- NTNU umoden når det gjelder etikk

Hvordan navigerer NTNU i et etisk farvann hvor farene for grunnstøting øker? Kan man samarbeide med tvilsomme nasjoner, eller med bedrifter som foretar seg tvilsomme saker? Og hva med forskeretikken?

Høstens første styremøte ble arrangert i Ålesund, og ble innledet med en halv dags etikkseminar, hvor blant annet filosofiprofessor Bjørn Myskja var invitert til å rydde ting litt på plass. Etter seminaret ble det gruppearbeid, hvor styremedlemmer, rektorat og dekaner deltok.

Under onsdagens styremøte fikk forsamlingen seg forelagt Rektors notat om NTNU og etikken.

Eksternt styremedlem Nils Kristian Nakstad tok ordet etter prorektor Bjarne Foss' presentasjon. Nakstad berømmet NTNU-ledelsen for å ta tak i dette ved å legge fram notatet for styret, samt å arrangere en egen sesjon under styreseminaret.

Det var et men.

Etisk refleksjon dårlig integrert

- Etter at Bjørn Myskja hadde holdt et meget bra fagliginnlegg om etikk og ulike perspektiver knyttet til arbeidet med etikk i hverdagen, etterlot diskusjonen etterpå et inntrykk av NTNU som en umoden organisasjon på dette området, sa Nakstad under styremøtet.

Han ga tre grunner for sitt synspunkt.

- For det første var ordvekslingen etterpå preget av en uklar bruke av de begreper og perspektiver som Myskja introduserte. Det etterlater et inntrykk av at etisk refleksjon og begrunnelse ikke er en integrert del av de daglige prosessene og beslutningene i rollen som ledere.

Nakstads andre poeng er at NTNU-erne som deltok i diskusjonen etterpå reagerte med å peke på undervisningstilbudet til studentene.

- Vi må begynne med studentene, sa folk. Nei, vi må ikke det. Vi må begynne med oss selv, som styremedlemmer, som ledere og veiledere. Med fagfolkene. Det er der vi skal begynne.

Nakstads tredje innvending handler om forskningsetisk utvalg og de rutinene de legger til grunn.

- Det er ikke betryggende at nærmeste leder står alene som adresse for uheldige hendelser. Vi må senke barrierene for varsling og sørge for en velfungerende, trygg og godt kjent varslingsrutine som også fanger opp eventuelle opplevde avvik på dette området, sa styremedlem Nakstad, som i det daglige er administrerende direktør i Enova.

- NTNU ikke umoden

Rektor Gunnar Bovim tok skarp avstand fra Nakstads situasjonsbeskrivelse da han tok ordet for å oppsummere debatten.

- Jeg er veldig uenig i dette. NTNU skal ikke ha på seg at det er en umoden organisasjon. Det må ikke bli sittende igjen etter denne diskusjonen, sa Bovim.

NTNU-rektoren berømmet de som hadde jobbet med etikknotatet.

- Det gjøres mye godt arbeid her ute i organisasjonen, sa Bovim.

Nakstad tok ordet etter Bovims sluttkommentar og repliserte at det gjøres det sikkert, men at man likevel sliter med å få etisk tenkning integrert i det daglige arbeidet.

Internasjonal handlingsplan uten etikk

- Det er for eksempel symptomatisk at på vårt neste punkt på dagsordenen, NTNUs internasjonale handlingsplan, hvori opptatt blant annet samarbeid med virksomheter rundt om i verden, er ikke etikk nevnt med et ord, sa Nils Kristian Nakstad.

I debatten som fulgte på møtepunktet internasjonalisering benyttet Nina Refseth, også hun eksternt styremedlem, anledningen til å si seg enig med Nakstad:

- Når vi diskuterer samarbeid i utlandet skal selvsagt etikk være på dagsordenen, sa hun.

Bovim nikket til dette.

- Vi vurderer om temaet for kommende ledermøte på Oppdal skal være NTNU som internasjonalt universitet. Her vil etikk i problematikken omkring internasjonalt samarbeid definitivt høre med, sa Gunnar Bovim.

- Vi skal høre på ham

Filosofiprofessor Myskja sier til Universitetsavisa at han ikke kan gå god for Enova-direktørens beskrivelse av NTNU som en umoden institusjon hva etikk angår.

- Fra mitt perspektiv er ikke det et fruktbart begrep. Men Nakstad er selv leder for en organisasjon, han har en praktisk, institusjonell innfallsvinkel. Vi skal høre på hva han sier, mener Myskja.

Under foredraget for NTNUs ledere gjorde Myskja rede for de ulike nivåene i etisk tenkning. På nivå én finner man «hard law» - lovverket, jussen. Områder som gen- og bioteknologi reguleres her, arbeidsmiljøloven finnes på dette nivået, og mer til.

- Dette er lovverk, men et normativt sådan, sier filosofiprofessoren.

På neste nivå finner vi «soft law» - retningslinjer, profesjonsetikk, internjustis. Pressens værvarsomplakat faller innenfor dette nivået.

- Disse retningslinjene henter tyngde fra den frivillige underleggelsen profesjonsutøvere gir. Om man bryter med normverket her blir man ikke straffet, i det minste i juridisk forstand, men man risikerer prestisjetap.

Moral er ikke subjektiv

På det øverste nivået finner vi det som er viktigst når etikk skal allmenngjøres, for eksempel i en organisasjon, sier Myskja.

- Her snakker vi om individuell moral. Den er ikke subjektiv. Det er ikke som å være uenig om noe smaker godt, men om rett og galt.

Myskja brukte som eksempel diskusjonen for et par år tilbake om det var riktig for NTNU å vurdere å bidra med petroleumsforskning på palestinsk territorium i Israel. Bovim argumenterte med at han følger norsk lov, og NTNU ikke driver utenrikspolitikk. Mens andre viste til forskeres rett og plikt til å vurdere etikken i all sin forskning.

Et grunnleggende poeng er nettopp at når spørsmålet er om noe er etisk riktig og bra, holder det ikke å vise til at man overholder loven. Da er man på nivå 1. Ikke på nivå 3.

Regelrytteri framfor moral

Når temaet er utvikling av ny teknologi eller institusjonelt samarbeid, er gjerne alle tre nivåene involvert, forklarer Myskja – både lovverk, retningslinjer og individuell moral.

- Jeg vil advare mot at etikkfeltet blir for regelstyrt, sier Bjørn Myskja.

For det er slik at regler kan læres mens etisk refleksjon må oppøves i praksis

- En formalisert, regelorientert etikk øker risikoen for «smutthull» i moralen, ved at man henviser til at regler er fulgt for å unngå ansvar.