Fagforeninger går til kamp mot regjeringens arealnorm

Statens arealnorm betyr i praksis utstrakt bruk av åpent landskap. Nå ber lederne i Forskerforbundet og NTL regjeringen om droppe hele arealnormen.
- Når du har konsentrasjonsarbeid må du ha egen kontorplass. Det er rart hvor lite staten tar det innover seg, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet.
(Foto: Erik Norrud, Forskerforbundet)

- Når du har konsentrasjonsarbeid må du ha egen kontorplass. Det er rart hvor lite staten tar det innover seg, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet. Foto: Erik Norrud, Forskerforbundet

Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet oppfordrer kommunalminister Monica Mæland og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til å legge bort Statsbyggs arealnorm. Han får støtte av leder John Leirvaag i Norsk tjenestemannslag (NTL).

- Vi har sagt hele tiden at her må man se hva slags arbeid folk bedriver før man bestemmer både størrelse og utforming av arealer. Å ha en norm for alle ulike oppgaver på den måten, blir håpløst. Det begrenser handlingsrommet, sier NTL-leder John Leirvaag til UA.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Arealnormen står i veien for kvalitet

Forskerforbundet mener målet med utforming av arbeidsplasser må være å sikre høy kvalitet på arbeidet som skal gjøres der. Statens rigide arealnorm på 23 kvadratmeter per ansatt står i veien for dette målet, ifølge Aaslestad. Arealnormen betyr i praksis utstrakt bruk av åpne kontorlandskap og få cellekontorer.

Aaslestad mener NRK Brennpunkts dokumentar «Kontoret» bekrefter Forskerforbundets erfaringer med nye byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren.

- Det som er slående, er hvor entydig forskningen er på at åpent landskap passer dårlig til konsentrasjonskrevende arbeid. Når du har konsentrasjonsarbeid må du ha egen kontorplass. Det er rart hvor lite staten tar det innover seg. Det er dårlig samfunnsøkonomi å overse denne forskningen. Konsekvensene av åpent landskap er blant annet økt sykefravær og lavere produktivitet, sier Aaslestad til UA.

LES OGSÅ: Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar

Kostbart på lang sikt

Forskerforbundets leder mener flytting av kunnskapsarbeidere til åpne kontorlandskap er en billig løsning på kort sikt, men kostbart på lang sikt. Aaslestad peker på at Venstre og Høyre er partier som ofte tar til orde for mer kunnskapsbasert poltikk.

- Her velger de i stor grad å overse forskning om konsekvensene av det de innfører, sier han.

Aaslestad sier han har hørt flere uttalelser fra Statsbygg om at noe forskning viser at åpne landskap eller aktivitetsbasert areal er positivt også for konsentrasjonsarbeid, men at han sliter med å se hvor denne forskningen finnes.

Leirvaag i NTL peker på at den samme kontorløsningen ikke passer på et arkitektkontor som på et sted der folk driver forskning. Han presiserer at NTL ikke prinsipielt er imot åpne landskap, men at de mener arbeidsplassen må tilpasses arbeidet som utføres.

- Helseskadelig og prestasjonshemmende

- Det er litt ironisk at regjeringen roper på fleksibilitet i de fleste sammenhenger, men har skal det være «one size fits all». De vil gjøre universitetene mer autonome, men i denne saken er det motsatt. De dikterer hvordan det skal være, sier Leirvaag.

Han mener videre det virker som om regjeringen ikke er interessert i kostnadsperspektivet som følger arealnormen.

- Hvordan påvirker dette arbeidsprestasjonen og kvaliteten på arbeidet? Det er en rekke ulike folk som jobber med og forsker på dette som sier at vi ikke har gode tall på at åpne landskap er helse- eller prestasjonsfremmende. Tvert i mot. Det er helseskadelig og prestasjonshemmende. Det virker på meg som om det er kostnaden på hver enkelt kvadratmeter som er i fokus, ikke det totale bildet, sier NTL-lederen.

I skrivende stund har 963 personer signert oppropet «Nei til kontorlandskap i høyere utdanning», som UA tidligere har skrevet om.

Ansatte blir ikke hørt

UA har flere ganger skrevet om ansatte som ikke føler at de blir hørt i prosessene med nybygg. Det gjelder ikke bare ved NTNU. Aaslestad forteller at de får mange tilbakemeldinger på at ansatte ikke blir hørt i tilstrekkelig grad.

- Vi sier hele tiden at de ansatte må ha medbestemmelse. Det må være medbestemmelse! Det er i dialog med de ansatte at man finner best mulig løsninger, og det gir god kvalitet.

Aaslestad er ofte i kontakt med lederne av de andre store fagforeningene i akademia, og mener de er samstemte i saken om kontorer, åpne kontorlandskap og medvirkning.

- Mange av våre medlemmer utfører konsentrasjonsarbeid, så dette er en viktig sak for oss. Samtidig er det selvsagt ikke slik at vi mener det skal være forbudt med åpent landskap for forskere, men løsningene må finnes sammen de ansatte. Det er heller ikke slik at det er bare forskere som trenger kontorer. Det er også viktig med konsentrasjonsarbeidsplasser for mange administrativt ansatte, sier Aaslestad.

LES OGSÅ: Fortvilte NTNU-ansatte i Brennpunkt-dokumentar
LES OGSÅ: Fire av fem ansatte må jobbe i åpent landskap

Varslet arealnorm i 2015

Bakgrunnen for det hele er dokumentet «Rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg». Det er kommunal- og moderniseringsdepartementet som står bak dokumentet som ble offentliggjort 17. desember 2015.

Her fastslår de at «for framtidige statlige kontorlokaler og for kontordelen i bygg til virksomheter med arealkrevende formål fastsettes en arealnorm på 23 kvm. BTA per ansatt.» Det påpekes også at dette er en øvre grense.

Arealnormen kom som en konsekvens av behovet for nytt regjeringskvartal.

Noen måneder etter regjeringens arealnormvedtak førte en statusrapport om NTNUs campusprosjekt til en heftig diskusjon om åpen landskap versus kontorer i universitetsstyret. I forkant hadde Kunnskapsdepartementet skrevet et brev til NTNU om at effektiv bruk av arealer er et sentralt virkemiddel i campussamlingen. Like etter debatten i styret kunne UA avsløre at en rapport som slaktet bruk av åpne landskap ble liggende i skuffen.

- Jobben må gjøres så effektivt som mulig

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier til NRK at det ikke er noe mål at statsforvaltningen skal ta mest mulig plass, og at jobben må gjøres så effektivt som mulig.

Statsbygg har vært med på å utrede arealnormen. De planlegger nå nye statlige byggeprosjekt, flere av dem ved NTNU, etter denne. Men Statsbygg ville ikke stille til intervju med Brennpunkt. De ga imidlertid en liste over forskere som de anbefalte at Brennpunkt-redaksjonen snakket med. Én av disse omtaler arealnormen på 23 kvadratmeter og innføringen av systemer med færre pulter enn ansatte som et eksperiment man ikke vet konsekvensene av. Statssekretær Chaffey avviser dette.

– Tvert imot er det å tilpasse seg utviklingen med bærekraftig arealutnytting og å hente ut effekter av digitalisering, sier han.

LES OGSÅ: Ansatte i Teknologibygget sitter i åpent landskap
LES OGSÅ: Ingen cellekontor tegnet inn i det nye helsebygget
LES OGSÅ: Forskere i Malmø flykter ut av flexikontorene
LES OGSÅ: Bengt jobber heller hjemmefra
LES OGSÅ: Malmø-ledelsen gjør retrett om clean desk
LES OGSÅ: Statsbygg vil ha åpent landskap for 5000 ansatte
LES OGSÅ: Eg tenkjer, altså bur eg

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.

NTNU bevilger 7,5 millioner kroner til rassikring mot Nidelva

NTNU har bevilget 7,5 millioner kroner til å rassikre elva ved Studentersamfundet. Det utløser like mye penger fra kommunen.

Kristin Dæhli stiller til valg som nestleder i Forskerforbundet

Kristin Dæhli er gjerne bremsekloss når det er nødvendig for å passe på medlemmenes arbeidsvelferd og helse. Nå stiller hun til valg som nestleder i Forskerforbundet.