- Vi vil sannsynligvis se en økt konkurranse om studentene som ønsker å ta etter- og videreutdanning, sier forsker Cathrine Tømte i Nifu.
NTNUs satsing innebærer økt aktivitet i årene som kommer: - Det er veldig inspirerende at det nå satses slik på etter- og videreutdanning, sier en fornøyd seksjonssjef Ragna Ann Berge i NTNU videre. Solveig Mikkelsen
I forrige uke lanserte NTNU sin store satsing på etter- og videreutdanning (EVU). Målsettinga er at antallet voksne i arbeid som tar slik utdanning ved universitetet, skal øke fra vel 8 300 i fjor til om lag 20 000 innen utgangen av 2020.
Fra før er det også kjent at NTNU skal etablere ei EVU-avdeling i Oslo. De ser heller ikke bort fra at det etter hvert kan bli egne avdelinger i inn- og utland.
- Det er et signal til både UiO og Oslomet om at NTNU har en nasjonal ambisjon, sa dekan Olav Bolland på NTNUs ledersamling i januar.
Dekanen leder utvalget som skal utforme undervisningstilbudet.
- Det er interessant at NTNU vektlegger EVU i den nye strategien og nå etablerer seg som tilbyder i Oslo. Her kan vi kanskje se effekten av fusjonen i den forstand at NTNU ikke lenger er begrenset av geografien. Samtidig er det kanskje litt rart, i lys av det potensialet som ligger i fleksible løsninger, at NTNU velger å etablere fysiske kontorer i andre byer, kommenterer Cathrine Tømte ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).
I 2015 ledet forskeren ei kartlegging av etter- og videreutdanningstilbudet i Norge. Den viste et enormt mangfold av tilbydere og en økende vekst i nye tilbud innenfor alle sektorer, men at universitetene og høyskolene har mye å gå på:
- Så langt har de ikke vært godt nok rigget til å ta imot denne typen studenter. Hovedinntrykket har vært at EVU hittil ikke har vært et prioritert område ved de fleste universitetene og høyskolene, konstaterer hun.
Unntaket er de fagområdene hvor man er nært knyttet til praksisfeltet og de administrative og økonomiske fagene.
Påtrykk fra arbeidsliv og myndigheter
At universitetene og høyskolene nå i større grad satser på EVU, mener Tømte må ses i lys av flere utviklingstrekk. Digitaliseringen gjør at mange sektorer og arbeidstakere har behov for ny og oppdatert kompetanse. Oljenedturen kan ha vært en vekker: Vi må være forberedt på å takle store omstillinger, også i høykompetente næringer. Da kreves det påfyll og oppdatering av kompetanse for å få seg ny jobb i andre sektorer. I tillegg la Regjeringa i fjor vinter fram en ny strategi for nasjonal kompetansepolitikk. Den peker blant annet på at norske virksomheter investerer mer i kompetanseutvikling enn virksomheter i de fleste andre OECD-landene.
- Myndighetene har påvirket utviklinga av tilbud gjennom øremerkede satsinger, som for eksempel Kompetanse for kvalitet, som omfatter videreutdanning av lærere. Men ikke alle områder kan regne med en slik økonomisk støtte fra myndighetene, sier Cathrine Tømte.
Kompetanse for kvalitet er en strategi for videreutdanning av lærere. Den trådte i kraft i 2015 og strekker seg ti år fram i tid. Over 10 000 lærere søkte om videreutdanning for studieåret 2018/19.
- Unike, tverrfaglige tilbud
I de tidligere lokalene til Statsarkivet i Trondheim holder NTNU videre til. I dag har avdelinga 28 ansatte. Med NTNUs satsing kan de regne med økt aktivitet i årene som kommer.
- Det er veldig inspirerende at det nå satses slik på etter- og videreutdanning. Vi ser raske endringer i samfunnet. Da må NTNU tilby kompetanseheving til et økende antall arbeidstakere, sier seksjonssjef Ragna Ann Berge.
Hun forteller at NTNU har en lang tradisjon med å tilby videreutdanning tilpasset arbeids- og næringsliv. Universitetet var for eksempel raskt ute med å tilby kurs i prosjektledelse under utbygginga av oljenæringa, som følge av at mange prosjekter i Norge hadde store overskridelser i budsjettene. NTNU spiller også en sentral rolle i arbeidet med å videreutdanne lærere, og har tatt en stor del av det markedet som åpnet seg med Kompetanse for kvalitet. Berge trekker også fram ledelse og helse- og velferdsteknologi som store områder. I tillegg er digitalisering et nytt og stort satsingsområde som er under utvikling ved NTNU.
NTNU videre bistår ved utvikling og tilrettelegging av nye tilbud, og med å markedsføre og administrere de ulike tilbudene på dette området. Det handler om alt fra enkeltstående kurs til erfaringsbaserte masterprogram. Dette er fleksible studier, ofte som en blanding av nettbasert undervisning med noen samlingsdager. Det er NTNUs faglærere som står for undervisninga, og slik skal det også bli i Oslo når kontoret er etablert der.
- NTNU er et bredde- og teknologiuniversitet med muligheten til å sette sammen unike, tverrfaglige videreutdanningstilbud. Det er også viktig å samarbeide tett med arbeidslivet for å utvikle de tilbudene de har behov for, noe vi har lang erfaring med. Folk i jobb trenger en enkel vei inn, gjennom og ut av universitetssystemet. Vi har også lang erfaring med å tilrettelegge videreutdanning for denne gruppa studenter, slik at de kan fokusere mest mulig på læring, sier Ragna Ann Berge i NTNU Videre til Universitetsavisa.
Etterutdanning er korte kurs som ikke munner ut i en formell eksamen eller som gir studiepoeng. Videreutdanning er studieløp på universitets- og høyskolenivå, som er underlagt de ordinære ordningene med eksamen eller vurdering. Emnene gir studiepoeng.
Hvem skal betale?
Forsker Cathrine Tømte peker på at EVU-studenter skiller seg fra den gjennomsnittlige campusstudenten på mange områder. De trenger fleksibilitet siden de studerer ved siden av jobb og skal kombinere studier med familieliv. Dette gjør nettbaserte løsninger aktuelle.
- Nifu har studert storskala nettbaserte videreutdanningstilbud og disse har vært vellykkede med god gjennomstrømming, lite frafall og fornøyde studenter, forteller hun.
Catrine Tømte poengterer at universitetene og høyskolene står overfor flere utfordringer når de skal satse på EVU. De er rigget for å tilby heltidsutdanninger, mens virksomhetene helst vil at de ansatte skal heve kompetansen uten at det går utover deres tilstedeværelse og engasjement på jobben.
Spørsmålet er også hvem som skal betale for EVU. Er det den enkelte virksomhet eller myndighetene?:
- Den rådende oppfatningen har vært at det er mer naturlig at virksomheten betaler for etter- og videreutdanning som ligger nært opp til virksomhetens konkrete behov. Den enkelte ansatte betaler selv for faglig påfyll som ligger utenfor virksomheten, særlig hvis dette gir den ansatte kompetanse som er attraktiv for andre arbeidsgivere.
«MicroMasters»
En tredje utfordring er det Nifu-forskeren kaller Matteus-effekten. Statistikk viser at de som benytter seg av slike tilbud i stor grad har mye utdanning fra før.
- Hvis EVU-satsingen skal nå dem med mindre utdanning, eller dem som bare ønsker ´faglig påfyll´uten formell studiepoenggivende kompetanse, kan åpne tilbud uten formelt opptak og avsluttende eksamen være en mulig vei å gå, sier hun.
I USA tilbys såkalte mikromastere (MicroMasters), som er en slags videreutvikling av konseptet fra de åpne, nettbaserte kursene kalt MOOC (Massive Open Online Courses). Mikromasterne tilbyr korte utdanningsløp, som skal svare på arbeidslivets behov. Nifu-forsker Cathrine Tømte forteller at så vidt hun vet, har ikke slike tilbud vært diskutert i Norge.
Cathrine Tømte er forsker ved Nifu.Nifu
Seksjonssjef Ragna Ann Berge støtter ikke nedlegging av seksjonenSolveig Mikkelsen
