- Foretaksmodellen blir ikke noe av

Bør universitetene bli foretak? Spørsmålet dukket opp i flere debatter under Arendalsuka. Både da Dagens Næringsliv og Forskerforbundet/NSO blåste til debatt kom spørsmålet på bordet. Selv om minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, ved alle anledninger er nøye med å si at ordet «foretaksmodell» ikke nevnes i utredningsarbeidet i Mulighetsstudien som et utvalg nedsatt av departementet skal legge fram mot slutten av året.

Foretaksmodellen vil bety at universiteter og statlige høyskoler får en klarere uttalt formelt uavhengig status. Det skjer ved at de går fra å være deler av statsforvaltningen til å bli selvstendige juridiske enheter.

LES OGSÅ Opprop mot foretaksmodell

LES OGSÅ Slik vil universitetene bli påvirket av å bli foretak

Motstanden mot modellen har vært bred og sterk. Jusprofessorene Malcolm Langford og Hans Petter Graver ved UiO tok sammen med jurist Anine Kierulf initiativtakere til underskriftskampanje mot modellen. Kampanjen hadde på forsommeren hadde samlet om lag 3000 underskrifter. Også Forskerforbundet og NTL har gått ut mot forslaget.

Bør få si opp professorer uten innblanding fra KD

Under debatten Forskerforbundet og Norsk Studentorganisasjon arrangerte om forskning og høyere utdanning gjorde fagstatsråden imidlertid nok et forsøk på å løfte fram ideen om foretak for universitetene.

- Bør det være sånn at en statsråd blir ankeinstans når et universitet sier opp en professor, spurte hun tilhørerne.

Statsråd Iselin Nybø besvarte selv sitt eget, retoriske spørsmål med et prøvende nei. Friheten til å si opp vitenskapelige ansatte bør få ligge hos institusjonen.

- Foretak gir ikke mer akademisk frihet

Vil innføring av forvaltningsmodell gi økt akademisk frihet? Statsrådens argumentasjon gikk i den retningen. Dette reagerte Marit Arnstad på.

- Det er ikke riktig at foretak gir mer akademisk frihet, sa hun under møtet.

Norge skårer høyt på akademisk frihet på internasjonale undersøkelser. Det er imidlertid særlig tre områder som trekker ned, ifølge senterpartipolitikeren: At vi ikke krever inn skolepenger samt at institusjonene ikke får lov til å selge bygninger eller ta opp lån. Om universitetene blir foretak vil det åpnes for dette.

Men Arnstad mener disse tre «frihetene» ikke har noe med akademisk frihet å gjøre. Derfor blir det feil å trekke inn akademisk frihet i debatten om foretaksmodellen.

Til Universitetsavisa utdyper hun synspunktet slik:

- Jeg vil ikke innføre noen form for akademisk frihet som gir lov til å kreve inn skolepenger. Derfor synes jeg hele debatten om foretak er helt unødvendig. Da synes jeg også at å bruke tid og penger til å lage en slik mulighetsstudie er dårlig ressursbruk.

Bør ikke få ta opp lån

Arnstad, som er tidligere leder for NTNUs styre, synes ikke universitetene skal få adgang til å ta opp lån.

- Når det gjelder å selge egen bygningsmasse mener jeg det bør bli en helt annen dialog mellom institusjon og departement enn hva har vært tilfelle de siste årene. Det må man kunne få til uten å endre hele organisasjonsformen.

- Hvorfor tror du regjeringen fremdeles holder muligheten for foretaksmodellen levende, i og med denne mulighetsstudien?

- Regjeringen gikk så hardt ut i Jeløya-erklæringen, at de føler de må følge opp litt. Men jeg tror de allerede nå ser at situasjonen i Stortinget er slik at de neppe får flertall for et slikt forslag.

- Så hva sier ditt politiske instinkt?

- Mitt politiske instinkt sier at sier at dette kommer ikke flertallet i Stortinget til å gå inn for.

- Du kan gjerne få spekulere

Når vi ber Nybø kommentere Arnstads vurdering at dette ikke kommer til å gå gjennom i Stortinget, svarer hun med å vise til at gruppen som arbeider med mulighetsstudien har fått et mandat hvor ordet «foretak» er utelatt.

- Dette har vi gjort bevisst, nettopp for å hindre at debatten handler utelukkende om det. Jeg mener fortsatt foretak er naturlig å vurdere, men en slik mulighetsstudie må ikke bare handle om det, og jeg opplever at sektoren bare har diskutert dette med foretak.

- Men har ikke dere, ved bevisst å utelate f-ordet, nettopp bidratt til at det bare er dette alle snakker om?

- Din jobb er å spekulere, det kan du godt holde på med, men min jobb er å lage et mandat, så må gruppen få jobbe med det fram til jul.

- Men igjen – hvorfor kan du ikke bare legge ballen død her og nå, ved å si at 'foretak skal vi ikke ha'?

- Fordi vi har en mulighetsstudie, og en gruppe som må få tid til å gjøre jobben sin.

- Skummelt å ta opp lån

Jusprofessor ved UiO, Hans Petter Graver, deltok på en debatt i regi av Dagens Næringsliv om foretaksmodellen tidligere i uka. Heller ikke Graver har særlig tro på at det blir noen realitet av foretaksmodellen.

- Utviklingen vi har sett sent i vår og på forsommeren har vært beroligende, sammenliknet med hva vi så i regjeringserklæringen. Grunnen til at jeg fortsatt er avventende er den internasjonale trenden i land som Finland, Danmark og Storbritannia, som går i en slik retning, sier Graver til Universitetsavisa.

Graver mener, i likhet med Arnstad, at argumentet om at å gjøre universitetene om til foretak gir mer akademisk frihet, er feil.

- Foretaksmodellen gjør universitetene mer markedstilpassede. Men man skal passe seg. Med dagens lave rente kan det være fristende også for universiteter å låne penger. Men det kan komme hardere tider, og man kan fort finne at banken er en tøffere forhandlingspartner enn Kunnskapsdepartementet, sa Graver under debatten.