Nasjonalt utvalg vil fase ut dosentløpet

Underdal-utvalget foreslår å erstatte dosentløpet med en ny stige og vil opprette en profesjons-PhD.
Røsker opp i dagens karriereveier: Dosentløpet legges ned og to nye stiger ser dagens lys. Utvalget, som er ledet av professor emeritus Arild Underdal, er nå ferdig med sin rapport (arkivbilde)
(Foto: Tor H. Monsen)

Røsker opp i dagens karriereveier: Dosentløpet legges ned og to nye stiger ser dagens lys. Utvalget, som er ledet av professor emeritus Arild Underdal, er nå ferdig med sin rapport (arkivbilde) Foto: Tor H. Monsen

Underdal-utvalget, som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet, har utredet hvordan stillingsstrukturen i akademia bør utformes. Nå foreligger rapporten «Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler». Utvalget foreslår blant annet en helt ny stige beregnet på fagansatte som understøtter forskning og undervisning.   

Stillingene i UH-sektoren skal plasseres inn i tre kategorier som alle har sin egen karrierestige: En professorstige, en forsker – lektorstige og en fagstøttestige. I tillegg til disse stigene kommer stipendiat-, postdoktor og innstegsstillinger.

Denne modellen har dermed ikke tatt hensyn til NTNU-utvalgets forslag om å putte alle de nåværende tre karriereveiene inn i et felles professorløp, men utvalget har fått gjennomslag for en profesjons-PhD.

LES OGSÅ: Foreslår en egen profesjons-PhD

Nytt trinn kalt fakultetsprofessor

Det nasjonale utvalget, som har vært ledet av Arild Underdal, mener forslaget om de tre karrierestigene ikke representerer et radikalt brudd med nåværende stillingsstruktur, men er et svar på framtidige utfordringer som institusjonene og de ansatte står overfor.

Professorstigen blir som i dag, men utvides med ett trinn kalt fakultetsprofessor. Dette trinnet skal ha faglige krav som ligger over det som kreves i dagens ordinære professorstillinger. Fakultetsprofessoren er en sterkt merittert vitenskapsperson, som har gitt solide bidrag i utviklinga av en institusjons vitenskapelige grunnlag ved å ha ledet oppbygginga av viktige forsknings- og utdanningsaktiviteter.

Forsker - lektorstigen blir foreslått etablert ved siden av professorstigen, noe som blir en helt ny konstruksjon. Denne skal omfatte både forskere og undervisere, og ansatte som både forsker og underviser. Målet er å gi disse stillingskategoriene en tydeligere karrierevei uavhengig av professorstigen. Utvalget mener at en tilleggseffekt av dette vil være å sidestille karriereveier innen forskning og utdanning.

Utvalget ser for seg tre karriereveier uten vanntette skott mellom seg. (Foto: Skjermdump fra rapporten: «Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler»)

Utvalget ser for seg tre karriereveier uten vanntette skott mellom seg. Foto: Skjermdump fra rapporten: «Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler»

 

Rom for både forskning og utdanning

Forsker - lektorstigen skal gi forskere og undervisere i sektoren flere mulige karriereveier og gi institusjonene større fleksibilitet i utnyttelsen av arbeidskraft, skriver utvalget.

Dette innebærer at dagens dosentstige fases ut siden professorstigen og forsker - lektorstigen vil dekke de behovene som i dag dekkes av dosentstillingen. Ansatte som allerede er tilsatt i dosentstigen skal velge om de vil beholde stillingsbetegnelsen.

I stedet for dagens stillingskategorier universitetslektor, førstelektor og dosent, ser utvalget for seg kategoriene lektor/forskningsassistent – førstelektor/forsker,  seniorlektor/seniorforsker og fakultetslektor/fakultetsforsker.

Den kombinerte forsker - lektorstigen kombinerer trekk fra dagens dosentstige samtidig som den inviterer inn den voksende gruppa av forskere i UH-sektoren, ifølge utvalget. Ansatte i stigen kan kombinere både forskning og utdanning, men hva som vektlegges av disse to vil avhenge av institusjonenes behov og den ansattes interesser og kompetanse.

Utvalget antar at noen institusjoner først og fremst vil bruke lektorsiden av stigen, mens andre vil bruke forskersiden.

Utvalget skriver:

«Ved å ha flere nivåer vil ansatte også kunne utvikle seg i stigen. Eksempelvis vil de tre øverste nivåene kunne gi muligheter til å ha høyere lederverv på institutt- og fakultetsnivå på lik linje med ansatte i professor-stigen. Dette vil kunne gjelde lederoppgaver både innen forskning og undervisning. Videre bør stigens fokus på ledelse i de to øverste nivåene være med å bygge en kultur for mer aktiv ledelse i hele sektoren. Stigen skal i seg selv være attraktiv nok til at ansatte utfordres gjennom hele karrieren. Samtidig gis forskere og lektorer mulighet til å delta i undervisning og forskning og kan dermed kvalifisere seg i konkurransen om stillinger i professor-stigen.»

Noen vil være ansatt som lektor i denne stigen og andre som forsker, avhengig av andelen forskningsoppgaver og andelen undervisningsoppgaver.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Sier ja til profesjons-PhD

Utdanningskravet er mastergrad for forskningsassistent/lektor. For forsker/førstelektor vil kravet være PhD eller tilsvarende, og det gjelder også for seniorlektor/seniorforsker og fakultetslektor/fakultetsforsker.

NTNUs utvalg, som har gitt ut rapporten «Dosentløpet som karrierevei», får altså gjennomslag for sitt forslag om en profesjons-PhD. Dette skjer ved at Underdal-utvalget åpner for en tredje type doktorgrad innrettet mot profesjonsfag.

Utvalget skriver:

«Den kompetansen som profesjonsrettet undervisnings- og FoU-kompetanse representerer for de tradisjonelle profesjonsutdanningene, er på tilsvarende måte viktig for å sikre høy relevans for utøvelsen av de aktuelle yrkene. Dette vil innebære en vektlegging av kobling mellom forskning, profesjonsrettet kunnskap og pedagogisk utviklingsarbeid som er rettet inn mot yrkesfeltet og den utdanningsvirksomheten som skal produsere kandidater for dette yrkesfeltet. Et slikt PhD-løp vil kunne sikre både den vitenskapelige standarden, og samtidig sikre viktig nærhet til yrkesfeltet. Dosent-stigen foreslås faset ut, og erstattet med et PhD-løp innrettet mot profesjonsfag som grunnlag for karrierevei i professor-stigen eller i FL-stigen.»

Sier nei til en B-kategori

Dosentløpet har fram til i dag vært stemoderlig behandlet. Dosenter har i snitt lavere lønn enn professorer og førstelektorer og dosenter er til dels avskåret fra å lede faglige toppstillinger og utføre enkelte oppgaver som er forbeholdt professorløpet.

Utvalget mener at dersom man sikrer at kriteriene for ansettelse og opprykk er like klare, krevende og tydelige for alle de tre løpene – den klassiske disiplingraden, den kunstneriske graden og den profesjonsrettede graden – vil det bli lettere å oppnå likeverd. Men da, mener utvalget, må de tre løpene i PhD-utdanninga klart skilles fra hverandre i sin faglige innretning.

Utvalget understreker at universitetene og høyskolene må utarbeide gode intensivordninger for forsker-lektorstigen og fagstøttestigen slik at disse blir likeverdige med professorstigen. Målet er at ansatte skal oppleve at hver stige og kategori er likeverdig når det gjelder status og mulighet til videreutvikling.

Vil ha en fagstøttestige

Underdal-utvalget understreker at det ikke skal være vanntette skott mellom de tre stigene. Kandidater kan søke seg over i en annen stilling ved åpne utlysninger. Hver stige har flere nivåer slik at det skal være mulig å rykke opp i stigen basert på fastsatte kriterier som den enkelte institusjon utarbeider.

Utvalget peker på at fagansatte utfører arbeid som understøtter forskning og utdanning og andre deler av sektorens samfunnsoppdrag. Eksempler på dette er ingeniører, teknikere, feltarkeologer, bibliotekarer og programmerere. For å understreke hvor viktig dette arbeidet er, foreslår utvalget at det opprettes en fagstøttestige.

Fagstøttestigen skal inneholde tre nivåer:

- Fagansatt 1 (lederstilling) med krav om mastergrad.

- Fagansatt 2 (seniorstilling) med krav om mastergrad.

- Fagansatt 3 (medarbeider i prosjekter ledet av andre  (mastergrad eller tilsvarende realkompetanse.

Hva stillingsbetegnelsen blir, vil variere fra fag til fag.

I tillegg til alt dette, foreslår også utvalget en spissing av postdoktorstillingen, slik at den blir en reell kvalifiseringsstilling. Grunnen er at postdoktorer først og fremst skal gjøre seg best mulig kvalifisert til en stilling i professorstigen framfor å svare ut et gitt prosjekts målsettinger. Utvalget foreslår at en postdoktor i hovedsak bør ansettes for en periode på 4 år med 24 prosent undervisning.


Underdal-utvalget

Ekspertutvalget er nå klar med sin rapport: «Stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler».

Utvalget, som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet, har  først og fremst tatt for seg to problemstillinger:

- Ivaretar dagens stillingsstruktur i tilstrekkelig grad det spektret av oppgaver som det er forventet at universiteter og høyskoler skal ivareta?

- Legger stillingsstrukturen godt nok til rette for karriereveier som gjør det attraktivt, for både norske og utenlandske statsborgere, å søke seg til norske universiteter og høyskoler – samtidig som den stimulerer den enkelte medarbeider til å engasjere seg aktivt i faglig utvikling gjennom hele karrieren.

Utvalget foreslår blant annet at dosentløpet fases ut, at en profesjons-PhD opprettes og at to nye karrierestiger etableres: en forsker - lektorstige og en fagstøttestige.

Utvalgets medlemmer har vært:

- Professor emeritus Arild Underdal, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO) og Centre for International Climate Research (CICERO) (leder)

- Forsker Herdis Hølleland, Avdeling for kulturarv og samfunn, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

- Dosent Tine Arntzen Hestbek, prodekan for utdanning, Fakultetet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

- Professor Morten Dæhlen, dekan, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO)

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»

Universiteter som foretak: Motstanden brer seg

I et opprop går Forskerforbundet ut mot Regjeringens åpning for å innføre foretaksmodellen ved landets universiteter og høgskoler. De er ikke alene om å markere motstand.