Filming av forelesninger:

– Det blir snakk om enorme kostnader

Intensjonen bak Høyres forslag om filming av forelesninger er god, men i praksis vil det ikke være gjennomførbart. Det mener de ansatte ved NTNU Multimediesenter og AV-tjeneste.
Innvendinger. Fra venstre produksjonsleder Andreas Aarlott, overingeniør Magnus Sæternes Lian og leder Frank Børø ved NTNU Multimediesenter og AV-tjeneste ønsker økt digitalisering av undervisningen velkommen, men mener det bør skje på andre måter enn det Høyre foreslår.
(Foto: Inga Skogvold Rygg)

Innvendinger. Fra venstre produksjonsleder Andreas Aarlott, overingeniør Magnus Sæternes Lian og leder Frank Børø ved NTNU Multimediesenter og AV-tjeneste ønsker økt digitalisering av undervisningen velkommen, men mener det bør skje på andre måter enn det Høyre foreslår. Foto: Inga Skogvold Rygg

Det skapte debatt da Høyre forrige uke vedtok resolusjonen «Et bedre Norge med digitalisering». Her fastslår blant annet Høyre et mål om at kunnskap skal være digitalt tilgjengelig for alle. Partiet mener digitale ferdigheter vil være avgjørende for fremtidens arbeidstakere, og at kompetansebyggingen må starte allerede på grunnskolenivå.

Ikke i nærheten av realistisk

Det innebærer blant annet at de ønsker at forelesninger filmes og legges åpent ut på nett.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Forslaget møtes positivt, men med store forbehold hos NTNU Multimediesenter og AV-tjeneste. Positiv, i den forstand at de møter visjonen om større digitalisering av undervisningen velkommen. Store forbehold, i den forstand at de ikke tror forslaget slik det foreligger nå er i nærheten av realistisk.

– Per i dag har vi 674 undervisningsrom. Du kan jo se for deg hvordan regnestykket blir, hvis du skal gå inn med en opptaker i hvert rom. Det blir snakk om enorme kostnader her, sier produksjonsleder Andreas Aarlott ved senteret.

LES OGSÅ: Skrinlegg forslaget om å legge forelesningene ut på nett!

Sammen med overingeniør Magnus Sæternes Lian og leder Frank Børø møter han UA for å diskutere Høyres forslag.

Ikke en ideell måte

De vil ikke gå ut med konkrete tall, men med løsningen man har i dag koster det omtrent 150.000 kroner å sette opp et rom for automatiske opptak. Per i dag er dette gjort i fire undervisningsrom, til høsten blir det 30. Rundt 640 rom skal altså oppgraderes for å møte Høyres ønsker. I tillegg kommer utgifter til drift og teknisk system.

– Og dette gjelder bare NTNU. Så skal du ha med hele UH-sektoren, sier Aarlott.

LES OGSÅ: Høyre mener alle bør få se forelesningene

De ansatte påpeker at det er gjennomførbart, men at det da vil kreve et annet og billigere system enn det man bruker ved de fleste universitetene i dag. I tillegg vil man trenge en solid innsprøytning hva gjelder bemidling og bemanning. Gjengen ser også for seg et problem når UH-sektoren framover ønsker seg mer aktive former for undervisning.

–  Da er ikke dette en ideell måte å gjøre det på. Når det er for eksempel er lagt opp til mer diskusjon i timene vil du aldri kunne få gjort opptak av alle diskusjonene som gjøres på studentnivå, så da gir det ikke lenger mening å gjøre opptak av hele timen, sier overingeniør Lian.

Mye juridisk problematikk

Forslaget har også fått kritikk for problemene rundt opphavsrett og personvern. De ansatte ved multimediesenteret er skeptisk til i hvilken grad dette vil være mulig å løse.

– Det er mye juridisk problematikk rundt det. Hoveddelen av det vi gjør opptak av er automatiske opptak og legges ut internt, uredigert. Da er det mye mindre regelverk rundt hva som kan brukes av læringsmateriell, sier Lian.

Dersom dette skal gjøres tilgjengelig for offentligheten innebærer det blant annet at alle underviserne må signere en kontrakt for å verifisere at de ikke har brukt opphavsrettighetsbeskyttet materiale.

– Det krever en større jobb av underviserne også, å gå gjennom powerpointene og undervisningsmaterialet de bruker og sjekke at det er noe som kan ligge åpent. Så det er ikke bare systemene som må gås gjennom her, sier Lian.

Nyttig til repetisjon

Leder Frank Børø påpeker at de opplever at studentene har nytte av de forelesningene som filmes.

– Vi skal ikke ha så mye meninger rundt verdien av dette, vi er bare tekniske tilretteleggere. Men det vi ser er at videoene blir veldig mye brukt av studentene inn mot eksamenstida, og like etter forelesning. Det brukes veldig mye til repetisjon, sier han.

Aarlott forteller om en foreleser han har snakket med samme dag, som underviste i et emne som gikk på høsten, og hvor det stort sett var førsteårsstudenter.

– De er helt ferske på universitetet og har ofte ikke noe særlig til studieteknikk, så det er veldig mange som setter pris på muligheten til å repetere, sier han.

Og det er hovedpoenget med automatiske opptak, ifølge Lian: Du får muligheten til å repetere.

– Vi ser at der hvor lærerne har kjørt en spørreundersøkelse blant studentene er det de studentene som både er i forelesning og ser videoen etterpå som får størst utbytte. Det er ikke mange studenter som bare sitter hjemme og ser, selv om noen selvfølgelig gjør det også, sier han.

I retning Ole Brumm

Summa summarum er de ansatte positive, men tror ressursene bør legges andre steder enn i automatiske opptak.

– Vi ønsker å bruke tida på å lage kvalitetsopptak, med mer fokus på temaer. Det kan brukes mer opp mot aktiv undervisning også, at man ser klippene på forhånd og så jobber i grupper i timen, sier Lian.

– Eller om man vil se det i en større sammenheng og legge det inn i et nettkurs, skyter Aarlott inn. Det blir litt mer anvendelig. Dokumentasjonsopptakene er for dem som var der og for de som har eksamen det året. Etter det er det litt utdatert, sier han.

Sjefen selv mener det må være plass til begge deler.

– Det vi tror er at man må gå litt i retning Ole Brumm, med “Ja takk, begge deler”. Vi tror det er summen av disse mulighetene som kan gi toppgevinst, sier Børø.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.