Vil stemme nei til den nye avtalen om pensjon

- Nå er alt ansvaret lagt på den enkelte for å få en god pensjon. Det er brutalt, sier Åsne Skjelbred Refsdal i alliansen Forsvar offentlig pensjon.
- Innebærer en heving av pensjonsalder, sier samfunnsøkonom Åsne Skjelbred Refsdal, som er aktiv i alliansen Forsvar offentlig pensjon. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget om samme tema. (Foto: Torstein Brechan)

- Innebærer en heving av pensjonsalder, sier samfunnsøkonom Åsne Skjelbred Refsdal, som er aktiv i alliansen Forsvar offentlig pensjon. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget om samme tema. Foto: Torstein Brechan

- Refsdal er styremedlem i organisasjonen, som er en sammenslutning av en rekke fagforeninger i offentlig sektor. Hun er samfunnsøkonom og tillitsvalgt i Norsk tjenestemannslag (NTL).

Refsdal er svært kritisk til den nye pensjonsordninga for 800 000 ansatte i staten og kommunene. Hun vet allerede hva hun skal stemme når medlemmene i LO, Unio og YS skal si sin mening i en uravstemning.  

- Jeg vil stemme nei. Pensjonsavtalen er svært urettferdig og belønner dem som har høy lønn og som greier å jobbe til de er 70 år. De som ikke greier å jobbe så lenge, blir straffet hardt økonomisk, sier hun til Universitetsavisa.

Gjennomslag for akademikerne

Til Klassekampen sier Åsne Skjelbred Refsdal at verdien av å stå i arbeid fra man er 62 år til man er 70 eller 75 år blir så viktig at den nye pensjonsavtalen i praksis innebærer en heving av pensjonsalderen.

Åsne Skjelbred Refsdal er samfunnsøkonom og aktiv i alliansen Forsvar offentlig pensjon. (Foto: Privat)

Åsne Skjelbred Refsdal er samfunnsøkonom og aktiv i alliansen Forsvar offentlig pensjon. Foto: Privat

 

Birger Myhr i Pensjonseksperten sier til Nettavisen at det spesielt er akademikere som kommer godt ut av avtalen på bekostning av de ufaglærte. Det er dem med lang utdanning og mulighet til å jobbe lenge etter fylte 62 år som tjener på den nye offentlige tjenestepensjonen.

- Jeg er overrasket over at akademikerne skulle få gjennomslag for sine interessert i et sånt omfang som det ser ut til at de har fått, sier han.

Derfor er det kanskje ikke overraskende at leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet er fornøyd med avtalen:

- Dette er et godt resultat for våre medlemmer, sier han til Forskerforum.

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

Bekymret for barna sine

Åsne Skjelbred Refsdal i Forsvar offentlig pensjon er enig i at akademikerne har det som skal til for å få en god pensjon: De er godt betalte og har større mulighet til å jobbe lenge enn ansatte i fysiske yrker.

- På Regjeringa høres det ut som at alle kan velge å stå i jobb til de er 70 år, men ingen vet hva som skjer med framtidig fysisk og psykisk helse. Det gjelder både for akademikere og ansatte i de tradisjonelle fysiske yrkene, sier hun til Universitetsavisa.

Hun er enig i at det var nødvendig med endringer, men at den tidligere garantien om at man var sikret en pensjon på 66 prosent av lønna var en mer solidarisk og trygg ordning.

- Det var nødvendig med justeringer, men det er forskjell på å ommøblere og å brenne ned et hus. Nå har de endret på alt, sier hun.

Selv er Refsdal født i 1980 og må regne med å jobbe flere år for å få samme pensjon som dagens pensjonister. Hun er bekymret på vegne av barna sine på 7 og 9 år. For ordningen innebærer at dem som er født fra 1970 og senere, må stå lenger i jobb for å få en god pensjon. Jo yngre man er, jo hardere er effekten.

- Mine barn skal jobbe til de er langt over 70 år for å få 66 prosent, den tidligere garantien. Noen i denne aldersgruppa  vil få en forferdelig dårlig pensjon og må klare seg selv. Det skaper store forskjeller mellom dem som er heldige og uheldige, sier hun.

Premieres for å jobbe i høy alder

- Akademikerne kommer gjerne sent i jobb fordi de tar en lang utdanning. Vil ikke det straffe seg økonomisk for dem sammenlignet med en som begynner i arbeidslivet når hun så vidt har tippet 20 år?

- Ja, de begynner senere å spare opp til pensjon, men de vinner til gjengjeld mer på å jobbe til de er 70 eller 72 år. Med utdanning får du høyere lønn og mer penger i potten, i tillegg er verdien av å stå til du er 70 år mye mer verdt enn om du begynte å jobbe som 22-åring og går av når du er 62 år.

- Men hvis begge jobber i 40 år, den ene går av når han er 62 år, den andre går av når hun er 70 år, gir ikke det lik uttelling når pensjonen skal beregnes?

- Nei, det er arbeidslinja som gjelder og du premieres ved å jobbe i høy alder. Derfor får du en vesentlig bedre pensjon hvis du greier å jobbe til du er 70 enn om du slutter når du er 62 og har jobbet like lenge. Poenget er å få flere til å stå lengre i jobb og klarer du ikke det får du en betydelig lavere pensjon.

Slik blir de berørt:

Regnestykker som partene har lagt fram, illustrerer poenget til Åsne Refsdal. I disse eksemplene starter alle i offentlig sektor når de er 27 år:  

* En adjunkt født i 1963 vil få 67 prosent av sluttlønnen sin ved å gå av som 67-åring, 54 prosent ved å gå av som 62-åring og 84 prosent ved å stå i jobb til 70 år.

* En adjunkt født i 1973 får 62 prosent av sluttlønnen sin i pensjon ved 67 år, 47 prosent av lønnen som 62-åring og 77 prosent av lønnen ved å stå til jobb til 70 år.

* En barnehageassistent født i 1963 vil få 72 prosent som 67-åring, 59 prosent som 62-åring og 86 prosent av lønnen som 70-åring.

* En barnehageassistent født i 1973 vil få 68 prosent som 67-åring, 53 prosent som 62-åring og 81 prosent av lønnen som 70-åring.

* En toppleder født i 1963 vil få 79 prosent av sluttlønnen i pensjon ved 67 år, 57 prosent ved 65 år og 93 prosent som 72-åring.

* En toppleder født i 1973 vil få 73 prosent av sluttlønnen i pensjon ved 67 år, 52 prosent ved 65 år og 85 prosent som 72-åring.

– Vi hadde større ambisjoner for de unge, men slik pensjonssystemet i Norge er blitt innrettet, er det ikke tvil om at unge må påregne å jobbe lenger enn til 67 år, sier  Akademikernes forhandlingsleder Anders Kvam til  NTB.

Gulrot for omskolering

Arbeidsminister Anniken Hauglie mener ansatte født etter 1970 kan sikre seg mot å ende opp i en arbeidssituasjon som blir for krevende i 60-årene, ved å starte i tide å planlegge for en overgang til en lettere arbeidssituasjon.

– Er du i 40-årene og har stått i førstelinjen i mange år, så har du mulighet til å vurdere om du vil makte å jobbe slik videre, eller om du skal forsøke å finne en annen karrierevei. Vi har lagt inn i avtalen at man skal kunne få pensjonspoeng ved å ta relevant utdanning, så her ligger det en liten gulrot til å omskolere seg, sier Hauglie til NTB.

Arbeidsminister Anniken Hauglie orienterer om ny pensjonsordning i offentlig sektor. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Arbeidsminister Anniken Hauglie orienterer om ny pensjonsordning i offentlig sektor. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

 

Åsne Refsdal i Forsvar offentlig pensjon fnyser av denne tankegangen.

- Igjen legger man ansvaret over på den enkelte. Her har du vært i et yrke i mange år som du er glad i, så må du selv ta ansvar for å omskolere deg og finne en ny jobb. Det er helt håpløst. Det er arbeidsgiverens ansvar å gi riktig kompetanse til den enkelte, mener hun.



- Det var nødvendig med justeringer, men det er forskjell på å ommøblere og å brenne ned et hus.

Åsne S. Refsdal, samfunnsøkonom og tillitsvalgt.
Fakta om pensjon

Partene i offentlig sektor ble lørdag enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i staten og kommunene. Her er de viktigste endringene:

  • Ordningen skal innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere, dersom arbeidstakerorganisasjonenes medlemmer sier ja til den fremforhandlede avtalen.
  • Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
  • Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekter mellom 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter mellom 7,1 og 12 G.
  • Det innføres en AFP-ordning etter mønster av privat AFP, der man kan ta ut AFP fleksibelt fra 62 til 75 år og kombinere den med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
  • Det gis et overgangstillegg på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et slikt «slitertillegg».
  • Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
  • Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.
  • Partene kom ikke i havn når det gjelder nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere. Dette skal det forhandles videre om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre.
  • Kilde: NTB
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.

Ytring:

Et steg nærmere Nordens beste studieby?

Trondheim kommune lover å stille med 7,5 millioner kroner til å rassikre Nidelva, gitt at NTNU også bidrar med penger. De pengene må komme raskt, skriver inn- og utgående styreledere i StudbyTrondheim.