NTNU-utvalg:

Foreslår egen doktorgrad for profesjonsutdanninger

- Hvis en slik PhD ikke innføres, vil vi ikke oppnå likeverdighet mellom de ulike karriereveiene i UH-sektoren. Da kan vi like godt legge ned dosentløpet, sier dosent Per Ramberg ved Institutt for lærerutdanning.
- Kraftige endringer må til. Hvis det ikke er vilje til å gjøre slike grep, forblir dosentløpet annenrangs, sier dosent Per Ramberg ved Institutt for lærerutdanning. Han var også i mange år leder for Program for lærerutdanning.
(Foto: Nils Heldal, NTNU)

- Kraftige endringer må til. Hvis det ikke er vilje til å gjøre slike grep, forblir dosentløpet annenrangs, sier dosent Per Ramberg ved Institutt for lærerutdanning. Han var også i mange år leder for Program for lærerutdanning. Foto: Nils Heldal, NTNU

Ramberg var medlem av NTNU-utvalget som har sett på kriteriene for ansettelse og opprykk i dosentløpet. Nå foreligger utvalgets rapport, «Dosentløpet som karrierevei». Utvalget foreslår en rekke tiltak for å heve statusen til universitetslektorer, førstelektorer og dosenter. En slik gjennomgang har blitt aktualisert etter fusjonen med høyskolene, som gjorde at NTNU fikk en rekke profesjonsutdanninger på bachelornivå.

- Førstelektorer og dosenter skiller seg fra professorløpet da de i større grad skal fokusere på praksisnærhet og det yrkesfaglige, og utgjør derfor en viktig kompetanse for både å gjennomføre og utvikle disse utdanningene, skriver leder av utvalget, Ida Munkeby, i en e-post til UA.

En av anbefalingene fra utvalget, er at profesjonsutdanningene bør få sin egen PhD. De ser også for seg en tredelt modell innenfor ett felles løp:

Tre søyler med hver sin PhD, der alle veier fører til...professorstatus.
(Foto: Skjermdump fra «Dosentløpet som karrierevei»)

Tre søyler med hver sin PhD, der alle veier fører til...professorstatus. Foto: Skjermdump fra «Dosentløpet som karrierevei»

Ulike syn på dosentløpet

Skal dosentløpet bli en attraktiv karrierevei, er ikke Per Ramberg i tvil om hva som må til:

- Vi har prøvd i 15-20 år å heve statusen uten å lykkes i særlig grad. Derfor ser jeg ingen annen utvei enn å innføre en slik profesjons-PhD. Det er utrolig viktig at denne blir en doktorgrad med et kvalifikasjonsgrunnlag som bygger på premissene til profesjonsutdanningene, mener han.

I dag finnes det to karriereveier som leder til professorkompetanse: Én PhD for disiplinfagene med sterk vekt på forskning og en annen PhD for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det NTNUs utvalg foreslår, er å plassere dagens dosentløp inn som en tredje søyle i professorløpet. Her skal fokuset være på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til profesjonskunnskap og profesjonenes praksisfelt.

NTNU har tidligere slått fast at dosentløpet skal være en viktig karrierevei. På nasjonalt nivå pågår det imidlertid en debatt som skaper usikkerhet rundt framtida for dosentløpet. Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet mener for eksempel at det holder med ett karriereløp fordi dosentløpet og professorløpet er for like hverandre. Underdal-utvalget, som er nedsatt av Regjeringa, utreder hvordan stillingsstrukturen i akademia bør utformes, og er ventet å komme med sin rapport i mai. NTNUs utvalg har derfor sett på hvordan dosentløpet kan utformes og integreres i en felles stillingsstruktur som nevnt ovenfor - hvis dosentstillingen utfases. Rapporten fra NTNU er oversendt Underdal-utvalget.

Om Underdal-utvalget stiller seg positiv til at dosentløpet flyttes inn i professorløpet, er foreløpig uvisst. Også hvordan utvalget stiller seg til en profesjons-PhD er usikkert.

LES OGSÅ: NTL frykter at karriereløp vil styre mer av forskningen

- En B-kategori i dag

Hvis utvalgets forslag om en egen PhD for profesjonsutdanningene ikke vinner fram, mener Per Ramberg at hele dosentløpet kan legges ned, slik Berit Rokne går inn for.x

- Kraftige endringer må til. Hvis det ikke er vilje til å gjøre slike grep, forblir dosentløpet annenrangs. Vi kan ikke med viten og vilje rekruttere folk inn i en B-kategori, slår dosenten fast.

Utvalget mener at en egen profesjons-PhD i profesjonskunnskap og pedagogisk utviklingsarbeid vil sikre både den vitenskapelige standarden og nærheten til yrkesfeltet og utdanningskvaliteten.

Utvalget skriver:

«Dersom man samtidig sikrer at kriteriene for ansettelse og opprykk er likeverdige, klare og tydelige for alle de tre søylene, vil det bli mye lettere å sikre likeverd – muligens kanskje også den eneste måten å gjøre dette på.»

- Nå har vi en historisk sjanse til å rette opp i et system som for lengst har overlevd seg selv. Ved å omforme dagens dosentløp til en tredje søyle i et framtidig felles professorløp, kan vi fase ut det spesielle norske systemet med to selvstendige løp, sier dosent Arne Orvik, som også var medlem av utvalget.

Videre viser han til at innholdet i dosentkompetansen er uklar og forskjellig fra praksisen i våre naboland.

Arne Orvik er dosent ved NTNU i Ålesund.
(Foto: Magne Rasmussen, NTNU)

Arne Orvik er dosent ved NTNU i Ålesund. Foto: Magne Rasmussen, NTNU

 

Universitetslektorenes rolle

Orvik og Ramberg peker begge på at dosent oversettes med «professor» på engelsk og førsteamanuensis og førstelektor med «Associate professor». Får de to dosentene det slik de ønsker det, vil førstelektor i framtida hete førsteamanuensis og dosent vil hete professor.

En oversikt over årsverk fra oktober 2017 viser at NTNU har 528 universitetslektorer og 10 amanuenser. Det var 84 førstelektorer og 765 førsteamanuenser. Og helt til topps i hvert sitt løp, var det 25 dosenter og 811 professorer. Hva vil skje med det store antallet universitetslektorer?

- Utvalget var opptatt av at det nå er mange universitetslektorer og at de må ha klare karriereløp fra dag én, men også at de representerer en betydelig ressurs, sier Arne Orvik.

I rapporten står det: «Universitetslektorkompetanse er en viktig og verdifull bestanddel ved universitetet og den kompetansen universitetslektorer har, skal både dyrkes og videreutvikles i et helhetsbilde.»

Ifølge Per Ramberg kan det hende at noen av dagens universitetslektorer ved NTNU, som er i sluttfasen av yrkeskarrieren, ikke er interessert i å gå løs på en doktorgrad. I rapporten heter det at denne gruppa må ivaretas, blant annet ved at det i lang tid framover tilbys et førstelektorprogram.

Ramberg mener det er viktig at vi også i framtida kan rekruttere dyktige fagfolk fra praksisfeltet inn i profesjonsutdanningene, og legge forholdene til rette for å bygge på en akademisk kompetanse når de er tilsatt i UH-sektoren.

- Dette er viktig for profesjonsutdanningenes relevans. Det er ikke vanlig at personer i praksisfeltet har en doktorgrad, og dersom doktorgrad blir et absolutt krav for tilsetting i UH-sektoren, vil vi svekke muligheten for å rekruttere personer fra praksisfeltet, sier han.

Hans oppfatning er at hvis en skal lykkes med å utvikle gode profesjonsutdanninger, må de være både forskningsbaserte og praksisbaserte.  

LES OGSÅ: Lærerutdanningen flytter inn i nytt bygg med 20 cellekontor

Dosenter tjener mindre

I rapporten «Dosentløpet som karrierevei» listes det opp en rekke endringer som skal heve statusen til universitetslektorer, førstelektorer og dosenter. I dag er det blant annet slik at dosenter ved NTNU i gjennomsnitt tjener mindre enn professorer (i underkant av ti prosent).  

Utvalget fastslår at dersom dosentløpet konsekvent lønnes lavere enn i tilsvarende stillingskoder i professorløpet, vil man ikke oppnå likeverd.

Utvalget har også bitt seg merke i at enkelte institusjoner ikke tillater dosenter og førstelektorer å søke på faglige toppstillinger, for eksempel stillinger som dekan. Det bør det bli slutt på.

Førstelektorer har i dag ikke rett til forskningstermin. Denne praksisen bør også endres, mener utvalget. Dessuten foreslår de at førstelektorer og dosenter også kan inngå i ordningen med merittering av undervisere, noe de ikke gjør i dag.

LES OGSÅ: - Dosenter og førstelektorer bør også belønnes for god undervisning

Ønsker debatt om rapporten

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby, som har ledet NTNU-utvalget, forteller at rapporten har vært drøftet med fagforeningene (Sesam) og ble behandlet i dekanmøtet 8. mai. På møtet i Sesam ble det ytret ønske om å få en grundig diskusjon om rapporten i organisasjonen før konklusjoner trekkes, ikke minst fordi dette er en kompleks materie.

- Det er jeg helt enig i og vi skal nå vurdere en videre framdriftsplan for denne diskusjonen, skriver hun i en e-post til Universitetsavisa.

Ida Munkeby har ledet NTNUs utvalg. (Foto: Kristoffer Furberg)

Ida Munkeby har ledet NTNUs utvalg. Foto: Kristoffer Furberg

 

(Rapporten er ennå ikke lagt ut, det er derfor ikke mulig å lenke til den).

Dosentløpet som karrierevei

Universitetslektorer, førstelektorer og dosenter har i praksis fått en lavere status enn amanuenser, førsteamanuenser og professorer. For eksempel tjener dosentene i snitt mindre enn professorene og ved enkelte institusjoner kan de ikke søke på faglige toppstillinger.

NTNU-utvalget har diskutert hva som må til for å heve statusen til dosentløpet og kommer med en rekke forslag i rapporten «Dosentløpet som karrierevei».

Mandatet til utvalget har vært:

«Utvalget skal foreslå en tydelig politikk og mål for bruk av dosentlinjen, herunder konkrete kriterier til bruk i strategisk personalplanlegging. Utvalget skal drøfte dosentlinjens rolle både med tanke på å bringe praksisfeltet inn i vitenskapsfagene og med tanke på pedagogisk utviklingsarbeid og utdanningskvalitet.

Utvalget skal videre foreslå kvalifikasjonskrav for tilsetting/opprykk til 1.lektor og dosentstillinger, jf. opprykksforskriften.

Videre skal utvalget foreslå karrieretiltak slik at dosentlinjen framstår som en reell karrierevei for vitenskapelige ansatte.

Utvalget skal samordne sitt arbeid i forhold til arbeid i nasjonale utvalg (Underdalutvalget) og ev. justering nasjonale retningslinjer mv.»

Utvalgets leder:

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby

Utvalgets medlemmer:

Prorektor for utdanning Anne Borg

Dosent Arne Orvik, Fakultet for medisin og helsevitenskap

Dosent Per Johan Ramberg, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Førsteamanuensis Detlef Blankenburg. Fakultet for ingeniørvitenskap,

Tillitsvalgt Tord Mjøsund Talmo, Forskerforbundet

Tillitsvalgt Rune Sætre, Tekna (vara Ronny Kjelsberg, NTL, har møtt på alle møter)

Student Christoffer Vikebø Nesse, Fakultet for ingeniørvitenskap

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hun vil flytte 250 mediefolk så nært NTNU som mulig

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten.

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.