Kan få dårligere pensjon og 200 000 mindre i lønn

Lønnsforskjellen mellom privat og offentlig sektor er stor, samtidig som pensjonsordningen i det offentlige kan bli dårligere. I tillegg er det nesten umulig å få fast jobb ved universitetet, mener NTNU-stipendiat Sigurd Vildåsen. Nå velger han bort offentlig sektor.
- Skillet mellom privat og offentlig sektor for unge forskere begynner å bli ganske tydelig. Både når det gjelder lønn, fast ansettelse og nå også pensjon, sier stipendiat Sigurd Sagen Vildåsen.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Skillet mellom privat og offentlig sektor for unge forskere begynner å bli ganske tydelig. Både når det gjelder lønn, fast ansettelse og nå også pensjon, sier stipendiat Sigurd Sagen Vildåsen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Det er nesten umulig å få fast jobb. Det er ingen mellomting mellom veldig gode og veldig dårlige betingelser. Enten er du kjempeheldig og det dukker opp en ledig førsteamanuensisstilling, eller så kan du gå som midlertidig i årevis, mener Vildåsen.

Fem år etter at 29-åringen gikk ut av Indøk-studiet på NTNU har han fortsatt ikke fast jobb. Nå har han snart en doktorgrad i bagasjen, men utsiktene til fast jobb i det offentlige er dårlige, og vilkårene frister lite. Derfor har han bestemt seg for å takke ja til jobb i det private.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Pensjon kan gjøre skillet verre

Pensjonsstriden i offentlig sektor kan gjøre saken verre. Leder Kari Sollien i Akademikerne er klar på at forslaget som ligger på bordet nå, ikke er godt nok for hennes medlemmer. Fristen for å komme til enighet går ut fredag.

– De som går av i dag, får 66 prosent av lønnen sin i pensjon. Med skissen til ny offentlig tjenestepensjon vil dagens unge forskere få betydelig mindre pensjon. En 35 år gammel forsker vil kunne få under 50 prosent av inntekten sin når hun går av med pensjon, sier Sollien til Dagens Næringsliv (+), som også har intervjuet Vildåsen.

Ifølge Sollien skiller det 200 000 kroner i lønn for en jobb i offentlig sektor versus i privat sektor for ingeniører. Akademikerne-lederen opplyser at ferske tall viser at det er 17 prosent midlertidighet i akademia, mot åtte prosent i resten av arbeidslivet. Hun mener den høye graden av midlertidige ansatte skyldes finansieringsmodellen i akademia, hvor man henter inn finansiering fra prosjekt til prosjekt. Ifølge Dagens Næringsliv er Sollien bekymret for summen av negative faktorer for arbeidslivet i offentlig sektor.

- Skillet mellom privat og offentlig sektor for unge forskere begynner å bli ganske tydelig. Både når det gjelder lønn, fast ansettelse og nå også pensjon, sier Vildåsen.

Forskere tilbys gjentakende korttidskontrakter i lange perioder uten en fast trygghet i bunn, og en kan lett forestille seg hvordan denne type usikkerhet påvirker hverdagen, skrev Vildåsen i en ytring med tittelen «Led oss ikke inn i midlertidighet» i UA i fjor. Anledningen var at han stilte til valg som representant i NTNU-styret, hvor han endte opp med å bli varamedlem.

Attraktiv - i det private

Få NTNU-studenter er mer attraktive på arbeidsmarkedet enn de som har kommet gjennom nåløyet og inn på Indøk-studier. Mange fristes med god lønn og fast ansettelse lenge før de er ferdige med studiene.

- Hvorfor hoppet du ikke på det?

- Jeg var veldig fascinert av forskning, og hadde tenkt på det i mange år. Mange fra Indøk begynner som konsulenter. Det jaget var ikke noe som fristet meg. Jeg er litt mer akademisk.

Han leverer doktorgradsavhandlingen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse til påske, og skal starte i ny jobb hos Sintef over sommeren. Men han skulle gjerne ha fortsatt ved NTNU.

- Er det noen fordeler ved å bli i akademia?

- Hvis du blir førsteamanuensis er det store fordeler. Det er sikre betingelser og mye frihet til å forme din egen forskning. I privat sektor er det mer oppdrag og det er ekstern finansiering, gjerne mer kortsiktige prosjekter.

Lønna går ned

Lønna er også for Vildåsen en ikke uvesentlig faktor. Snittlønna for Tekna-medlemmer av hans kull (ferdigutdannet i 2013) var på 615 709 kroner i 2017, ifølge Teknas lønnsstatistikk. Hans egen lønn som stipendiat ligger på cirka 470 000 kroner.

- Gode kandidater søker seg til Norge på grunn av de gode betingelsene. Er det ikke bra å få en brukbar lønn under doktorgradsstudiene?

- Jeg har møtt stipendiatkolleger fra andre land som har måtte undervise nesten hundre prosent og forsket på fritida, men det er ikke et argument for at vilkårene skal blir dårligere her. Det er sunt for norske kandidater at vi konkurrerer med internasjonalt gode kandidater. Men jo bedre offentlig sektor i Norge kan konkurrere med privat sektor, jo bedre folk vil vi få, både fra Norge og utlandet, sier Vildåsen.

Han reagerer også på at startlønna for stipendiater i realiteten har gått ned de siste årene. I en ytring i UA i fjor skrev Vildåsen at begynnerlønna for stipendiater ikke har vært justert siden 2012. Nå viser han til at inflasjonen har vært på 11,7 prosent siden 2014, mens begynnerlønna for stipendiater har steget med 4,9 prosent. Dessuten mener han erfaring og kompetanse må belønnes i større grad, slik det er rom for i NTNUs lønnspolitikk.

- Det er ingen praksis for dette i dag. Stort sett alle stipendiater får lik lønn. Jeg hadde for eksempel jobbet et år og utviklet forskningsprosjektet som jeg skulle skrive doktorgrad om, men da jeg gikk fra forskerstilling til stipendiatstilling måtte jeg ned et lønnstrinn. Det burde være en selvfølge at lønn er et aktivt virkemiddel for å få de beste kandidatene, og da må det lønnes ut ifra kompetanse og erfaring.

YTRING: Midlertidighet er et strukturelt problem
YTRING: De «midlertidig faste» - hva betyr fast ansettelse ved NTNU?

Ønsker innstegsstillinger

I likhet med May-Britt Tessem, toppforskeren som har vært midlertidig ansatt i ti år, mener Vildåsen at det burde satses mer på flere innstegsstillinger (også kjent som «tenure tracks». Det er en modell der forskerne blir midlertidig ansatt i eksempelvis tre år, og om de leverer etter gitte kriterier blir stillingen permanent.

- Dette ville ha vært interessant for meg. Da hadde jeg hatt tre år til å bevise hva jeg er god for, sier Vildåsen.

Et annet alternativ han skisserer er flere forskerstillinger der forskerne har stort ansvar for å skaffe finansiering.

- Hvis det er ingen penger i systemet, og ingen fremtidsutsikter, da må det være en mekanisme som sier at her må vi revurdere. Slik er det for eksempel hos Sintef. Hvis et fagområde går veldig dårlig, så nedbemanner de.

Vildåsen erkjenner at dette ikke er en typisk modell for norske universiteter, men mener det kan være et virkemiddel for å bevare motiverte forskere med potensial om det skal satses på eksterne prosjekter og finansiering.

- Slik det er i dag er det ekstremt lite forutsigbart og ganske tilfeldig om det er mulig å bevare de talentfulle forskerne. Jeg synes NTNU har en litt passiv arbeidsgiverpolitikk. De må definere hva de skal gjøre for å få de beste folka. Ledelsen og andre som kan påvirke har et stort ansvar, mener Vildåsen.

NTNU varsler tiltak

HR- og HMS-sjef Arne Kristian Hestnes mener NTNU har jobbet godt med å redusere uønsket midlertidighet i mange år. I en ytring i UA i fjor høst viste han til at den samlede midlertidigheten ved universitetet ble redusert fra 17,9 til 14,6 prosent fra 2008 til 2016, og at tilsvarende nedgang for undervisnings- og forskningsstillinger var fra 20,6 til 16,9 prosent i samme periode. «Dette er ikke en tilstrekkelig forbedring selv om NTNU er klart best blant breddeuniversitetene», skrev Hestnes.

Onsdag 14. mars møtes NTNU-styret. Midlertidighet er en av sakene som står på agendaen. Organisasjonsdirektør Ida Munkeby sier til UA at saken foreløpig ikke er ferdigdiskutert, men at det vil bli foreslått en rekke tiltak for å få ned unødvendig midlertidighet.

LES OGSÅ: Ansatte fortalte om lufting og frykt for å miste jobben
LES OGSÅ: Fast jobb gjør det lettere å være rause overfor kolleger
LES OGSÅ: NTL frykter karriereløp vil styre mer av forskningen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.

Ytring:

Et steg nærmere Nordens beste studieby?

Trondheim kommune lover å stille med 7,5 millioner kroner til å rassikre Nidelva, gitt at NTNU også bidrar med penger. De pengene må komme raskt, skriver inn- og utgående styreledere i StudbyTrondheim.