Etterlyser nasjonal innsats for å ta vare på det norske fagspråket

- Vi ønsker økt internasjonalisering og da vil det bli mer engelsk, sa rektor Gunnar Bovim da Språkrådet inviterte til debatt om bruken av engelsk i undervisning, forskning og formidling.

Enige om at handling og nasjonal koordinering må til for å ivareta det norske fagspråket. Fra venstre: Rektor Johann Roppen, Høgskulen i Volda, direktør Åse Wetås, Språkrådet og rektor Gunnar Bovim, NTNU.
Publisert Sist oppdatert

NTNUs rektor var enig i at statusen til det norske fagspråket i høyere utdanning er under press. Samtidig pekte han på at det å ta vare på et norsk fagspråk i praksis kommer i konflikt med ønsket om internasjonalisering ved universitetene og høyskolene.

- Nå har vi et ønske om at dem som avlegger en grad, skal ha et utenlandsopphold. Da må vi invitere utenlandsstudenter inn til oss også. Da blir spørsmålet: Hva gjør vi med undervisningsspråket? Slike dilemmaer er det vi står overfor, sa han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Savner en nasjonal koordinering

Bovim viste til at det i dag er cirka 1500 studenter som reiser ut eller kommer til NTNU. Hvis alle studentene skal ha utenlandsopphold, vil det gjelde 7000 ut og inn hvert år. Han trakk fram sykepleierutdanninga som et eksempel. Der har de en god norsk fagtradisjon og et fåtall har hatt utenlandsopphold. Siden det nå er ønskelig at flere skal oppholde seg i utlandet, må flere utenlandske studenter ha opphold i Norge. Da kan konsekvensen bli mer engelsk også på sykepleierutdanninga.

Da han snakket om forskning og fagspråk, etterlyste han en bedre måte å koordinere utvikling av fagspråket på enn i dag. Det kan ikke være lærestedsavhengig, dette må foregå på nasjonalt nivå.

- Å opprettholde et livskraftig norsk fagspråk, krever en innsats. På medisin publiserte vi på engelsk, men det var en forventning om å publisere også på norsk. At det finnes arenaer for å gjøre det, er viktig. Samtidig må vi erkjenne at vi som har det faglige ansvaret også har det språklige ansvaret. Vi må arbeide med språket og minnes på det, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim.

LES OGSÅ: Engelske faguttrykk danker ut de norske
LES OGSÅ: Vil verne det norske fagspråket

Næringslivet vil ha norsk

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, var opptatt av å få fram at det som skjer ved universiteter og høyskoler ikke er isolert fra samfunnet.

- Hvordan kan vi debattere tema som bioteknologi, klima og barnevern, og bruke resultatene fra forskningsfronten til politikkutforming, hvis forskerne ikke mestrer et norsk fagspråk? Studentene må få øve seg på dette underveis, hvis ikke mestrer de ikke språket. Da greier de ikke å kommunisere presist og forståelig med omverdenen. Ingen ønsker en slik utvikling, sa hun.

Wetås fortalte at NHOs kompetansebarometer viser at kunnskap i norsk språk, skriftlig og muntlig, er det næringslivet først og fremst etterspør. Kompetanse i fremmedspråk kommer et stykke ned på lista.

- Ingen er så internasjonal som UH-sektoren. Det er et udiskutabelt faktum at engelsk fagspråk har en naturlig plass. Samtidig må vi sikre at internasjonalisering ikke går på bekostning av norsk fagspråk og samfunnets behov, slo hun fast.

Hun pekte på at i den praktiske arbeidshverdagen foregår det språkvalg hver dag. Ofte er disse ubevisste og ikke systematiserte.

- Skal vi gjøre gode språkvalg, må de være bevisste og betraktes som et ledd i det helhetlige samfunnsoppdraget. Skal vi få sving på dette, må Universitets- og høgskolerådet med på laget, konkluderte hun.

Språkrådet har som en hjelp på veien, utviklet «Veiviser for språkvalg i universitets- og høgskolesektoren». Veiviseren inneholder praktiske råd til institusjonene om hvordan de kan balansere bruken av engelsk og norsk i akademia.

LES OGSÅ: - Oslomet er et mye bedre navn enn HiOA

Norske forskere publiserer på engelsk

Før rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda tok ordet, fikk han klapp på skuldra av direktør Åse Wetås. Høyskolen er den eneste som har bakt inn språk i sin strategi. De har påtatt seg et særlig ansvar for nynorsk som fagspråk og administrasjonsspråk.

Roppen kom inn på forventningene om at universitetene og høyskolene skal delta i det internasjonale forskersamfunnet. Han viste til at det i 2017 ble publisert cirka 1000 artikler på norsk, de fleste på bokmål, litt over 100 på nynorsk. Til gjengjeld skrev norske forskere 25 000 artikler på engelsk.

- Med en slik flodbølge ligger det norske fagspråket tynt an. Men i Norge blir kanskje disse 1000 artiklene lest mer enn de 25 000 på engelsk? Kanskje er ikke 1000 artikler så lite likevel med tanke på at de skal nå fram i skolene, i helsevesenet og ut i kommunene? Det er mer effektivt å bruke norsk, sa han.

Noen fagfelt snakker kun engelsk

I debatten trakk Gunnar Bovim fram at det er forskjell på nanoteknologi og kulturminnevitenskap. Nanoteknologi er et veldig spesifikt fagområde, mente han, der det ikke er lett å bruke tid på å utvikle et norsk fagspråk.

- På dette fagfeltet kommuniserer de kun med internasjonale fagmiljøer. Primærfokuset må være å lage bedre nanoløsninger for verden. Språkrøkt er viktig, men vi må finne en balanse, framholdt han.

Åse Wetås trakk igjen inn resten av samfunnet. Nanoforskere er også en del av samfunnet når de går fra jobb. Dette har også med legitimitet å gjøre. Offentligheten må ha innsyn i og forstå hva forskere driver med, hvis ikke kan viljen til å finansiere institusjonene bli svekket, advarte hun.

- Vi gjør utenlandske forskere som er her over en lengre periode, en stor urett hvis vi isolerer dem fra samfunnet. Vi vil ha de beste forskerne her i Norge. Da må de integreres og den beste måten å gjøre det på, er å lære språket, sa hun.