Høyre vedtok mål om å filme alle forelesninger

Målet er å gjøre all undervisning digitalt tilgjengelig innen 2025.
Det blir stadig mer vanlig å gjøre opptak av forelesningene. Høyre vil sørge for at all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025.
(Foto: Morten Nyutstumo/MMS)

Det blir stadig mer vanlig å gjøre opptak av forelesningene. Høyre vil sørge for at all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025. Foto: Morten Nyutstumo/MMS

Én av de fem resolusjonene Høyres landsmøte vedtok i helga heter «Et bedre Norge med digitalisering». Her fastslår blant annet Høyre et mål om at kunnskap skal være digitalt tilgjengelig for alle. Partiet mener digitale ferdigheter vil være avgjørende for fremtidens arbeidstakere, og at kompetansebyggingen må starte allerede på grunnskolenivå.

LES OGSÅ: Høyre mener alle bør få se forelesningene

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Fritt tilgjengelig på nett

Høyre vil legge til rette for at mulighetene for påfyll av kompetanse ikke avsluttes ved endt skolegang, men fortsetter hele livet. Derfor vil de at digitale løsninger skal gjøre det enklere for flere å ta etter- og videreutdanning.

«Ny teknologi kan utjevne og forbedre utdanningen i hele landet. Forskjeller basert på geografi kan reduseres, og viktige tjenester kan gjøres mer tilgjengelig», heter det i resolusjonen som følges av en rekke kulepunkter. Et av dem er følgende:

«Stimulere universiteter og høyskoler til å legge læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett. Målet er å gjøre all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025.»

Det var stortingsrepresentant og leder for Høyres digitaliseringsutvalg, Peter Frølich, som fremmet forslaget for landsmøtet. Forslaget gikk gjennom uten endring, selv om det ble foreslått å legge til at undervisningen skulle være «fritt og gratis tilgjengelig», framfor «fritt tilgjengelig».

– Vi bruker milliarder på å finansiere offentlige læresteder og universiteter. Det bør være en selvfølge at produktene derfra gjøres tilgjengelig for allmennheten, sa stortingsrepresentanten til Aftenposten i forkant av landsmøtet.

Aaslestad: - Usikker på nytten

Forskerforbundet reagerte med noe skepsis.

– Vi ser selvsagt positivt på at akademia åpner opp sin kunnskap slik at flere kan få ta del i den. Men noe av dette har med opphavsrett og jus og den enkelte lærers rettigheter å gjøre. Det andre er at jeg er usikker på nytten. Forslaget fanger ikke opp dynamikken som skjer i møtet mellom lærer og student, som er helt grunnleggende for kunnskapsutvikling. Læringsmateriell brukes i en kontekst og uten denne vil det være risiko for feiltolkinger, sa leder Petter Aaslestad til Aftenposten.

Frølich mente imidlertid at opphavsrett ikke er et problem. Han argumenterte med at lignende problemer er blitt løst før, som med artister som blir stilt på radio. Stortingsrepresentanten mener heller forskerne bør omfavne tiltaket og se at de vil få et større publikum og innvirkning.

Mye skepsis i UAs kommentarfelt

Det var ingen positive tilbakemeldinger å spore i UAs kommentarfelt under artikkelen om forslaget.

Lasse Hodne skrev følgende: «Mener Høyre med dette at universitetet fortsatt skal ha forelesninger? Dette er i så fall nye toner, ettersom Henrik Asheim for noen måneder siden til denne avis (UA 25/09/2017) uttalte at "en aula med studenter og foreleser er en utdatert idé.»

Arve Hjelseth reagerte slik: «Sist jeg sjekket, VAR forelesninger åpent tilgjengelige. Jeg sjekker i hvert fall ikke studiekortet til dem som kommer og hører på. En må dessuten tenke på at gode forelesninger alltid er dialog-orienterte. Jeg tror ikke lysten til å stille "dumme" spørsmål øker hvis de skal publiseres på nettet. Studenter bør ha rett til å stille spørsmål uten at de skal kringkastes offentlig.»

Anne Charlotte Torvatn var heller ikke særlig positiv: «Det største problemet med forslaget til Høyre er at de ser ut til å tro at undervisning er det samme som forelesning. Mange bruker i dag mye dialog med studentene, oppgaver som skal drøftes av studentene i grupper osv. Dette er materiale som for det første trolig er ganske uinteressant å se på, og som for det andre kan være problematisk å legge ut. Dersom studentene vet at denne undervisningen filmes, tør de da å stille spørsmål? Tør de å delta i debatter? Og hvordan skal man filme gruppediskusjoner?»

«Dette er bare enda ett eksempel på at utdanningssektoren er offer for mange velmenende påfunn fra aktører som beklageligvis ikke utmerker seg med spesielle brei/dyp innsikt i det de mener noe om», skrev Trond Aalberg.

Jonas Persson har regnet på hva det hele vil koste, kom fram til følgende: «för att uppfylla önskan kommer det behövas en initial investering på gott och väl över 100 miljoner och det behöver anställas över 20 personer (en årlig kostnad på över 20 miljoner) och driftskostnader kommer i tillägg grovt räknat 20 miljoner. Det blir ganska dyrt.»




UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hun vil flytte 250 mediefolk så nært NTNU som mulig

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten.

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.