Arendalsuka:

- Ledelsesfaget en oppskrift på psykopatisk atferd

Arendal: Forskerne går i nærkamp om faglighet og ledelse. Trenger man egentlig profesjonelle ledere ved norske universiteter?

Høy temperatur og stort engasjement da Eric Nævdal, Christine Meyer, Anine Kierulf og Bjarne Foss diskuterte faglighet og ledelse i Arendal. Eva Grinde i Dagens Næringsliv var moderator.
Publisert Sist oppdatert

Det slo gnister mellom Frisch-forsker Eric Nævdal og NHH-professor og tidligere SSB-direktør Christine Meyer da DNs Eva Grinde inviterte til debatt om faglighet og ledelse ved norske universiteter. Nævdal skrev kronikken Fagfolk må lede fagfolk i Aftenposten sammen med Simen Gaure, mens Meyer ytret ønske om litt darwinisme i akademia i DN (bak betalingsmur).

Anine Kierulf og Bjarne Foss, henholdsvis fagdirektør og prorektor ved NTNU, inntok forsøksvis modererende roller i seansen som fulgte.

- Slipp Eia på dem

Nævdal viste til empiri som han hevder viser at 70 prosent av alle omorganiseringer i offentlig sektor i Norge, som er gjennomført av profesjonelle ledere, har vært mislykkede. Det bør være et tegn på at man setter igang færre endringsprosjekter, mente Frisch-forskeren. I stedet fører det til at man vil utdanne flere endringsledere.

- Harald Eia burde gjøre med ledelsesfaget som han gjorde med kjønnsforskningen. På sitt beste er det naiv statistikk. På sitt verste er det oppskrifter for hvordan man oppfører seg som psykopater, sa Nævdal.

Kraftsalven fikk Meyer til å tenne på alle plugger.

- Du vet ikke hva du snakker om. Det du beskriver er tull og tøys. Ledelse er et fag med røtter langt tilbake inn i psykologi og sosiologi. Å si at det er opplæring i psykopati er fornærmende.

Forskere må ledes

Den tidligere direktøren for Statistisk Sentralbyrå er ikke i tvil om at man må ha profesjonell ledelse i akademia. Spørsmålet er hvilken form for ledelse.

- Forskningen må skje nedenfra. Men det betyr ikke at forskerne ikke bør bli ledet, for det bør de, sa hun.

Det gjelder i særlig grad forskere som ikke er særlig produktive.

- Når det gjelder de prosjektene du beskriver som mislykkede så finner vi store variasjoner - fra det mislykkede til det delvis velfungerende, mente Meyer.

Nævdal viste også til et samarbeidsprosjekt med en NTNU-forsker som falt i fisk fordi forskerens dekan satte ned foten av strategiske årsaker. Til dette repliserte Foss at sånt skjer av og til.

- Noen ganger sier vi nei fordi vi har en endelig pott strategiske midler, og da får noen av og til avslag av slike årsaker. Det er innmari surt, jeg har opplevd det selv, men sånn er det bare.

Tar en for laget

En god leder forstår hva han leder, minnet Kierulf om.

- Når det du leder er kunnskapsproduksjon, er det en helt egen type ledelse. Du kan godt finne gode ledere som bare har fagkompetanse. Man må også forstå hva ledelse er. Men problemet er ikke at vi har for god faglig ledelse, men at vi har for lite faglighet i ledelsen, sa Kierulf.

Men når lederen bare har faglig bakgrunn, kan man fort komme opp i andre problemer.

- Det kan bli til at den som blir leder 'tar en for laget' – å være instituttleder er noe drass som går utover egen forskning, men som man får lide seg gjennom, sa Kierulf.

Uformelle strukturer indrer de unge

Foss har vært professor og fagmann i et halvt århundre. Han drømmer seg ikke tilbake til det klassiske, «Humboldtske» universitet.

- Du fant uformelle, usagte strukturer der som unge forskere ikke kom seg gjennom om de var aldri så gode.

Meyer pekte på det hun oppfatter som mange valgte lederes ulyst til å ta tak i åpenbare problemer ved egne avdelinger og institutter, fordi de vet at de skal vende tilbake dit om noen få år. Det gjelder særlig faglig ansatte som gjemmer seg bort og som ikke tar sin del av mindre populær undervisningsbyrde.

- Noen stikker seg unna til stadighet, det bør de ikke få lov til, sa hun.

Nævdal protesterte.

- Dette er et forsvinnende lite problem, at fagfolk og kolleger ikke tar sin del av byrden. Og gjør de det, kan de få sparken.

Kierulf pekte så på det eksistensielle skillet i hva en leder og en forsker streber etter.

- Det er ulike syn på verden som møtes. Ledere søker makt, det skal de, for å få gjennomført sine saker. Forskerne søkte, iallfall før tellekantjaget tok overhånd, sannhet. Det handler om hvilken drivkraft man anerkjenner i seg selv, for det man gjør. Forskere kan godt få makt gjennom kunnskapen man frambringer, men å søke makt for maktens skyld er ikke noe fagmiljøer verdsetter.

Moderator Eva Grinde spurte Meyer hva hun mente med innlegget i DN om at norsk akademia behøver mer darwinisme. NHH-professoren svarte med å vise til at ikke alle vitenskapelig ansatte egner seg som forskere hele livet, og heller ikke som undervisere.

- Vi trenger noen som gjør noe med dette, sa Meyer. Disse noen er profesjonelle ledere som ikke skal møte sine kolleger som menig forsker etter at man er ferdig med å ta 'en for laget'.

Til dette gjentok Nevdal at problemet med ikke-produserende forskere ikke lenger eksisterer i norsk akademia. Å gjøre om på ledelsesstrukturen og ansette ledere for å få bukt med et bitte lite problem er meningsløst, mente han.

Søker sannhet, ikke makt

Problemet ved norske universiteter er ikke hvordan man skal kvitte seg med udugelige forskere, men hvordan svært dugelige, unge forskerne, skal få seg jobb der.

Kierulf mener nåløyet for å få fast stilling ved et norsk universitet er blitt ekstremt trangt.

- Det fører til at det ikke er de idealistiske, kunnskapssugne forskerne som løftes fram – men de som blir eksperter i søknadsskriving.

Bjarne Foss ga uttrykk for at NTNU har funnet en fin måte å balansere disse hensynene.

NTNU har fått lov av departementet til å legge såkalte «tenure tracks» hvor man må prestere på et visst nivå innen seks år.

Behovet for profesjonalitet i akademisk ledelse mener han er åpenbart.

- Om man ser på NTNU rommer det alt fra verdensledende forskingsmiljøer som Moserne, til bred utdanning av sykepleier og lærere. Det kreves litt av ledere for å lede en slik virksomhet, minnet han forsamlingen om.