.
- De har gode universiteter, og er svært langt framme på enkelte områder. De er et land vi må forholde oss til. Igjen: Forskning er global i sin natur.
Arvet reise
På vårt neste spørsmål går Nybø i loop noen ganger før hun finner inngangen til det som blir svaret:
- Du arvet denne turen fra forgjengeren din. Hvor happy er du for det?
- Jeg er, hva skal jeg si… Det er helt riktig at jeg arvet turen. Når jeg kom til departementet forsto jeg raskt at man helst ikke ville at jeg skulle gjøre noe med Kina-reisen. Men jeg merker at sektoren er begeistret for turen, og det påvirker meg også. Denne interessen gir meg trygghet på at reisen er viktig.
- Må tørre å ta debatten om foretaksmodell
- Over til et innenlands tema, som også handler om frihet, og som du også arvet fra forgjengeren: Spørsmålet om foretaksmodellen skal innføres i universitetssektoren…
- Jo, for så vidt har jeg arvet saken, men dette ligger i Jeløya-plattformen. Dette er den blågrønne regjeringens politikk, bryter ministeren inn. Hun fortsetter:
- Det er to prosesser som går her. Den ene er en gjennomgang av UH-loven, som er en stund siden sist ble gjort. Det andre handler om regelverket sikrer en autonomi som vi ønsker institusjonene skal ha. Her kommer spørsmålet om tilknytningsform, og her er foretaksmodellen nevnt som ett alternativ, sier Nybø.
Hun understreker at flere tilknytningsformer vil bli vurdert og utredet.
- Foretak er det som er blitt mest diskutert. Noen er veldig for, andre veldig i mot, så er det noen som vil tenke seg om. Der er jeg.
- Du representerer et sosialliberalt parti, forgjengeren din fra et liberalkonservativt parti. Er det å organisere universitetene som foretak mer ideologisk problematisk for ditt parti?
- Nei. Å tørre å utfordre måten vi alltid har gjort ting på, er grunnleggende også for sosialliberaler. Man må tørre å ta debatten. Men jeg har altså ikke konkludert ennå.
Frihet og frihet
Foretaksmodellen gir større økonomisk frihet for det enkelte foretak. Jusprofessor Hans Petter Graver er blant dem som mener at foretaksmodellen først og fremst gir institusjonene frihet til å tilpasse seg markedet. Det er ikke det vitenskapelig ansatte behøver: « Den faglige friheten er ikke spesielt truet av staten i dag, og gir ingen begrunnelse for en omorganisering,» skriver Hans Petter Graver i en ytring.
Nybøs første respons er at hun er glad for at Graver oppfatter at forskerne har betydelig frihet i dag.
- Økonomisk frihet er også viktig, det handler også om at universitetene skal være uavhengige av staten.
- Men frykten er da at dersom universitetene blir organisert som foretak så vil forskernes frihet bli redusert fordi man blir lagt mer inn under markedets lover?
- Det er jo ikke sånn i dag at det er ubegrenset tilgang på penger. Ved siden av basisbevilgningen er mye av midlene konkurranseutsatte. Graver er mot slik man har gjort ting før, mens universiteter i dag ser helt annerledes enn bare for noen få år siden. Det gjelder ikke minst for nyfusjonerte NTNU. Landskapet ser helt annerledes ut i dag enn for 10 år siden. Da er det viktig å utfordre seg selv og tørre å åpne opp for andre måter å gjøre ting på.
Forskningens anseelse
Hvor finner man de største truslene mot akademisk frihet i Norge i dag? Ministeren funderer en stund over spørsmålet.
- Jeg har som sagt ikke vært lenge i jobben, men det er en ting som slår meg på de reisene jeg har gjort så langt rundt om i landet, og fra de samtalene jeg har hatt: En ting man trekker fram som en utfordring man er litt i villrede om hvordan håndtere, er når vanlige folk ser på forskning som mindre troverdig enn før, fordi man får ulik informasjon fra mange forskjellige kanaler, ikke minst fra sosiale medier. Forskningens anseelse er ikke den samme.
- Vil folk merke at det nå sitter en statsråd fra Venstre i KD, og ikke fra Høyre?
- Både Torbjørn (Røe Isaksen, red.anm.) og jeg bestyrer sektoren på basis av det samme stortingsflertallet. For meg er det mer som å hoppe på et tog i fart. Jeg skal fortsette det gode arbeidet som er gjort. Men jeg kommer til å sette mitt preg på arbeidet etter hvert, for eksempel i forbindelse med Langtidsplanen som er oppe til rullering nå. Men forskjellen blir nok i første rekke merkbar ved at vi i regjeringen nå har fått en statsråd dedikert for høyere utdanning, og ikke hele linja fra de første leveår og oppover. Torbjørn var også barnehageminister. Det er ikke jeg.
LES OGSÅ: - Dette bygget må inn på revidert statsbudsjett
