Engelske faguttrykk danker ut de norske

- Engelsk på universitetene er kommet for å bli og er tegn på noe større, sier instituttleder Carl Thodesen ved NTNUs Institutt for bygg- og miljøteknikk.
- Ingen ønsker at norsk skal forvitre, men alt skjer så fort og det kommer nye ord hele tida, sier Carl Thodesen. Han er instituttleder ved Institutt for bygg- og miljøteknikk.
(Foto: Tore Oksholen)

- Ingen ønsker at norsk skal forvitre, men alt skjer så fort og det kommer nye ord hele tida, sier Carl Thodesen. Han er instituttleder ved Institutt for bygg- og miljøteknikk. Foto: Tore Oksholen

Det er nettopp den økte tendensen til å bruke engelsk fagspråk framfor norsk, som bekymrer Språkrådet. Torsdag inviterte de derfor til et frokostmøte om temaet på Litteraturhuset i Trondheim. I ei pressemelding skriver Språkrådet at universiteter og høyskoler bruker engelsk i stadig større grad, både i undervisning, pensum og forskning. 

- Universitetene har et ansvar for å hegne om det norske språket selv om det er en kamp mot vindmøller, konstater professor Lars Lundheim ved Institutt for elektroniske systemer overfor UA.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

- Engelsk får stadig større plass

Språkrådet peker på en undersøkelse fra Nifu, som for eksempel viser at mens åtte av ti hovedfagsoppgaver ble skrevet på norsk i 1986, ble bare fem av ti masteroppgaver skrevet på norsk tretti år seinere.

- Ingen ønsker at norsk skal forvitre, men alt skjer så fort og det kommer nye ord hele tida. Jeg innser at hos oss blir det stadig mer internasjonalt, særlig når vi snakker om forskning, sier instituttleder Carl Thodesen.

Han er selv svært språkmektig, og behersker norsk, engelsk og italiensk. Internasjonalt preg er det også over instituttet. Han forteller at de fleste stipendiatene er utenlandske, og det samme gjelder for nyansatte i vitenskapelige stillinger.

- Hele kulturen blir mer internasjonal

Ved Institutt for bygg- og miljøteknikk er fortsatt undervisninga først og fremst på norsk, men ellers går det altså mye i engelsk.

- Klart vi skal ta vare på språket vårt, men dette er tegn på noe større: Vi blir mer forskningsorienterte, og mer av forskningen blir internasjonal. Stadig mer av det vi driver på med foregår på engelsk. Hele kulturen blir mer internasjonal, sier Thodesen.

Han må tenke så det knaker når Universitetsavisa ber ham nevne et teknisk uttrykk på engelsk som har fått et norsk ord. Det første ordet som popper opp, er telehiv. Han er usikker på den språklige bakgrunnen, men synes det er et godt ord på norsk for å beskrive norske forhold.

- Men mange tekniske ord har begynt sitt liv på engelsk og fagfolk beholder da denne terminologien, forteller han.

LES OGSÅ: Vil verne det norske fagspråket
LES OGSÅ: - Oslomet er et mye bedre navn enn HiOA

- Alle sitter på hver sin tue

NTNUs språkpolitiske retningslinjer slår fast som et generelt prinsipp at norsk er hovedspråket i undervisninga. Faglitteratur og læremidler kan være på flere språk. Undervisning på lavere grad skal i hovedsak være norsk, men undervisning på engelsk kan gis uten nærmere godkjenning. På høyere grad kan engelsk være hovedspråket, men studenter skal samtidig ha kjennskap til norsk fagterminologi.

- Jeg prøver alltid å finne norske ord, men det er ikke bestandig det går. Av og til må jeg bite i gresset og bruke engelske faguttrykk, sier professor Lars Lundheim.

Lars Lundheim er en av NTNUs meritterte undervisere.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Lars Lundheim er en av NTNUs meritterte undervisere. Foto: Kristoffer Furberg

 

Manglende koordinering er en viktig del av problemet, mener han. Fagmiljøene sitter på hver sin tue og prøve å lage norske faguttrykk. Da blir det ulike ord i ulike miljø og enden på visa blir at de heller bruker det samme ordet på engelsk.

Lundheim jobber ved Institutt for elektroniske systemer, som er et fagmiljø med mange engelske faguttrykk. Han forteller at da han skrev på doktorgraden, dukket det nye begrepet wavelet opp, som han oversatte til skvulp. Andre kalte det noe annet og derfor fikk wavelet fotfeste.

Den meritterte underviseren har flere eksempler på lager. Når vi snakker om felteffekttransistor, brukes det tre begrep: drain, source og gate. På norsk ble ordene dren, spring og grind foreslått og begrepene ble brukt i enkelte lærebøker.

- Men folk lo av de norske ordene og syntes de hørtes bondske ut. Dermed vant de engelske ordene fram selv om disse er rare i utgangpunktet, sier Lundheim.

- Orker ikke så mye mer

Lundheim mener oversatte ord ikke trenger å være så vitenskapelige så lenge de kan beskrive noe presist. Begrepet time warping ble forsøkt oversatt til tidsvrenging. I stedet vant det norske ordet tidsaksenormalisering fram; et ord som ble så tungvint at time warping i stedet blir brukt.

Ifølge Lars Lundheim er det to land som greier å ta vare på fagspråket, nemlig Island og Frankrike. De har funnet ordninger som gjør at de oversetter engelske ord til sitt språk. Han tror det kan ha å gjøre med at Island er et så lite land med kun ett universitet, og at Frankrike er så sentralisert og hierarkisk.

Akkurat som Thodesen, beskriver professoren ei utvikling som går fort. Undervisninga skjer oftere på engelsk. Flere masterprogram blir internasjonale og da foregår alt på engelsk.

- I de lavere årskursene på bachelor og siv.ing. skal norsk være hovedspråket, da må vi finne norske ord hvis vi orker. Jeg vet ikke om jeg orker så mye mer, sukker Lundheim.

Han mener det er for få som synes dette er viktig. Folk har annet å bruke tida på. Dessuten er det lettvint å bruke engelsk. Selv har han oppfordret studentene til å skrive masteroppgavene på det språket de mestrer best, men de velger ofte å skrive på engelsk. Når han selv skriver fagtekster på norsk, prøver han å finne norske ord. Det byr sjelden på store problemer.

- Det er vel sånn at det føles litt proft å skrive engelsk. Når alt de leser finnes på engelsk, blir det fort at de tyr til standardformuleringer. Det er lettvint, men språket blir dårligere, slår han fast.

LES OGSÅ: Dette er de ni første meritterte underviserne ved NTNU
LES OGSÅ: Om endring og endringsvilje

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.